For enkelt å være useriøs

Om mangel på yrkesfagarbeidere, konkurranse og arbeidslivskriminalitet i byggenæringen.

Tekst
Frank Ivar Andersen
Foto
istock

Yrkesutdanningens kullseilas skyldes generelle samfunnsholdninger og svikt hos politikere over flere tiår. For byggenæringen er det også et tilleggselement at den har blitt internasjonalisert med et betydelig innslag av innleid arbeidskraft og underleverandører uten tilstrekkelig fagkompetanse.

Svekket konkurranseposisjon

I det private rehabiliteringsmarkedet er nå aktører som baserer seg på skatte- og avgiftsunndragelser og annen kriminalitet, den største aktøren. Ola og Kari blunker ikke når de kjøper svarte tjenester, og risikoen for å bli straffet er tilnærmet fraværende. Resultatet er at bedrifter med egne ansatte yrkesfagarbeidere har fått kraftig svekket sin konkurranseposisjon. Ikke fordi de er dårlige eller mindre effektive, men fordi de har egne ansatte fagarbeidere og lærlinger, og ikke minst, følger lover og regler samt betaler de skatter og avgifter myndighetene har pålagt dem.

Et annet element oppe i dette er byggereglene. I ROT-markedet er et betydelig volum bygningsarbeider ikke søknadspliktige og dermed er det fritt frem for aktører uten kompetanse. Byggmesterforbundet har foreslått en enkel og helautomatisert registreringsordning på deler av dette markedet, men myndighetene har ikke vist interesse, selv om nåværende rammebetingelser er «designet» for de som jukser og bygger feil.

 

Resultatet er at bedrifter med egne ansatte yrkesfagarbeidere har fått kraftig svekket sin konkurranse-posisjon.

Frank Ivar Andersen

 

Byggeplassene fylles av ufaglært arbeidskraft

For de bygningsarbeider som er søknadspliktige utløser dette kompetansekrav ovenfor de som prosjekterer og utfører. På tross av dette fylles byggeplassene opp av ufaglært arbeidskraft og det er tilnærmet fravær av fysisk tilsyn. Det fokuseres isteden på papirkontroll som i liten grad forteller historien om det som faktisk foregår. For å sikre byggkvalitet og markedstilgangen for bedrifter, norske som utenlandske, med egne ansatte og lærlinger må man være villig til å bruke handlingsrommet i byggereglene. Det var derfor en stor skuffelse når regjeringen med virkning fra 1. januar endret byggesaksforskriften, uten å benytte mulighetene til å sikre byggkvaliteten bedre.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Som oppdragsgiver har det offentlige selv bidratt til den negative utviklingen i næringen. Mange av deres kontraktspartnere på leverandørsiden produserer lite eller ingenting i egenregi og leverer med innleide eller underleverandører som i stor grad stiller opp med såkalte «hjelpearbeidere». En betydelig del av den kriminaliteten som avsløres foregår på byggeplasser hvor stat, fylkeskommuner og kommuner er oppdragsgivere. Forskjellene i anbudene mellom bedrifter med egne ansatte og de som driver «en annen idrett» er ofte knyttet til omgåelse av regelverk, skatter og avgifter. Når ting er for godt til å være sant – er det som regel ikke sant, men kontrakter inngås uansett.

På rett vei – men ikke langt nok

Myndighetene er på rett vei når de foreslår færre ledd i leverandørkjeden og skjerpet lærlingeklausul, men går ikke langt nok. Det vil fortsatt være slik at leverandøren til det offentlige ikke selv trenger å besitte produksjonsressurser på noen av de arbeidsområder som er med i leveransen. Det er vanskelig å se, at det uten å etablere en krevende innkjøpsprosess og et betydelig byråkrati med omfattende kontroll fra byggherresiden i gjennomføringsperioden, er mulig å komme utenom et regelverk hvor det kreves kompetanse og produksjonsressurser i leverandørens foretak.

Truslene ligger ikke i om aktører og ansatte er norske eller utenlandske, men om man følger samme regelverk og det er fair konkurranse. Det er fortsatt for enkelt å være useriøs og de useriøse vinner markedet.

Publisert i Meninger