Derfor trives han fremdeles på skolebenken

Han var kun 27 år da han tiltrådte som rektor for første gang. Det var nøyaktig den samme motivasjonen som drev ham den gangen, som gjør at det er i rektorstillingen Pukstad fortsatt trives aller best.

Tekst
Cato Gjertsen
Foto
Bjørn Christiansen
Sist oppdatert

Hvordan blir man rektor som 27-åring?

Jeg var nyutdannet EDB-lærer, som det het i 1991, og hadde jobbet ved Fredly folkehøgskole i to år, da rektorstillingen ved skolen ble utlyst. Det var ingen aktuelle søkere, og jeg ble spurt om jeg kunne gå inn som konstituert rektor. Jeg syntes det var en spennende utfordring og tenkte: «Hvorfor ikke?». Året etter ble jeg fast ansatt.

Hva har vært din motivasjon for å jobbe som skoleleder i over 20 år?

Den gangen, som i dag, er jeg fascinert av utvikling og innovasjon. Det lyktes vi med gjentatte ganger i min tid på Fredly. Vi var blant de første folkehøgskolene som tilbød egne linjer innen IT, friluftsliv og sikkerhet. Samtidig utviklet vi skolen strategisk riktig. Derfor er jeg stolt av at skolen vokste fra 68 elever da jeg begynte som rektor, til 132 elever da jeg sluttet i 2008. 

Hvordan bestemmer man seg for å satse på en ny linje – sikkerhet, for eksempel?

Tanken om en egen sikkerhetslinje oppstod i bilen på nattestid, mellom Kristiansand og Trondheim. En kollega og jeg hadde vært og drevet markedsføring på en festival i sørlandsbyen. Der så vi flere vektere på jobb. Og så slo det oss, at det kunne vi utdanne elever til. Vel hjemme meldte vi oss begge på vekterkurs. Året etter tilbød vi Norges første sikkerhetslinje.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Med så mye medvind, hvorfor sluttet du som rektor?

Jeg følte vel en suksessmetning, som Nils Arne Eggen kaller det. Etter mange år med god utvikling på elevtilgang, hadde vi nådd maksimalt elevtall – og jeg følte nok det var på tide å prøve noen annet. Min styrke ligger nok i etablering, vekst og utvikling. Så jeg prøvde ut noe helt nytt, og ble fagleder ved en grunnskole. Det var nyttig erfaring, men ikke optimalt for meg.

Fordi?

Fordi jeg savnet friheten det er å være toppleder. Jeg innså også at jeg faktisk savnet å ha det fulle og hele ansvaret. Jeg har sjelden opplevd ansvar som tyngende. Så jeg tok opp rektorgjerningen igjen, ved en av Trondheims tre Steinerskoler.

Var Steinerskolen riktig sted for en leder som ønsket å utvikle organisasjoner?

Potensialet for utvikling var stort, og jeg hadde mange tanker og ideer. Etter hvert innså jeg at jeg hadde undervurderte bedriftskulturen. Den var preget av stort eierskap til skolen, og hadde noen uformelle ledere med mye innflytelse som gjorde det vanskelig å utvikle skolen. Jeg var ønsket av både skolestyret og mange kolleger, men det var vanskelig å være leder i en organisasjon som jeg ikke fant meg helt til rette i. Når du da sitter som ansvarlig leder både overfor styret og offentlige organer, er det vanskelig å ikke ha en tydelig beslutningsmyndighet som henger sammen med ansvaret. Men ikke misforstå meg. Jeg er svært opptatt av medbestemmelse og at ansatte skal ha innflytelse over egen jobb. Men det må være noen retningslinjer for det.

Hva er drømmejobben din?

Det er den jeg har nå! Akademiet er et stort skolekonsern som er representert i flere av landets største byer. Skolene tilbyr videregående skole, nettstudier og privatiststudier. Jeg fikk på forsommeren spørsmålet om jeg ville gå inn i jobben med å etablere Akademiet i Trondheim, noe jeg selvsagt takket ja til. Etter noen hektiske sommeruker med markedsføring, etablering i lokaler og ansettelse av lærere, tok vi imot våre første 55 elever i august.

Hva er din rolle?

I utgangspunktet er jeg rektor. Men i etableringsfasen, med begrensede ressurser i administrasjonen utover meg selv, har jeg et bredt spekter av oppgaver. Det er mye som skal på plass for å få opp en god skole på noen uker, men med god hjelp fra hovedkontoret i Ålesund har vi kommet oss gjennom den første fasen. Det har vært utfordrende, lærerikt og tidkrevende, men aller mest veldig gøy. Jeg gleder meg til å gå på jobb, og til å får være med å utvikle Akademiet videre i Trondheim.

Publisert i Karriere