Hvilken leder skulle du gjerne ha byttet jobb med?
Jeg tror det må bli Thomas Alva Edison. Jeg er svak for oppfinnere, tenk å holde på med det han jobbet med! Han glødet for jobben sin, og blir kanskje regnet som verdens mest berømte oppfinner.
Altfor mange sier ja i stedet for å velge bort. Uten å tenke på om de havner på rett hylle. Finn hylla di. Rett mann på rett sted er en floskel, men en god en, sier Sjur Dagestad, og tar seg ei bønne. Mokkabønner fra det nittende århundre. Så fortsetter fyrverkeriet. Det er ikke et forfengelighetens fyrverkeri, tiradene er kjemisk fri for de påfuglordene man ofte er utsatt for på konferanser. Det er rett på sak. Han kjører den verbale kniven helt inn. Smatter på den nevnte bønna. Gud bedre. Sjur Dagestad er virkelig mann for sitt evangelium!
– Jeg valgte til slutt bort det å være daglig leder. Forsto etter hvert at ledelse er en profesjon jeg personlig ikke er bekvem med. Jeg har vært utsatt for mange ledere som burde gjort det samme. Jeg liker å lede prosesser og prosjekter, men å lede mennesker? Jeg ville ikke bruke åtti prosent av tiden min på den typen ledelse. Jeg trodde jeg mestret ledelse da jeg var innovasjonssjef i Tomra med tjue ansatte i avdelingen min.
Men?
– Du sprekker på femten, sa en kollega. Han fikk rett. Jeg er full av beundring for alle de gode lederne jeg har møtt i arbeidslivet, og ser faktisk ikke på min inkompetanse som et nederlag. Tvert imot, sier Dagestad.
Jeg har audiens i heimen til altmuligmannen. Ble møtt i døren av en eske med de nevnte bønnene. Omgitt av et par hundre Laterna magica, brukt i Italia på 1600-tallet for å lage levende skyggebilder. Sjur Dagestad har en kronisk diagnose. Han er jeger og samler, og har altså lagt sin elsk på disse tryllelyktene, som også ble brukt til åndefremvisning på 1800-tallet.
Takk og lov, vi har jo bare godt av krisa! Nå handler det om å få ræva opp av sofaen!
Sjur Dagestad
De siste årene har han selv manet frem morgendagens ånder på utallige scener rundt om i Norge. Han skulle bli geolog og historiker, kanskje arkeolog. Han ble altmuligmann og professor. På veien dit ble han landets yngste fyringsmontør, lastebilsjåfør, fjellklatrer, skulptør og doktor i turbulensmodellering. For ikke å snakke om innovasjonsdirektør og forskningssjef. En universal-genial fyr, ifølge folk som står ham nær. Nå jobber retorikeren for sitt elskede innovasjonsselskap Innoco. Mye av jobben handler om å sette lederhjerter i brann.
La oss rykke frem til starten. Sjur var en miks av rappkjefta Voss og trauste Brumunddal, og vokste opp på Grünerløkka før han som 6-åring flyttet til det trauste. Faren var smed i den tradisjonsrike familiebedriften Dagestad Mekaniske Verksted, så Sjur fikk med andre ord inn det mekaniske intravenøst. Han slet derimot med å komme inn på det som da var NTH, og landet på Høgskolen på Gjøvik.
– Det gikk en faen i meg, og jeg gikk ut med topp karakterer og valgte på øverste hylle på NTH. Jeg fant medvind i motvind. Forsto at skal jeg gjøre noe, må jeg gjøre det selv, det er nok av folk som surfer for kvart maskin. Jeg innså at det handler om livet mitt, og at jeg faktisk bare har ett, sier Dagestad og fyller på med mer mokka.
– Det er sånn jeg er. Da jeg kom inn på NTH på det fjerde forsøket, hadde jeg igjen den følelsen. Blei skikkelig forbanna. Skulle vise verden at nok var nok. Jeg ble som en tiger som går til angrep. Et kjent ordtak sier jo at når forandringens vind blåser, søker noen ly, mens andre bygger vindmøller. Jeg hører definitivt til siste kategori. Nå har vi en krise, oljeprisene stuper og vi er nødt til å tenke innovativt. Takk og lov, vi har jo bare godt av krisa! Det handler om å få ræva opp av sofaen, smiler professoren.
For ledere bør det handle om å få ansatte til å kjøre fortere enn seg selv.
Sjur Dagestad
Igjen kommer han inn på ledelse. Landet er i omstilling. Den digitale revolusjonen er i full gang. Det handler om å remikse arbeidsmåter og forretnings-modeller. Å skalere ned på noen områder, og tørre å satse på andre. En utfordrende kombinasjon. Selv er han god på noe, middelmådig på noe annet. En jeger, som sagt. Ikke en forvalter. En gründer, ikke en driver. Og én ting kan du være sikker på. Entreprenør Sjur Dagestad er lett å leke med, og trives når han har det gøy.
Å avkonstruere gamle forestillinger, enten det gjelder ledelse eller innovasjon. Å bryte ut av vante tankemønstre. Det er budskapet når han setter hjerter i brann på ledersamlinger. Alt basert på personlige erfaringer og opplevelser. Han er en av de aller mest etterspurte, holder over hundre foredrag i året for private og offentlige aktører. De siste årene har han vært med på å etablere et titalls selskaper, noen til himmels, andre ad undas. Drivkraften er enkel, Sjur vil flytte verden ved å sette seg mål med pels på.
– Kan du tenke deg noe verre enn å hvile på laurbær? Jeg er vokst opp uten laurbær. På kjøkkenbordet lå regnskapet for familiebedriften på kjøkkenbordet 50 uker i året. Det var aldri snakk om å ta seg fri, jeg så stort sett ryggen på foreldrene mine. Det er dette drivet som kjennetegner virksomheter som overlever. For det første å være på hugget. Alltid på jakt etter bedre prosesser. I tillegg å være våken for virksomhet som gir muligheter. Sist, men ikke minst, å fjerne eller redusere det du ikke skal drive med. For å få til det, handler det om enda mer enn kunsten å lede. Du må også forstå kulturen i den bedriften du jobber for, sier han.
Det er fornyelse han egentlig brenner for, innovasjon handler jo om å fornye seg og finne løsninger så gode at andre vil bruke dem. Han har jobbet med faget i 26 år, og har en klar melding til alle ledere.
– Det er lederes fordømte plikt å legge til rette for innovasjon. I altfor mange bedrifter har ledere samme rolle som politibilen som lager kø på motorveien. Sjåfører som er gode for 200 km/timen legger seg pent og pyntelig i 80. Det samme skjer med bedrifter som stagnerer, de ansatte tør ikke å gi gass fordi miljøet ikke innbyr til det. For ledere bør det handle om å få ansatte til å kjøre fortere enn seg selv. I trafikken blir du straffeforfulgt, så der er det fullt forståelig at du legger deg i kø. Men i en bedrift, der poenget er å gi jernet for bedriften?
Altfor mange sier ja i stedet for å velge bort. Uten å tenke på om de havner på rett hylle.
Sjur Dagestad
I 1994 vant Sjur Dagestad og kollegaen Tom Ødemark Reodorprisen for utviklingen av en fakkeltenner, som har omsatt for et par milliarder kroner til oljeindustrien. Innovasjon handler jo om å omsette kunnskap til penger. I motsetning til forskning, der penger kan utvikle kunnskap. Kanskje ikke så rart at næringslivet kaster seg rundt halsen på mannen?
– Problemet er at folk ikke tenker innovasjon før det er for sent. Selv om de vet at de skal ta høyde for det i gode tider. Det er den samme greia med ledere som ikke tør å sette seg hårete mål. De lander på kulen, sier han, idet vi begge innser at vi har tømt den gode, gamle, gule esken.
På veien ut sier han at han er en «burner». Han har vært på festivalen Burning Man i Nevada fire ganger sammen med sine innovative venner. Han prøvde seg også som frimurer, men det ble for drøyt. Så får jeg en barnebok i hånden, gitt ut på eget forlag, sprengfull av humor. Deretter kortversjonen om da han fikk med seg 150 norske innovatører på klyngeskriving.
Så blir han alvorlig, og forteller om noe som skjedde i høst. På vei til jobb syklet han ned en annen syklist. Heldigvis gikk det bra med den andre syklisten. Sjur Dagestad selv våknet i ambulansen.
– Ekspertene sier jeg skal bli 100 prosent restituert, og jeg er på vei.
Når Sjur Dagestad sier noe så tror man på det. Han rekker frem et visittkort: «Sjur Dagestad, innovasjonsevangelist.»
Hva ellers.
Jeg tror det må bli Thomas Alva Edison. Jeg er svak for oppfinnere, tenk å holde på med det han jobbet med! Han glødet for jobben sin, og blir kanskje regnet som verdens mest berømte oppfinner.
Jeg er glad i å skrive, ga ut Martin og boblemaskinen i 2012 og holder på med min andre barnebok Det grusomme som skjedde bak kongens kjøleskap. Forlagsbransjen ser ut til å være et spennende sted, så der kunne jeg tenke meg å være.
Den var ikke enkel. Kanskje nettopp det at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilken? Jeg driver jo med alt mulig, og har bruk for alle de egenskapene og ferdighetene jeg er i besittelse av.