Portrett av Hans Olav Lahlum
Hans Olav Lahlum:

Autoritære ledere var overalt

Les hvorfor historiker Hans Olav Lahlum mener ledelsesidealet har endret seg mer i Norge enn i de fleste andre land de siste 100 årene. Og hvorfor han sammenligner Donald Trump med Stein Erik Hagen.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Fartein Rudjord

– Autoritære ledere var overalt for hundre år siden. I dag er den autoritære lederstilen mye mindre til stede i Norge enn i mange andre land. Vi trenger ikke gå så mye lenger enn til Sverige før vi finner en mer hierarkisk struktur enn det vi praktiserer i Norge. Her er det mer vanlig med diskusjoner hvor alle har rett til å bli hørt, sier Lahlum.

Han mener at vi ville fått et kraftig kultursjokk hvis vi reiste 100 eller 50 år tilbake i tid.

Kommanderende lederstil

Historiker Hans Olav Lahlum har særlig forsket på ledelsen i arbeiderbevegelsen på 1900-tallet, og blant annet skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie. Lahlum er også sjakkekspert og krimforfatter, og var Oppland SVs førstekandidat ved stortingsvalget tidligere i høst.

– Spesielt i tiden før vi fikk offentlighetsloven i 1970 var arbeidslivet mer lukket, og lederstilen mye mer kommanderende. Offentlighetsloven gjaldt jo politikken og offentlig forvaltning, men fikk også betydning for næringslivet, sier han.

For 50 år siden ville det for eksempel vært helt utenkelig at en statsminister sykmeldte seg på grunn av mentale problemer, og så kom tilbake igjen slik Kjell Magne Bondevik gjorde.

– Oscar Torp hadde en hjerneblødning like før han ble statsminister  i 1951, men det skjulte han både for familien og partiapparatet, sier han.

Hans Olav Lahlum foran trapp på Oslo S

I dag ser vi tydelig at kravene om at ledere må ta ansvar kommer veldig fort, sier Hans Olav Lahlum.

Tydelige krav om ansvar

Kravene til ledere har økt i den forstand at lederansvaret er utvidet.

– Et godt bilde på det, er hvordan oppfatningen av hva som var den amerikanske presidentens ansvar endret seg rundt århundreskiftet. Under den økonomiske krisen i USA på 1890-tallet oppdager president Grover Cleveland en mann som spiser gress foran Det hvite hus. Han går ut og tipser mannen om at gresset er grønnere på den andre siden av huset. Det ble oppfattet som et eksempel på hvor omtenksom presidenten var – den økonomiske krisen var ikke hans skyld, han var jo bare hyggelig og hjelpsom, forteller Lahlum.

Noen få tiår seinere, rundt 1910, ble president William H. Taft spurt hva som ville bli følgene hvis arbeidsledigheten fortsatte å stige.

– Han trakk bare på skuldrene og svarte «God knows», noe som ble brukt mot ham. Forventingen om at presidenten hadde et ansvar for økonomi og arbeidsledighet hadde økt, sier han.

Etter krakket i 1929 og utover på 1930-tallet ble president Herbert C. Hoover i høyeste grad holdt ansvarlig for den økonomiske krisen.

– I dag ser vi tydelig at kravene om at ledere må ta ansvar kommer veldig fort. Til og med hvis det skjer en ulykke kommer det i dag raskt krav om at noen må gå, sier Lahlum.

 

I dag er sirkulasjonen i maktposisjoner mye større, og det er vanligere at man skifter bransje. Samtidig har kravene til lederes sakskunnskap økt.

Hans Olav Lahlum

 

Deler på makt og ansvar

For bare et par generasjoner siden var det mye mer vanlig at både politiske ledere og næringslivsledere satt mye lenger i den samme maktposisjonen.

– Hvis man besøkte et norsk hotell i 1940 og i 1960 var det stor sannsynlighet for at direktøren var den samme, eller at sønnen hadde overtatt. I dag er sirkulasjonen i maktposisjoner mye større, og det er vanligere at man skifter bransje. Samtidig har kravene til lederes sakskunnskap økt, sier Lahlum.

Han mener politiske ledere som Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg er gode eksempler på det.

– Deres arbeidskapasitet og evnen til å sette seg inn i mange ulike saker på kort tid er blant deres nøkkelegenskaper, sier han.

Mer inkluderende

Tidligere politiske ledere hadde gjerne noen enkle ideologiske overbevisninger, og tok resten «på feelingen», som Lahlum sier.

– I forlengelsen av dette har også kravene om å være en delegerende, kommuniserende og inkluderende leder økt kraftig, og enda mer i Norge enn i mange andre land. I gamle dager kunne man slippe unna med de utroligste ting bare man var rik nok og hadde nedarvet makt, mens i dag er makt og ansvar som regel fordelt på flere, sier han.

Mange husker nok den voldsomme oppstandelsen det ble da den daværende konsernsjefen i Telenor dyttet og sparket NRK-reporter Peter Svaar i 1999.

– Et par generasjoner tidligere kunne Hermansen ha sluppet unna med det. Det finnes mange historier om fysisk håndgemeng fra mellomkrigstidens politiske møter, forteller Lahlum.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Derfor er Trump sjokkerende for mange

President Donald Trump er et eksempel på en politisk leder som fremstår som uforståelig for mange.

– Det er mange som ikke forstår Trump i USA heller. Men det er først og fremst som politisk leder han er forvirrende – som næringslivsleder ble han i Norge oppfattet som egenrådig og herskesyk, og utenkelig som president. Derfor var det et dramatisk øyeblikk da han faktisk ble valgt, fordi han bryter med den oppførselen man forventer av en politisk toppleder, sier Lahlum.

Overført til norske forhold blir det omtrent som om Stein Erik Hagen skulle stilt som statsministerkandidat.

– Men Hagen er jo mye mer sivilisert og polert enn Trump – han er jo statsmannaktig i sammenligning, sier han.

For det norske arbeidslivet har det endrede lederidealet vært en positiv utvikling, mener Lahlum.

 

Vi har fra langt tilbake vært et samfunn preget av en flatere struktur, og innbyggere som ikke uten videre tar imot ordre ovenfra.

Hans Olav Lahlum

 

– Mange nordmenn på utenlandsoppdrag har nok fått sjokk når de har opplevd mer autoritære forhold der, sier Lahlum.

Han mener at den norske mentaliteten hvor man ikke uten videre aksepterer at ledere vet best, har røtter helt tilbake til borgerkrigstiden på 1100-tallet.

– I Norge hadde man ikke den jordeiende adelen som i mange andre land, samtidig som kirka ikke var en like sterk politisk aktør. Vi har heller ikke vært et klassesamfunn med en adel slik som for eksempel Sverige. Vi har fra langt tilbake vært et samfunn preget av en flatere struktur, og innbyggere som ikke uten videre tar imot ordre ovenfra, sier han.

Uformell tone

Hans Olav Lahlum tror mange norske næringslivsledere kjenner et sterkere press om innsyn og åpenhet enn i mange andre land.

– Offentlige skattelister er bare ett utslag av det. I dag er ledelse et fag man utdanner seg til, og ikke blir født til. Det norske arbeidslivet preges av en uformell tone – vi er lite opphengt i titler og tiltaler hverandre med «du» og fornavn. Det er fortsatt utenkelig i mange andre land, sier Hans Olav Lahlum.

Han presiserer at det naturlig nok finnes både geografiske og bransjemessige ulikheter:

– Arbeidslivet er mangfoldig både i Norge og i andre land, og selvsagt finner man også autoritære ledertyper i Norge.

 

Publisert i Ledelse