Stressa: Mann står og ser opp mens fire personer går rundt ham.
ARBEIDSMILJØ

Går stresset ditt ut over medarbeiderne?

Det er etter hvert anerkjent at ledere ikke bør framstå om feilfrie mennesker uten problemer. Heldigvis. Er du lei deg, vis det gjerne. Men stresset ditt er det verre med, for det kan ødelegge mye rundt deg.

Tekst
Anne Wennberg
Foto
NTB/Scanpix

Bare tenkt deg selv at lederen din er så stressa at blikket vandrer hvileløst, lunta er kort og ansiktsfargen er kanskje ikke slik den burde være. Det er vanskelig for en medarbeider å ikke bli påvirket av det. Og ikke minst er det skadelig for deg selv som leder å leve så på kanten av hva du kan klare. Ikke får du gjort så mye heller. Det er derfor all grunn til å ta grep før det fører til altfor mye konflikt og utrygghet.

Først og fremst, hva er det som gjør at du blir så stressa. Det er ikke nødvendigvis at du har mye å gjøre. Ikke alle blir stressa av det. Det handler i stor grad om hvordan du forholder deg til det, men selvfølgelig også om å sette grenser. Det er sjelden noen sier nei for deg om du ikke gjør det selv.

Rollemodell

Så hva kan du gjøre når du vet at arbeidspresset vil bli stort, oppgavene renner inn, og du begynner å kjenne at du «drukner»? Husk at du bare kan gjør en ting av gangen. Lag en struktur på dagen som gir deg en god rytme. Lær deg å puste med magen og sørg for å få gode opplevelser, enten på jobben eller i fritiden.

Som leder er du en rollemodell, og det gjelder også når det kommer til stressmestring. En leder som holder på å gå av skaftet på grunn av stress, er en dårlig rollemodell, skaper utrygghet og grobunn for en negativ kultur med høyt konfliktnivå.

Lytting, planlegging, forventninger, kommunikasjon og riktig pust er viktige stikkord. Og husk at du må leve etter dine egne regler, ikke bare sørge for at medarbeiderne dine tar tak. Det hjelper ikke å si at medarbeiderne må sørge for balanse i livet om du selv sitter og sender e-post klokka ett om natten. Da vil de neppe oppleve at du har kontroll, og de kan lett begynne å bekymre seg – kanskje med god grunn.

 

En leder som holder på å gå av skaftet på grunn av stress, er en dårlig rollemodell, skaper utrygghet og grobunn for en negativ kultur med høyt konfliktnivå.

 

Bli mindre stressa

Lytting: Det er fint og viktig å gi tilbakemeldinger, men husk at også du trenger å lytte til hva andre har å si til deg. Får du kritikk, ikke gå rett i forsvar, men vis at du virkelig ønsker å utvikle deg. Du kan ha mye å lære av de dyktige medarbeiderne dine, ikke minst om hvordan du virker på dem.

Planlegging: Å kunne improvisere er viktig, men skal du få det til når det trengs, må du i utgangspunktet ha en plan som gir deg en god følelse av kontroll. Du vet hva du skal gjøre, og omtrent hvor lang tid det vil ta. Og undervurder ikke alt som skjer i løpet av en dag. Er skjemaet ditt for tett, blir du fort stressa om noen trenger en prat.

Forventninger: Vær tydelig når det gjelder hva som er oppgaven og på hvilket nivå du ser for deg at den løses, men la det være opp til den enkelt å finne måten å gjøre det på. For stramme tøyler er ikke særlig motiverende, men klare forventinger er helt avgjørende. Tydelige forventninger fra deg minsker faren for nye runder før oppgaven er løst. Dermed blir faren mindre for at du blir stressa på grunn av tidsbruken.

Kommunikasjon: Selve kommunikasjonen må også være tydelig. Avklar om du blir oppfattet riktig, og sørg for å ha såpass oversikt selv at en skriftlig brif kan gis i én omgang. Må du legge på mer og mer i flere e-poster kan det være lett å miste helheten av syne – både for deg og medarbeideren. Utydelig kommunikasjon kan føre til irritasjon, ineffektivitet og stress.

Pusteøvelser

Riktig pust: Mange tenker ikke så mye på hvordan de puster. Det går jo automatisk. Men blir vi stressa nok kan vi ta oss selv i å holde pusten. Har du prøvd å puste skikkelig med magen, har du også merket hvordan det påvirker pulsen positivt. Yoga er bra, men også uten å trene yoga kan du gjøre noen gode pusteøvelser:

  • Pust dypt så magen går ut.
  • Puster du riktig, aktiveres også magemusklene.
  • Konsentrer deg om utpusten, la den være langsom, og se for deg at du sender pusten nedover kroppen. Kjenn at den passerer de ulike kroppsdelene helt ned i tærne og ut i fingerspissene.
  • Gjenta noen få ganger. Det er ikke så viktig at du alltid kommer helt til fingre og tær, men kjenn godt etter hvordan stresset slipper tak der pusten passerer.
  • Dette kalles «grounding», og er noe du kan gjøre når du kjenner at stresset kommer sigende.

 

Kilder: ledernytt.no og chef.se

Publisert i Ledelse, Ukens sak