

– Alle har leder-gen, men alle kan ikke utnytte dette potensialet fordi de ikke får med seg visse erfaringer. Vi må også huske at alle heller ikke har lederambisjoner, noe som er ubevisst. Stort sett finner vi rollene våre selv i livet, og ikke minst: Vi aksepterer rollene våre helt greit.
Det sier Eivin Røskaft, evolusjonsbiolog og NTNU-professor. Han mener både plassering i søskenflokken og testosteronnivå kan påvirke hvem som blir ledere. Som regel er lederen den eldste i søskenflokken – personen som automatisk tar lederrollen i flokken.
– Foreldre oppdrar også ubevisst den eldste til å ta ansvar og lede. Både den eldste gutten og jenta tar ansvar og blir leder, sier Røskaft.
Jenter som er enebarn er overrepresentert som ledere sammenlignet med gutter som er enebarn.
At de førstefødte ofte blir ledere, kan også henge sammen med at de får mest testosteron i svangerskapet. I morens livmor blir det mindre og mindre testosteron til yngre søsken. Det betyr at den førstefødte er mer maskulin, og den yngste mer feminin.
– Den eldste i søskenflokken tar ansvar og leder de yngre. Hva skjer da med de yngre søsknene? Jo, de blir kreative – og ikke minst rebelske, sier han.
Jenter som er enebarn er imidlertid overrepresentert som ledere sammenlignet med gutter som er enebarn. En forklaring er at foreldre investerer mer i enebarn, og at jenter som ikke har søsken å konkurrere med, utvikler mer selvtillit.