Illustrasjon
OFFENTLIGE YTRINGER

Det er viktig å huske at ytringsfrihet gir ytringsansvar

Man vil alltid kunne bli assosiert med bedriften man jobber for når man uttrykker seg offentlig. Så hvor går grensen?, spør Lene Ljødal.

Tekst
Lene Ljødal
Foto
iStock (illustrasjon)

46 prosent av Ledernes medlemmer synes det har blitt et mer autoritært arbeidsliv. Det kommer stadig nye kontroll- og målingstiltak på norske arbeidsplasser, noe som gjør at arbeidstakere føler seg mer og mer overvåket av arbeidsgiver.

Etter 10 år med Facebook, tror fortsatt mange at det de legger ut på sin Facebookprofil er privat, selv om det som legges ut ligger helt åpent for alle – med mindre man har satt på innstillinger som tilsier noe annet. På Twitter skriver man at «man twitrer for egen regning» og på Instagram bruker man uendelig med hashtagger/emneknagger som gjør bildene mer synlige for andre. Mange tror de kan fraskrive seg ansvar ved for eksempel å forsikre at de «twitrer for egen regning og som privatperson». Slik er det ikke. Selv om man gjerne skulle ønske og tro det, vil man alltid kunne bli assosiert med bedriften man jobber for.

 

De siste årene har man flere ganger hørt om folk som ikke har fått jobben eller fått sparken fra eksisterende jobb som følge av ting de har sagt eller bilder de har på sosiale medier.

Hva gjør man?

Ifølge Norsk Ledelsesbarometer mener 25,22 prosent av Ledernes medlemmer at ansatte bør få delta i offentlig debatt, og kunne fremsette kritiske merknader til egen arbeidsgiver. Dersom man oppdager noe om en kollega eller en ansatt på sosiale medier, som kan ha alvorlige konsekvenser for personens arbeid og for bedriften, skal man overse det fordi Facebook er «en privat» kanal eller at man «twitrer for egen regning»?

De siste årene har man flere ganger hørt om folk som ikke har fått jobben eller fått sparken fra eksisterende jobb som følge av ting de har sagt eller bilder de har på sosiale medier. At arbeidsgiveren eller rekrutteringsbyråer «googler» potensielle arbeidstakere er ikke noe nytt, og nettopp derfor bør man være klar over hva som kommer opp når man bruker denne søkefunksjonen. Dersom du stenger kontoen din helt, kan også det virke merkelig. Her kan eksisterende og fremtidige arbeidsgivere og andre stille seg spørsmålet: «hva er det du skjuler?».

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

I tråd med at mange bruker sosiale medier både privat og i forbindelse med jobb, har flere arbeidsplasser begynt å lage retningslinjer for sosiale medier. For eksempel kan arbeidsgiver på forhånd av en ansettelse klargjøre hva arbeidstageren kan uttale seg om, og ikke. Men hvor går grensen for hva arbeidsgiver kan si at du som arbeidstaker kan og ikke kan si på din egen Facebookprofil? Hvor er det greit at arbeidsgiver griper inn, og hvor er det greit at arbeidstaker griper inn?

Alle har et kommunikasjonsansvar

I debatten om ytringsfrihet kommer man ofte inn på ytringsansvar. Ytringsansvar innebærer at viktige spørsmål skal tas opp til debatt og ikke feies under teppet. De skal belyses godt, fra flere ulike sider, ut fra idealet om at de viktigste, relevante argumenter skal legges frem. Dette betyr i de fleste tilfeller at debatter bør utvides, ikke begrenses, og at stemmer som har vanskelig for å komme til orde, løftes frem. Det er ikke bare kommunikasjonsrådgivere som har et kommunikasjonsansvar. Med ytringsfrihet følger også ytringsansvar. De to følger hverandre. Et interessant funn fra ledelsesbarometeret viser at 31 prosent av Ledernes medlemmer sier at de har opplevd kritikkverdige forhold uten å melde fra. 60 prosent av disse oppgir at «de var redd det kunne få konsekvenser for deres arbeidsforhold », som en viktig grunn.

I mange kritiske situasjoner er det ofte vanskelig å skille hva som er lojalitet ovenfor arbeidsgiver og hva som er lydighet.

Større krav til lojalitet

Bedrifter belønner lydighet, noe som går utover viljen til å si ifra når noe er galt. I mange kritiske situasjoner er det ofte vanskelig å skille hva som er lojalitet ovenfor arbeidsgiver og hva som er lydighet. 61 prosent av respondentene i Norsk Ledelsesbarometer sier seg helt eller delvis enig i at «øverste ledelse stadig stiller større krav til lojalitet», samtidig sier hele 30 prosent at «kritikk ses som uttrykk for illojalitet i deres virksomhet».

Å varsle eller melde fra viser at man har integritet, men ifølge dagens regelverk er det også en plikt at man skal melde fra. Ikke en rettighet. Ytringsfrihet er nødvendig for å få samfunnet til å fungere og utvikle seg i best mulig retning. Det gir oss som har denne friheten også et ansvar: Hvis du ser noe kritikkverdig, kritiser det.

Publisert i Meninger