illustrasjon om fagforeningsfradrag
Dobler fradraget

Dette kan Regjeringens vedtak bety for arbeidslivet

Fra januar 2022 trådde Regjeringens forslag om doblet fagforeningsfradrag i kraft. Fradraget skal dobles innen to år og foreslås økt med 50 prosent til 5 800 kroner i budsjettet for 2022. Det er godt nytt for arbeidslivet, ifølge Eivind Falkum, arbeidslivsforsker ved Oslo Met.

Tekst
Signe Marie Sørensen
Foto
Getty Images
Sist oppdatert

Siden 90-tallet har andelen fagorganiserte gått ned med rundt 9 prosent. Det er store forskjeller fra bransje til bransje, som blant annet kan skyldes at enkelte bedriftstyper frykter eventuelle krav fra organisert arbeidskraft. Det er det imidlertid ingen grunn til å gjøre.

– Jo høyere andel fagorganiserte og organiserte arbeidsgivere, dess høyere trygghet for alle, sier Eivind Falkum og legger til at dette vil være særlig viktig i tiden fremover, når samfunnet skal gjenåpnes for fullt igjen.

Det er nemlig i større endringsprosesser mange opplever behovet for å ha en organisasjon i ryggen, ifølge ham. Dessuten viser en rapport fra arbeidslivsbarometeret.no at lønnsforskjellene i Norge har økt under pandemien. Dette skyldes blant annet at mange mistet inntekt da de ble permittert, mens andre var i jobb som normalt og sparte penger på grunn av nedstengingen.

Få siste nytt om Ledelse i innboksen

Meld deg på Ledernes nyhetsbrev her

Særlig utsatte bransjer

På det meste var 200 000 permitterte i Norge. Det er hotell-, kultur- og utelivsbransjen som har fått den største trøkken som følge av nedstengninger og stor permitteringsgrad.

– Disse, i tillegg til transportsektoren og andre lavtlønnede vil tjene på å organisere seg, mener Falkum.

Dette er også bransjer med høy andel ikke-organiserte – både på arbeidsgiver og arbeidstaker-siden. Mens offentlig sektor kan skilte med 80 prosent organiseringsgrad, er under halvparten i privat sektor organisert.

– Når det kommer til tillit og påvirkningskraft, særlig i små private virksomheter, har relasjonen mellom hver enkelt arbeidstaker og ledelsen vært en viktigere faktor, fremfor det å være organisert, forteller han.

Dette kan bidra til høyere grad av sårbarhet for begge parter og i mange tilfeller vanskeligere forhandlingsforhold. Nå håper Falkum at vedtaket om økt fradrag vil bidra til at flere vil organisere seg.

Jo høyere andel fagorganiserte og organiserte arbeidsgivere, dess høyere trygghet for alle.

– Eivind Falkum

Fagorganisasjonene har banet vei

Også forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen, mener Regjeringens vedtak vil kunne bidra positivt til norsk arbeidsliv.

– Økt fradrag for medlemskontingent i fagforeninger er et av flere viktige virkemiddel for å rekruttere flere medlemmer og sikre støtte til den norske modellen med et organisert samarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

Fagorganisasjonene fremste oppgaver å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår, men Falkum forteller at organisasjonslivet fikk et løft etter andre verdenskrig. Da ble alt fra trygdeordninger, velferdsgoder og ulike solidaritetsspørsmål viktige kampsaker for de organiserte.

I dag har fagorganisasjonenes arbeid gjort seg gjeldende i hele det norske arbeidslivet, slik at de fleste opplever greie vilkår – enten de er organiserte eller ei. Likevel er det særlig privat sektor som har mye å hente ved å organisere seg.

– Særlig for ansatte i internasjonale selskaper kan det lønne seg å være organisert. Her kan forskjellene være store. Men også i privat sektor generelt, der alt fra omfattende fusjonsprosesser til sentralisering foregår. Da er det bra å ha et apparat i ryggen, eksemplifiserer Falkum.

Les om Ledernes medlemsfordeler

Flere ledere organiserer seg

Selv om den generelle organiseringsgraden har gått noe nedover de siste 30 årene, er det stadig flere på arbeidsgiversiden som ser fordelen av å være organisert.

– Det tyder på at de ser det som viktigere å være organisert på arbeidsgiversiden enn på arbeidstakersiden. Hvis det øker også på arbeidstakersiden, får vi mer forutsigbarhet, forklarer Falkum og understreker at dette er positivt for begge parter.

– For arbeidsgiver betyr det blant annet lavere risiko ved forhandlinger, sier han.

Også Lederne har sett en økning i sin medlemsmasse de siste årene, og håper Regjeringens vedtak vil gjøre det lettere for flere å organisere seg. Ingvartsen peker imidlertid på en faktor til som kan bidra til økt innflytelse for arbeidstakere og høyere legitimitet for tredjepartsamarbeidet:

– Å sikre de frittstående arbeidstakerorganisasjonene hørings- og forhandlingsrett. Det er flere parter i arbeidslivet enn de som er omfattet av hovedsammenslutningene, legger han til.

Meld deg inn i Lederne

Publisert i Ukens sak