Hvordan påvirker overtid oss?
ARBEIDSTID

Hvordan påvirker overtid oss?

Overtid er utbredt blant noen grupper og kan gi flere helseskadelige effekter. – Ta opp overtid med arbeidsgiver eller søk hjelp fra en tillitsvalgt, råder hovedtillitsvalgt for Lederne, Elisabeth Jensen.

Tekst
Maria Caroline Skrede
Foto
Getty Images
Sist oppdatert

Utallige kaffekopper, sene kvelder og lite søvn. Det er realiteten for mange som jobber langt flere timer enn det arbeidsavtalen tilsier. Ikke bare går overtiden utover fritiden og familielivet, det påvirker også helsen og produktiviteten vår.

Ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fra 2014, viser studier at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer med rundt 40 prosent.

– Det er fare for stress, men også en risiko for utvikling av angst, depresjoner og fysiske plager ved for mye jobb. I tillegg er det for liten tid til fritid og hvile, har Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, tidligere uttalt til ABC Nyheter.

Flere studier har også vist en sammenheng mellom lange skift, dårlige prestasjoner og arbeidsrelaterte skader. Dette gjaldt særlig ved svært lange skift og når 12-timers skift ble kombinert med mer enn 40 timers arbeidsuke, ifølge FriFagbevegelse.

Fagorganisering gir deg trygghet i arbeidslivet

Et medlemskap i Lederne gir deg en rekke fordeler, og trygghet i arbeidslivet. Les mer om fordelene du får og meld deg inn her.

Menn jobber mest overtid

Ifølge Statistisk Sentralbyrås tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen 2019, er det menn med høyere utdanning som jobber mest overtid.  Aldersgruppen 30-54 år skiller seg ut, og det er dem med faste stillinger eller som jobber heltid, som oftest jobber overtid.

Blant ledere oppgir 62 prosent at de har blitt kontaktet tre ganger eller mer i løpet av de siste to månedene, utover normal arbeidstid.

Jenny-Anne Sigstad Lie, forsker ved STAMI, har tidligere sagt til ABC Nyheter at det er en forskjell på om du har medbestemmelsesrett på overtiden, eller får den tredd over hodet.

– Har du medbestemmelse, tåler du det bedre, konstaterer hun.

Uorganiserte er mer utsatt

Nesten en tredel av norske arbeidstakere registrerer ikke overtid. Det viser en tidligere analyse Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har utført for Parat.

Rapporten viser at det er store forskjeller mellom næringer, stillingstyper, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet. Ikke overraskende er ledere med personalansvar overrepresentert blant dem som ikke registrerer timer utover alminnelig arbeidstid.

Mange ledere faller imidlertid innunder kategorien «ledende eller særlig uavhengig stilling», og er dermed unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Men rapporten viser også at høyt utdannede i liten grad registrerer overtid.

Undersøkelsen viser videre at uorganiserte jobber oftere utover normal arbeidstid, uten at de registrerer det, enn fagforeningsmedlemmer.

Uorganiserte jobber oftere utover normal arbeidstid – uten at de registrerer det – enn fagforeningsmedlemmer.

Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

 

Hovedtillitsvalgt og butikksjef for Coop på Andøya, Elisabeth Jensen, mener nettopp det er en klar fordel ved å være fagorganisert.

– Da har man gjerne gode avtaler som regulerer arbeidstidsbestemmelsene, og et apparat rundt seg som har vært med og forhandlet frem avtalene, og som har god kjennskap til hvorfor avtalen er utformet slik den er.

Interessert i ledelse?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og hold deg oppdatert på ledelsesfaget!

Forskjell på overtid og mertid

Jensen mener det er viktig å skille mellom overtid og mertid.

– Overtid er en arbeidsoppgave du er blitt pålagt av arbeidsgiver eller når det skjer uforutsette hendelser. Da har man gjerne krav på lønn eller avspasering. Mertid er når du velger å jobbe mer selv, uten at arbeidsgiver har pålagt det. I de tilfellene er situasjonen annerledes.

Hun forteller at hun sjelden opplever at arbeidsgiver pålegger sine ansatte å jobbe overtid. Hun tror imidlertid mange arbeidstakere kan oppleve at tiden ikke strekker til, og at de ikke blir ferdig med arbeidsoppgavene sine i arbeidstiden.

– Da må du gå i dialog med arbeidsgiveren din og bli enig om tidsbruken. Tillitsvalgte kan hjelpe ved behov, for eksempel hvis du synes det er vanskelig å formidle det du ønsker på en god måte.

Jobber du mye overtid bør du gå i dialog med arbeidsgiveren din og bli enig om tidsbruken. Tillitsvalgte kan hjelpe ved behov.

Elisabeth Jensen, hovedtillitsvalgt for Lederne.

 

– Er du ansatt i en stilling har du som oftest en stillingsinstruks, og blir du pålagt mye arbeid utover dette, er du plutselig ansatt i en annen type stilling. Da kan du få hjelp av en tillitsvalgt til å få utvidet stillingen din eller til å gjennomgå din nåværende kontrakt, stillingsinstruks eller lønn.

– Går du i en forhandlingssituasjon med arbeidsgiver og opplever det som ubehagelig, kan tillitsvalgte støtte deg gjennom dette, forsikrer hun. 

Hjelp ved konflikt

Dersom du opplever å stadig bli pålagt overtid, og det ikke løser seg ved å ta det opp med arbeidsgiver, råder Jensen å kontakte sin lokale tillitsvalgte.

– Da kaller den tillitsvalgte inn til et møte med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å se om det kan bidra til å få løst saken. Dersom det ikke fører frem, blir neste punkt å søke juridisk hjelp, slik som den Lederne tilbyr, forklarer hun.

Hun legger til: – Personlig opplever jeg de fleste arbeidsgivere som mer enn villig til å gå i dialog om arbeidstid. Det er også viktig å huske at de fleste ledere er unntatt arbeidstidskapitlet, og har noe overtid innbakt i lønnen. Ellers har man også anledning til å avspasere dette på et senere tidspunkt.

Kilder: SSB, Parat, ABC Nyheter, FriFagbevegelse.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne

Publisert i Karriere, Ukens sak
Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
checked='checked'
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr/mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 190 kr/mnd.
Du kan reservere deg mot «Ledernepakken» når du ringes opp av vårt forsikringskontor. Denne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år).

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten er fradragsberettigetmed inntil 3850 kr/år.