En mastergrad gir mening. Eller?

De siste tre årene har det blitt nesten 8000 flere masterstudenter, og i dag er det totale antallet på rundt 64 000, ifølge statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Rundt 900 studieprogrammer, fordelt på 75 forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge, resulterer i en mastergrad. På slutten av 1990-tallet var det under 300 tilbud på dette nivået. Noen roper varsku, andre mener utviklingen er helt riktig. Vi lot ekspertene svare.

Are Turmo

Kompetansedirektør i NHO

Har vi behov for alle mastergradene?

NHO-bedriftene har behov for ansatte med utdanning av ulik varighet, fra fagbrev til doktorgrad. Men fagbrev og fagskole er mer etterspurt enn både bachelor og master. Kun en av ti NHO–bedrifter sier de vil ha stort behov for ansatte med master om fem år. Men behovet for master varierer betydelig fra bransje til bransje. For øvrig sier over halvparten av NHO-bedriftene at arbeidsoppgavene som den sist ansatte med master gjør i dag, hadde blitt gjort like godt eller bedre av en ansatt med bachelor. Én av syv bedrifter sier at en ansatt med fagskole hadde gjort de samme arbeidsoppgavene minst like bra.

Har masterstudenter større krav til arbeidsoppgavene enn de uten slik utdannelse?

Som arbeidstaker vil man forvente samsvar mellom utdanning og arbeidsoppgaver i en fremtidig jobb. Det er derfor problematisk hvis antall med mastergrad øker raskere enn de tilgjengelige jobbene hvor man faktisk får brukt denne kompetansen. Manglende samsvar mellom utdanning og arbeidsoppgaver kan blant annet føre til mistrivsel.

Vil du oppfordre studenter til å ta mastergrad?

Det er viktig for arbeidslivet at vi utdanner kompetanse på alle utdanningsnivåer, og det vil være behov for masterutdannede både i privat og offentlig sektor. Hvor mange med master vi bør utdanne innen ulike fagområder, er et annet spørsmål. I dag styres dimensjoneringen av høyere utdanning i for stor grad av universitetene og høgskolene, samt av studentenes valg. Lytt mer til behovene i bedriftene og arbeids-livet for øvrig. Yrkesrett flere av bachelorutdanningen og gjør det tydelig hva kandidatene kan.

Gisle Hellsten

Leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo

Har vi behov for alle mastergradene?

Norge er en kunnskapsnasjon som kommer til å mangle kompetanse i årene som kommer, så svaret er etter mitt skjønn ja. I NIFUs siste undersøkelse gis det liten støtte til hypotesen om at det utdannes for mange kandidater med mastergrad. Begrepet «mastersyke» har vært flittig brukt den siste tiden, og det indikerer at vi har et system som ikke fungerer. Slik jeg ser det er det et større problem at mange av de som står utenfor arbeidslivet, og da spesielt unge, ikke har tatt utdanning.

Har masterstudenter større krav til arbeidsoppgavene enn de uten slik utdannelse?

Ja, det både tror og håper jeg. Etter fem år med høyere utdanning er det rimelig at man forventer at man kan få anvende det man har lært. Uten masterstudenters evne til å tenke ut nye og innovative løsninger, vil arbeidslivet få problemer med å henge med i svingene. Men det er viktig å påpeke at en bachelorgrad også er verdifull for arbeidslivet.

Vil du oppfordre studenter til å ta mastergrad?

En mastergrad er ikke noe man bare tar, det er noe man må være faglig kvalifisert for og, ikke minst, være motivert for. Det krever mye arbeid og evne til å jobbe selvstendig. Samtidig er det ikke tvil om at en mastergrad åpner en rekke dører på jobbmarkedet. I stedet for å oppfordre noen til å velge a eller b, mener jeg det er mye viktigere å sette seg ned sammen med studenten og gjøre rede for valgmulighetene.