

– Mange tror at arbeidsmiljøet handler om sosiale sammenkomster, og kaffe og kake hver fredag, men det er kun en bieffekt, sier Pål Molander, direktør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Han mener et godt arbeidsmiljø kort og godt handler om arbeidet som utføres, og om hvordan dette er organisert og tilpasset.
– Ofte handler det om at man har en avklart og forutsigbar arbeidssituasjon med høy grad av innflytelse på eget arbeid. Det vet vi er motiverende og reduserer risikoen for sykefravær, sier han.
Ifølge en rapport fra SINTEF koster dårlig arbeidsmiljø om lag 30 millioner kroner per år i Norge, først og fremst i form av sykefravær.
– Jeg tror at det er et forsiktig anslag. Men uansett er det et faktum at dårlig arbeidsmiljø koster det norske samfunnet store summer. Helse og økonomi henger tett sammen – det er et veldig viktig poeng, understreker Molander.
Ny teknologi, arbeidsinnvandring, internasjonalisering, grønt skifte, flyktninger som skal integreres i arbeidslivet og eldrebølgen: Det norske arbeidslivet står overfor mange utfordringer som må løses for å beholde den høye graden av tilfredshet og effektivitet som preger arbeidslivet her i landet.
– De fleste av disse utfordringene deler vi med resten av landene i den vestlige verden, men det er en del faktorer som er spesielle for Norge. Vi er et høykostland med et godt organisert arbeidsliv, hvor arbeidstakerne har en høy grad av kontroll over egen arbeidssituasjon. Det bidrar til effektivitet og produktivitet, og er årsaken til at vi er konkurransedyktige i de fleste sammenhenger, sier Molander.
Når rammebetingelsene for arbeidslivet endrer seg, er det viktig at det norske arbeidslivet er bevisst på å ta vare på det vi har. Samtidig som vi rigger oss til nye former for arbeid.
– Økt grad av internasjonalisering kan føre til økt risiko for sykefravær og uhelse. Når seriøse norske virksomheter skal konkurrere mot utenlandske selskaper som ikke følger norske lover og regler, er det viktig at vi ikke svekker våre vilkår, sier Molander.
Den høye yrkesdeltakelsen i Norge gjør at mange som ikke jobber i andre land er yrkesaktive i Norge.
– Det gjør oss sårbare – det skal mindre til for at disse faller ut av arbeidslivet. For å sikre videre høy yrkesdeltakelse er vi nødt til å være gode på arbeidsmiljø, understreker Molander.
Hvordan sørger du for å være en god leder hver eneste dag? Meld deg på kurs hos Lederne og få nyttige verktøy.
[course course=»31262″]
Debatten om fremtidens arbeidsliv handler mye om ny teknologi. Molander mener det er viktig at arbeidslivet melder seg på i denne debatten. I dag mener han den i altfor stor grad preges av teknologene på den ene siden, og de som er skeptiske til enhver form for endring på den andre.
– Vi må diskutere hvordan vi møter ny teknologi, hvordan denne skal implementeres i arbeidslivet og hvilke muligheter det gir. Historien viser at vi har taklet slike taktskifter godt tidligere, og nå er det viktig å finne ut hvilke fordeler vi har i forhold til andre land, sier han.
STAMI-direktøren mener Norge har gode forutsetninger til fortsatt å klare å ha et bærekraftig arbeidsliv i fremtiden. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er ett av virkemidlene som bidrar til å styrke arbeidslivet til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Det overordnede målet for IA-avtalen er å bedre arbeidsmiljøet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet.
Hvis vi klarer å ta vare på det gode grunnlaget vi har i norsk arbeidsliv, kan utfordringene arbeidslivet står overfor i dag by på gode muligheter.
Pål Molander
– IA-avtalen er et viktig verktøy, ikke bare for å spare penger på sykefravær eller forhindre at man mister arbeidskraft, men det handler om de små investeringene som gjøres på hver enkelt arbeidsplass og som til sammen fører til økt produksjon. Noe som igjen henger tett sammen med arbeidsmiljø. Hvis vi klarer å ta vare på det gode grunnlaget vi har i norsk arbeidsliv, kan utfordringene arbeidslivet står overfor i dag by på gode muligheter, avslutter Molander.