Lederstil

Hva vil du egentlig oppnå som leder?

Hva du ønsker å oppnå som leder, gjenspeiles ofte i hva slags type lederstil du har. Derfor kan det kanskje være nyttig å studere Donald Trump.

Tekst
Lise Tønsberg Vangerud
Foto
NTB Scanpix

«USAs president Donald Trump har blitt kjent for sine stadige avbrytelser og manglende vilje til å lytte til andre. Han er en mester i å omgå kritiske spørsmål. Trump unngår helst å innrømme at han har gjort eller sagt noe feil. Han viser sjelden medfølelse med andre, og kommer ofte med svært nedsettende karakteristikker av andre. Mange av disse egenskapene er sammen med lederstilen hans, velkjente tegn på narsissismen han ofte blir anklaget for, og som er utbredt blant ledere.» Det skriver BI-professor Linda Lai i et innlegg i Dagens Næringsliv. Hun er ikke den eneste som har ment noe om lederstilen til USAs president. Allerede har professorer og fagfolk over hele verden rukket å mene noe om lederstilen hans.

Hva kan du lære av Trump?

Det finnes mengder av litteratur som sier hvordan man effektivt kan styre kompliserte organisasjoner, og kjerneprinsippene har ført til at mange ledere har lykkes. Det skriver professor Jeffrey T. Polzer, professor i HR på Harvard Business School i et innlegg i The New York Times. Og han omtaler det som sunn fornuft å få med seg talentfulle personer på laget, som kan andre ting enn du selv kan, for å oppnå best mulige resultater.

 

 

Det krever åpenhet å bli utfordret, og litt selvbevissthet og ydmykhet å erkjenne at det er områder hvor andre mennesker vet og kan mer enn deg selv.

Jeffrey T. Polzer, professor i HR på Harvard Business School

 

 

– Det krever åpenhet å bli utfordret, og litt selvbevissthet og ydmykhet å erkjenne at det er områder hvor andre mennesker vet og kan mer enn deg selv. Personer på det øverste nivået tar beslutningen, men det bør gjøres basert på fakta og kompetanse som er nødvendig for å ta en god beslutning. Mr. Trump har allerede krenket flere av disse kjerneprinsippene, mener professoren.

Ifølge Linda Lai lykkes mange narsissistiske ledere fordi de klarer å kanalisere sin energi og «egodrive» til å skape gode og innovative løsninger for andre. Eller skape et inntrykk av at de gjør det.

– På den måten oppnår de selv også den beundringen de mest av alt ønsker seg, skriver hun.

Lai mener Trump mangler relevante kunnskaper på mange områder, og at logikk og saklighet ikke er hans sterkeste side. Retningen er også utydelig og inkonsekvent, og hun mener motivasjonen for at han ville bli president er uklar. Lai stiller derfor spørsmål ved hva han egentlig ønsker å oppnå som leder for hele USA. Utover å få enda mer status og makt selv.

– Det samme spørsmålet bør vi stille alle andre ledere som vil være ledere: Hva ønsker de egentlig å oppnå som leder? Og hva har de gode eller dårlige forutsetninger for å oppnå? spør Lai.

Ikke gå glipp av flere nyheter om ledelsesfaget!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Tre typiske ledere

For hvordan lederen oppfører seg er uten tvil med å påvirke hvordan de ansatte har det på jobben. I Faktabok om arbeidsmiljø- og helse sier 246 000 sysselsatte at de opplever lite støttende lederskap på jobben. Lite støttende lederskap er mest utbredt blant yrkesaktive med lavere utdanning. Og det er ikke bare på det psykologiske planet det kan oppleves ubehagelig. Studier utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at såkalt bemyndigende ledelse, altså hvorvidt ledere oppmuntrer til og gir muligheten til å delta i viktige beslutninger, blant annet gir mindre risiko for nakke- og ryggplager, psykiske plager, angst og depresjon. Ledere kan også påvirke ansattes helse på en mer direkte måte. De kan motivere og inspirere, men de kan også trakassere og sabotere.

 

 

­

En leder kan vise både positive og negative aspekter av ledelse, og en og samme leder kan oppleves ulikt på tvers av situasjoner, over tid og av forskjellige underordnede.

Morten Birkeland Nielsen, forsker i Statens arbeidsmiljøinstitutt

 

 

– Dette gjelder selvsagt for alle medarbeidere, men det kan naturligvis ramme spesielt hardt når det komme fra personer med større makt i organisasjonen enn en selv, skriver forsker Morten Birkeland Nielsen og seniorrrådgiver Cecilie Aagestad på stami.no.

De beskriver tre typiske ledelsesformer, og hvordan det kan gi utslag for hvordan folk trives på jobben.

Konstruktiv ledelse: En leder som både ivaretar og utvikler medarbeiderne, og som arbeider for bedriftens mål og medarbeidernes individuelle behov.

Laissez-fair-ledelse: Såkalt «la det skure og gå-ledelse», hvor lederen hverken er opptatt av mennesker eller oppgaver. Her trekker lederen seg typisk ut av alle situasjoner, og gir de ansatte frihet ved strengt tatt ikke å bidra med noen form for styring.

En tyrannisk leder: En leder som er direkte destruktiv i forhold til medarbeiderne. Denne lederen oppnår resultater på bekostning av sine medarbeidere, og tar gjerne æren for de ansattes innsats. Slike ledere ydmyker de ansatte, og kommer ofte med urettmessige anklager og bagatelliserer ansattes initiativ. De er også tilbøyelige til å manipulere sine underordnede.

– Det er ikke slik at konstruktive og destruktive ledelsesformer er motpoler, at god ledelse utelukker dårlig ledelse og vise versa. En leder kan vise både positive og negative aspekter av ledelse, og en og samme leder kan oppleves ulikt på tvers av situasjoner, over tid og av forskjellige underordnede, sier Birkeland Nielsen.

 

 

Publisert i Ledelse, Trygt arbeidsliv