Hverdagsledelse

– Mange norske ledere er så snille at de spises opp

Det sier Siri Abrahamsen og Trude Falck Bjånes. De utfordrer deg til å tenke på hva slags leder du vil være. Og er sikre på at du vil merke forskjell.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Fartein Rudjord

Siri Abrahamsen og Trude Falck Bjånes har lang erfaring som ledere og konsulenter innen team- og lederutvikling. Sammen driver de RightOn Consulting.

– Mange ledere tenker ikke over at det å være leder er en rolle, og at det å ha en daglig bevissthet på hvem de vil være som leder og hvilke holdninger de skal stå for, er viktig for utøvelse av godt lederskap. Hvilke drømmer har du? Hvilke fotavtrykk vil du sette i ditt lederskap? spør Abrahamsen.

For snille ledere

Øvelse gjør mester, også innen lederskap. Abrahamsen og Bjånes har jobbet med ledere i mange år, og selv om det er mye som går igjen, er det spesielt to ting mange ønsker å bli bedre på: Det å tørre å være tydelig i kommunikasjonen – å gi klare beskjeder om forventninger og være troverdig i møte med medarbeiderne – og ikke utsette ting eller være konfliktsky.

– Mange norske ledere er så snille at de spises opp, sier Abrahamsen.

Ikke gå glipp av kurset som gjør deg til en bedre leder. Meld deg på her! 

Ledelseskurs

Hverdagsledelse, Tromsø

Thon Hotel Polar

En viktig del av det å være en god hverdagsleder er å anerkjenne at man er et helt menneske.

– Vi har alle med oss en bagasje, og har både maskuline og feminine sider. I mange deler av næringslivet verdsettes maskuline egenskaper. Harde tall og fakta – som fokus på bunnlinje og målstyring. Kanskje er det for mye måling av prestasjoner – jeg er i hvert fall usikker på om folk liker å bli målt på alt mulig hele tiden, sier Bjånes.

De opplever ofte at det hersker mye frykt i ulike organisasjoner.

– Frykten finnes både på det organisatoriske og det individuelle planet. Mange er redde for ikke å mestre, ikke være like god som kollegene, ikke henge med digitalt eller bli avslørt for at de egentlig ikke kan dette med ledelse. Vårt budskap er at hvis du er en ålreit person kan du lære deg faget – har du vilje og lyst til å være en god leder eller team-medarbeider kan du øve deg på det, sier Abrahamsen.

Siri Abrahamsen og Trude Falck Bjånes holder kurs i hvordan du kan bli bedre på hverdagsledelse.

Vanskelig å stille krav

En annen tydelig tendens er at mange medarbeidere er mer opptatt av hva de kan få av arbeidsgiver enn hva de kan bidra med selv.

– Det gjør at ledere og mellomledere ofte havner i et krysspress. Det blir vanskeligere å stille krav til medarbeiderne, fordi de stiller så mange krav til deg. Da trenger du som leder noen verktøy du kan bruke, sier Abrahamsen.

En daglig «time out» hvor du reflekterer over ditt eget lederskap kan bidra til at du får tenkt gjennom de viktigste justeringene du trenger å gjøre som leder. Det kan gjøres overalt og når som helst.

– Undersøkelser viser at ledere bruker stadig mindre tid på lederskap. Daglig trening og refleksjon er effektiv mentaltrening, men det krever at du setter av tid i agendaen, sier Bjånes.

Melder du deg på kurs med Bjånes og Abrahamsen, må du være forberedt på å måtte gå ut av komfortsonen.

– Ingen blir bedre ledere av å sitte to dager på et kurs som passive lyttere. Vi er opptatt av at kursdeltakerne skal engasjere seg gjennom egenrefleksjon, øvelser og diskusjoner, sier Bjånes.

 

Det er ikke uvanlig å gå fra stor mestringsfølelse innen sitt fag, til å bli leder og grue seg til å gå på jobb.

Siri Abrahamsen

 

Profesjonelle og folkelige

RightOn Consulting gjorde for et par år siden en «nysgjerrighetsreise» hvor de intervjuet 16 ledere om ulike temaer innenfor lederskap.

– Vi spurte blant annet hvem de diskuterer eget lederskap med, og 15 av 16 svarte nær familie, og det er ikke nødvendigvis de som er best egnet. Det er viktig å legge til rette for diskusjon, spesielt med tanke på hvor viktig lederskap er for bunnlinje, engasjement, sykefravær, stolthet og innovasjon, sier Bjånes.

Mange ledere opplever også at de fikk lederstillingen som en «premie» for at de har vært dyktige fagpersoner i mange år.

– Det kan være et stort dilemma å skulle gå fra å være kollega og kompis til å bli leder, og mange lider under det, fordi de ikke er forberedt på rolleendringen. Det er ikke uvanlig å gå fra stor mestringsfølelse innen sitt fag, til å bli leder og grue seg til å gå på jobb fordi man ikke lenger føler mestring, sier Abrahamsen.

 

Publisert i Karriere, Ledelse