I RAMPELYSET

Saera Khan vil bli husket som en løvetann

Saera Khan gjorde kometkarriere i Arbeiderpartiet, trådte feil og ble meid ned av en samlet norsk presse. Derfor kommer hun aldri til å glemme avslutningstalen fra Jens Stoltenberg.

Tekst
Cato Gjertsen
Foto
Siv Dolmen

Fram til høsten 2008 kunne det virke som om Saera Khan var usårlig i politikken. Arbeiderpartikvinnen fra Grünerløkka var landets mest profilerte politiker med innvandringsbakgrunn. Hun var også en type folkevalgt som partifeller, politiske motstandere og velgere mente mye om.

– Sånn har jeg alltid vært. Helt fra jeg meldte meg inn i AUF som 16-åring. Da, som nå, var jeg brennende opptatt av likestilling, integrering og tvangsekteskap. Det er så viktige temaer at man er nødt til å være tydelig. Det spesielle med meg er at jeg hadde to innvandrerforeldre og at jeg aldri har kledd meg som en grå mus. Da skiller du deg raskt ut.

Friskt pust

Måten Khan skilte seg ut på, gjennom hudfarge, politisk budskap og form, gjorde at hun ble lagt merke til. Første gangen var ved kommunevalget i 1999, der Khan som 20-åring ble ført opp som listefyll for Oslo Arbeiderparti. Såpass mange hadde imidlertid bitt seg merke i ungjenta som var et friskt pust blant en skokk med aldrende partiveteraner, at hun ble kumulert inn på en plass i Rådhuset. Siden gjentok historien seg; først ved at hun ble løftet fram av blant annet Jens Stoltenberg til en plass i Arbeiderpartiets sentralstyre, og siden ved å bli en del av Oslo-benken på Stortinget. Der befestet hun posisjonen sin som en forkjemper for kvinners rettigheter og integrering.

Oppturen fortsatte

Om det var fra talerstolen på dagtid eller i debattprogrammer på kvelden, så snakket Khan i klare ordelag. Mange i Arbeiderpartiet var takknemlige for at de hadde fått en folkevalgt som snakket om rettigheter og plikter for innvandrere, uten å pakke budskapet inn i ulne begrep og vendinger. Men det fantes også motstandere som syntes hun var for bastant, og forfektet et syn som de mente hørte hjemme i FrP.

saera4

Foto: Siv Dolmen

Likevel; motstanden var ikke på langt nær sterk nok til å stagge Khans opptur, som bare fortsatte og fortsatte. Både blant partikolleger og politiske journalister ble det etter hvert snakket om at Khan var en naturlig statsrådskandidat. Så ingen stusset da hun ble nominert som sikker kandidat forut for stortingsvalget i 2009. Arbeiderpartiet skulle bare vinne valget, noe det aldri hersket reell tvil om at partiet kom til å gjøre.

 

Sakene jeg frontet handlet om grov urettferdighet blant befolkningsgrupper som står svakt. Det irriterte meg derfor kraftig at jeg hadde tillat meg selv å gjøre en slik feilvurdering i privatlivet.

Saera Kahn

 

 

Spåkonesaken snudde alt opp-ned

Men så smalt spåkonesaken. Plutselig ble virkeligheten snudd opp-ned. Khan hadde ringt spåkoner på teletorg for store summer. Mediene begynte å jage i flokk, og i et mislykket forsøk på å riste dem av seg, lot hun være å legge alle kortene på bordet.

– Det ble så mye støy at jeg valgte å trekke meg fra nominasjonen. Tiden som fulgte ble tung. Jeg ble sykemeldt i noen måneder og var langt nede.

Khan forteller at det var mange følelser som sleit i henne. Sterkest var følelsen av svik. Å ha sveket partikolleger, venner og familie. Og aller mest seg selv.

– Jeg var en politiker som ble lyttet til. Sakene jeg frontet handlet om grov urettferdighet blant befolkningsgrupper som står svakt. Det irriterte meg derfor kraftig at jeg hadde tillat meg selv å gjøre en slik feilvurdering i privatlivet, og dermed spilt meg ut over den politiske sidelinjen.

Plutselig fikk jeg mange klapp på skulderen igjen. Folk som hadde vendt seg vekk da jeg var fritt vilt, var nå fulle av smil og lovord.

Saera Kahn
Løftet blikket

Selv om fallet var høyt, følte Khan at hun raskt fant oppskriften for hvordan hun skulle reise seg opp igjen. For henne handlet det om ikke å la feiltrinnet få definere henne som person. At hun tok innover seg hva hun hadde gjort galt, forsto hvorfor det var galt, men så løftet blikket framover igjen. Khan føler derfor at evnen til å sortere sak og støy, gjorde at come-backet hennes på den politiske arenaen kom raskere enn mange hadde forventet.

– Du kan si at jeg fikk en uventet gavepakke i fanget. Den gjorde at jeg følte jeg var nødt til å riste av meg det som var igjen av selvmedlidenhet, og bidra til å skape politikk.

Talte statsråden midt imot

Episoden hun sikter til var da daværende justisminister Knut A. Storberget gikk inn for å fjerne hijabforbudet i politiet. Det viste seg raskt at han manglet tilstrekkelig politisk dekning for forslaget, og temperaturen i debatten steg med mange hakk. Ikke overraskende, så var Khan en av de kraftigste røstene som talte statsråden midt imot. Forbudet ble stående, og saken ble avløst av en ny sak, om vold blant innvandrere, der Khan på nytt markerte seg.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

– Plutselig fikk jeg mange klapp på skulderen igjen. Folk som hadde vendt seg vekk da jeg var fritt vilt, var nå fulle av smil og lovord. De så at jeg utgjorde en forskjell og følte det som trygt å støtte meg.
Khan trekker pusten og blir stille i to sekunder.

saera2

Foto: Siv Dolmen

– Det lærte jeg mye av. At du ikke bør forvente at mennesker du tror vil stille opp for deg når du driter deg ut, faktisk gjør det. Det har gjort meg til en mer forsiktig person i dag. Jeg kaster meg gjerne ut i noe nytt, men ikke like raskt som før, og jeg slipper ikke lenger så lett mennesker inn på meg. Alt i alt tror jeg det gjør meg til et bedre menneske. Feil er ikke noe som reduserer deg som person. Tvert imot: Det gir deg mer innsikt og flere bein å stå på.

Verdig avslutning

Khan sier hennes siste år på Stortinget ble bedre enn forventet. Igjen bidro hun aktivt i samfunnsdebatten, og hun merket at hun utgjorde en forskjell. Et lite plaster på såret var det dessuten at både kjentfolk og fremmede kom bort til henne og sa at hun aldri burde ha trukket seg fra nominasjonsprosessen. Khan følte også at Jens Stoltenbergs avslutningstale til henne ble en verdig avslutning på karrieren som rikspolitiker.

– Han sa blant annet at jeg vil bli husket fordi jeg er en løvetann. Løvetannen er jo verdens sterkeste blomst. Den tåler motgang, vokser opp gjennom asfalt og har evnen til å dukke opp på de fleste steder. Jeg har alltid passet meg for å vise for mye følelser i offentligheten, men der og da ga jeg blaffen i blitslamper og tv-kameraer, og lot tårene trille fritt.

En ny hverdag

Khan vendte riktignok tilbake til Oslo-politikken. Der ble hun i et drøyt år, men kjente at hun var klar for nye utfordringer. Hun hadde viet halve livet sitt til politikken og ville gjøre noe helt annet. At resultatet ble en MBA i ledelse, økonomi og innovasjon, handlet om at hun vil jobbe med forretningsutvikling, og særlig innen nyskapende teknologi.

Studiene brakte henne til blant annet Berkeley og Silicon Valley. Forretningskulturen som møtte henne i California, med masse rom for nytenkning og risikovillighet, men mindre plass til janteloven, traff Khan midt i hjertet.

– Jeg tror mange norske ledere har noe å lære der. Om å dosere riktige mengder struktur og innovasjon inn i egen kultur, og å tørre og stå for det man mener. Politikken har lært meg et og annet om disse temaene. I tillegg har jeg også en viss erfaring som kommunikator. Jeg mener at denne kompetansen lar seg overføre til næringslivet, og akkurat nå ser jeg derfor på ulike jobbalternativer.

Har mer å bidra med

Fram til Khan bestemmer seg for et nytt, fast virke, jobber hun som gjesteforeleser ved BI og er involvert i styrearbeid. Men hvis framtiden hennes kommer til å handle om innovasjon, strategisk ledelse og forretningsutvikling, føler 35-åringen at hun på noe vis har sviktet den 16 år gamle versjonen av seg selv, som hadde som eneste mål å bedre livene for andre innvandrerbarn?

– Nei, på ingen måte. Det gjenstår masse ugjort arbeid. Jeg vet også at jeg i framtiden kommer til å jobbe med disse temaene igjen. Når det skjer, vil jeg i enda større grad enn tidligere kjempe for muslimske kvinners seksuelle frigjøring. Men jeg tror kanskje at det blir på en mer internasjonal arena enn tidligere. Jeg føler at jeg har mer å bidra med der, sier Kahn.

 

3 kjappe


En leder du gjerne skulle byttet jobb med

Bill Gates. Han er innovativ, med en skarp businessteft. Den kombinerer han med et oppriktig samfunnsengasjement. Det å skape noe nytt, samtidig som du er raus med mennesker med få ressurser, fremstår som veldig givende og meningsfullt.

En bransje du gjerne skulle jobbet i:

Jeg har lyst til å jobbe med nyskaping og forretningsutvikling. Dette er temaene jeg fordypet meg i gjennom studiene i USA. Jeg er kjempemotivert og sulten på å utforske den retningen videre.

En egenskap du gjerne skulle vært foruten:

Jeg skulle gjerne vært flinkere til å kjede meg. Jeg blir rastløs hvis jeg har en dag uten konkrete planer. Da lager jeg noen gjøremål, heller enn å slappe helt av.

Publisert i Karriere