Alt du trenger­ å vite om fremtidens arbeidstakere

De siste tiårene har vi lært oss å bli kjent med generasjon X og Y, som var utfordrende for arbeidslivet på hver sin måte. Først X, født på 60- og 70-tallet. Begrepet var opprinnelig brukt om den britiske arbeiderklasseungdommens subkulturer innen musikk og klesstil, før det ble definert som et tegn på mye av det motsatte av hva de tidligere generasjonene hadde stått for. Så kom Generasjon Y, født på 80- og 90-tallet, og klar for å ta i bruk ny teknologi når den ble utviklet. Men hva kjennetegner egentlig Generasjon Z, som er født etter 1995? Partner og Kreativ leder i Opinion, Ole Petter Nyhaug, er krystallklar når han gir fremtidens arbeidsgivere en forsmak på hva de har i vente, og uttalelsene er basert på markedsanalyser gjort av selskapet hans.

Vi snakker ikke nå lenger om medarbeidersamtaler en gang i halvåret, men tilbakemeldinger flere ganger om dagen. De er oppdratt til, og ønsker å bli sett på en annen måte enn tidligere generasjoner.

Kontinuerlig respons

– Jeg velger å snakke om fremtidens arbeidstakere, og er ikke så opptatt av å dele dem inn i alfabetiske tegn. De fleste forstår jo at grensene mellom de ulike generasjonene kan være flytende og individuelle. Det som er sikkert, er at fremtidens arbeidstakere forventer kontinuerlige tilbakemeldinger på sin innsats i arbeidslivet. Vi snakker ikke nå lenger om medarbeidersamtaler en gang i halvåret, men tilbakemeldinger flere ganger om dagen. De er oppdratt til, og ønsker å bli sett på en annen måte enn tidligere generasjoner. Mange av dem tilhører det tiåret folk har valgt å kalle Generasjon Z, sier Nyhaug.

«Skjermgenerasjonen»

De unge som nå er på vei ut i arbeidslivet regnes for å være den hittil best utdannede og kunnskapsrike generasjonen. De har fått inn sosiale medier med morsmelken, og vokser opp til et trådløst, hyperlinket og brukertilpasset infosamfunn. De er alltid bare noen få tastetrykk fra all verdens kunnskap, de vet å filtrere vekk irrelevant reklame på tradisjonelle medier, og de hyller heller digitale stjerner på YouTube enn tradisjonelle voksenforbilder. De shopper via mobil og handler på nett, og den utstrakte bruken av sosiale medier får kritiske røster til å mene at de isolerer seg foran skjermen. Det har ført til en diskusjon om menneskelige ferdigheter. Hvor tilpasningsdyktige og ydmyke er de? Hvor ansvarlige? Samtidig har de egenskaper som de aller fleste av dagens ledere vet vil komme fremtidens arbeidsliv til gode.

Sosiale medier er helt sentralt, og bloggen deres er gjerne bedre besøkt enn topplederens.

Bli sett og ha kontroll

Nyhaug velger å dele fremtidens ­arbeidstakere i fem ulike grupper, basert på trender og solide markedsanalyser. Generasjon SeMeg viser til at de unge vokser opp med store forventninger om å bli sett og ha reell selvbestemmelse over sitt eget arbeidsliv. De er avhengig av mange tilbakemeldinger og korrigeringer i starten, vil bli behandlet som individer, og ser på ledere mer som sparringpartnere enn sjefer. Generasjon Kontroll er vant til å ha kontroll over sitt eget liv. De setter ofte seg selv under press og vil prestere, samtidig føler de et press fra omgivelser og sosiale medier. De gjør «de riktige tingene», er mindre løsslupne og tilbøyelige til å utfordre det etablerte, og velger løsninger som gir dem følelsen av forutsigbarhet og politisk korrekthet. Å prestere er helt sentralt.

«Likes» og digitale dingser

– Det tredje begrepet er Generasjon Ekte, og handler om autensitet og pålitelighet. Det er viktig å opptre ærlig, redelig og transparent, og innrømme sin egen inkompetanse og egne feil. Man skal støtte hverandre, gi hverandre likes og inngå relasjoner med ærlige og gode folk. Generasjon MeWe er opptatt av seg selv og sine egne mål, tyr til deling, teamwork og nettverk, og slik hjelper de også hverandre. Sosiale medier er helt sentralt, og bloggen deres er gjerne bedre besøkt enn topplederens. Det femte begrepet er Generasjon BYOD, og dreier seg mye om digitale verktøy. Bring Your Own Device innebærer at de unge tar for gitt å bruke samme digitale teknologi på jobb som hjemme. De har full oversikt over hvilke digitale dingser og app’er som skal brukes, og innfinner seg ikke uten videre med bedriftens etablerte rutiner, sier Nyhaug.

Fokuset er så sterkt på det å bli sett og ha kontroll over sitt eget liv at det rett og slett er en del unge som ikke vil klare å henge med.

Er arbeidslivet forberedt?

Spørsmålet er så om arbeidslivet er forberedt på det som kommer. Når store, teknologiske fremskritt på flere områder endrer spillereglene, og digitalisering er avgjørende for å være konkurransedyktig om få år, hvilke bedrifter overlever da? Og hvordan henger lovverk og fagbevegelse med på utviklingen? Det er liten tvil om at synet på arbeidslivet endres. Hvis middelklassens fagforeningsbeskyttede jobber forsvinner til fordel for prosjektstillinger og midlertidige ansettelser der de unge konkurrerer med søkere fra hele verden, hva gjør arbeidslivet da? Ole Petter Nyhaug har i tillegg et par relevante pekefingre å komme med når det gjelder den såkalte Generasjon Z.

Hva med rebellene?

– Vi ser nå for det første tendensen til en polarisering mellom de unge som ikke kan stille krav, og de kunnskapsrike som står for kravene. Fokuset er så sterkt på det å bli sett og ha kontroll over sitt eget liv at det rett og slett er en del unge som ikke vil klare å henge med. Jeg er for øvrig ikke så bekymret for at dagens unge er bortskjemte, men heller opptatt av hvor det blir av rebellene som tør å utfordre det bestående og stille nye spørsmål på vegne av kollektivet. De unge arbeidstakerne har den kompetansen de trenger, men kommer nok ikke til å stå på barrikadene, slik Generasjon X gjorde, sier Ole Petter Nyhaug.

Hvem lar du andre være sammen med deg? Lær hvorfor relasjonsledelse gjør deg til en bedre leder. 

[course course=»29028″]