Kvinne med mørkt, kort hår, briller og mørk kjole, står og smiler med en hånd i siden.
KVINNEDAGEN

– Konferansen 8. mars skal vise vei

Ledernes kvinnekonferanse handler om kvinnelige lederroller både i fortid, nåtid og fremtid. En av foredragsholderne er styrekvoteringens «far» Ansgar Gabrielsen. Blant de andre viktige stemmene på Kvinnedagen er Amal Aden og Gro Hammerseng-Edin.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Oda Hveem

– På konferansen ønsker vi å trekke opp et historisk bakteppe i tillegg til å se på hvilke utfordringer kvinnelige ledere står overfor i dag. Målet er å ta våre posisjoner inn i fremtiden for vi er ennå ikke ferdig med likelønnsarbeidet. Selv med en kvinne i den aller største maktposisjonen, nemlig statsminister Erna Solberg, har vi en vei  å gå, sier Ledernes nestleder Liv Spjeld By, konferansens konferansier.

Holdningskampanjer

Tidligere Høyre-politiker Ansgar Gabrielsen var næringsminister da han i 2002 foreslo et krav om minimum 40 prosent kvinneandel i styrene til allmennaksjeselskaper. Kvoteringsloven ble vedtatt av et samlet Storting minus Fremskrittspartiet i 2003.

– På 1990-tallet var det debatt på Stortinget om mangelen på balanse mellom kjønnene i styrene i de store selskapene. Kvinneandelen i børsnoterte selskaper lå den gangen på rundt seks prosent, og NHO ønsket absolutt ikke noen regulering av dette. De mente at holdningskampanjer ville løse problemet. Da jeg ble næringsminister i 2001 så jeg imidlertid at ingenting hadde endret seg, forteller han.

 

Har du sikret deg plass på Kvinnekonferansen? Meld deg på her.
Konferanser

Kvinner og lederskap, Oslo

Scandic St.Olav Plass (gamle edderkoppen)
Sto på sitt

Ansgar Gabrielsen begynte å interessere seg enda grundigere for problematikken om ubalanse i styrer i aksjeselskaper. Han studerte internasjonale rapporter og funderte på hvordan saken kunne gripes an.

– Jeg visste at det hadde versert saker om dette i departementet tidligere som hadde blitt stoppet, derfor kom jeg frem til konklusjonen at å gå den normale veien via interne runder i regjeringen ikke ville føre frem, så jeg bestemte meg for å gå utenom de vanlige kanalene. Jeg hadde vært i politikken i 25 år og alltid vært snill gutt, så tiden var inne for å kjøre et sololøp, forteller han.

I februar 2002 lanserte Gabrielsen dermed sitt forslag om å innføre kvotering i allmennaksjeselskapsloven om minimum 40 prosent styredeltakelse av hvert kjønn i et intervju i VG.

– Klokka seks om morgenen den dagen saken sto på trykk ringte stabssjefen på statsministerens kontor meg og lurte på om jeg hadde noen anelse om hva som sto i VG? «Ja», svarte jeg. «Er du riktig sitert da?», lurte han. «Jeg har ikke sjekket, men jeg pleier alltid å være riktig gjengitt», svarte jeg. Så begynte spetakkelet både i stortingsgruppa, regjeringen, næringslivet og media, men jeg sto på mitt og rikket meg ikke,  forteller Gabrielsen.

Verdsatt i stigende grad

18 måneder senere ble altså kvoteringsloven vedtatt. Aksjeselskapene fikk fem år på seg til å sørge for minimum 40 prosent kvinneandel i sine styrer.

– Forslaget møtte hard mostand, men jeg fikk også mye god støtte, blant annet fra styreformann i DNB Jannik Lindbæk, og det gjorde godt, sier Gabrielsen.

Han gikk ut av politikken i 2005 og jobber i dag som konsulent innen eiendom og helse.

– Jeg har reist verden rundt og holdt foredrag om det som skjedde i 2002, og har registrert at svært mange lands parlamenter har vedtatt lignende lover. I Norge er det ikke lenger noen debatt rundt dette. Mitt inntrykk er at kvinnelig deltakelse i lederskap og styrer er verdsatt i stadig stigende grad, sier han.

For økt verdiskapning

For Gabrielsen var det ikke først og fremst likestilling som var bakgrunnen for at han lanserte forslaget om kvoteringsloven.

– Min hovedinnfallsvinkel handlet om verdiskapning: Bedre kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper ville øke verdiskapningen for landet som sådan, og siden jeg hadde det politiske ansvaret var det mitt anliggende, sier han.

 

Jeg hadde vært i politikken i 25 år og alltid vært snill gutt, så tiden var inne for å kjøre et sololøp.

Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen

 

Selv om han havnet i en krevende situasjon i 2002 har ikke Ansgar Gabrielsen angret et sekund.

– Jeg kan ikke se annet enn at kvoteringsloven har hatt bare positive sider og virkninger. Det er ingen grunn til å holde halvparten av befolkningen utenfor noen av de viktigste vervene i næringslivet. Balanse er bra i enhver sammenheng, fastslår han.

Inspirerende på Kvinnedagen

Mangfold i arbeidslivet gir en merverdi for samfunnet som helhet, mener Liv Spjeld By.

– Det er essensielt med en forståelse for viktigheten av mangfold i lederskap – det er verdiskapende i seg selv. Kvinnekonferansen vår skal vise vei for arbeidslivet og ta samfunnsdebatten inn i fremtiden slik at vi sammen kan rigge oss og skape best mulig fremdrift for landet, sier hun.

Mangfoldet må gjenspeiles i alle deler av arbeidslivet, ikke minst på leder- og mellomledernivå.

– Vi skal være med og tilrettelegge for dette, og i den sammenhengen er prinsippet om likelønn helt sentralt. Jeg gleder meg veldig til Kvinnekonferanse. Foredragsholderne er viktige stemmer som på hver sin måte har vist vei og inspirerer oss alle til å dra lasset videre sammen, sier Liv Spjeld By.

Går foran

Island har valgt å gå foran når det gjelder nettopp likelønn. 1. januar innførte landet en ny lov som gjør det forbudt å gi menn mer lønn enn kvinner. Alle selskaper med mer enn 25 ansatte må hvert tredje år dokumentere at de følger lovverket, ellers får de bøter. Island er det første landet i verden som lovfester likelønn, og har som mål å nå fullstendig likelønn innen 2020. Det gjenstår å se om andre land vil følge etter.

«Kvinner og ledelse» går av stabelen på Edderkoppen Scene i Oslo på kvinnedagen. I tillegg til Ansgar Gabrielsen skal Amal Aden, Gro Hammerseng-Edin, Angoline Berge Tibia, Berta Lende Røed og Tonje Flack holde innlegg.

 

Publisert i Ledelse