Gudmund Gulbrandsen er alltid beredt

Ulastelig antrukket i himmelblå v-genser over lys skjorte tar Gulbrandsen imot oss i Ledernes nye lokaler i Storgata. Det er årets første skikkelige vårdag i hovedstaden og sollyset flommer inn gjennom store vindusflater. På vei inn til møterommet roser han interiørarkitektens spreke farger og smarte løsninger, og er tydelig både stolt og fornøyd med Ledernes nye hovedkontor.

Hvordan blir livet uten telefoner til alle døgnets tider?  
– Ja, si det, du. Det kan bli et problem. Det blir i alle fall en overgang. Jobben har vært veldig mye av livet mitt. Det har blitt voldsomt mye reising og jeg har vært mye borte. Hun hjemme vil nok gjerne at vi skal ha litt mer tid sammen i årene som kommer.

Åtte år på overtid

Gulbrandsen humrer og virker ikke særlig bekymret for pensjonisttilværelsen. Ikke for så mye annet heller. I det hele tatt er han kjent for sin positive holdning til alt og alle. Serviceinnstilt som få, med usedvanlig høy arbeidskapasitet og en energi som selv ungdommen kan misunne ham. Faktum er imidlertid at Gulbrandsen med sine 70 år er hos Lederne på overtid. Ifølge boka skulle han gått av for åtte år siden. Riktignok har han trappet ned til det som på papiret er to dager i uken, men ryktene indikerer at den stillingsbrøken har et godt slingringsmonn – i Ledernes favør.

I gamle dager gikk lederen rundt med grå frakk og så på alle andre ovenfra og ned. I dag nytter ikke det. Du må ha de ansatte med deg og du må være en habil psykolog.

Gudmund Gulbrandsen

del

– Jeg har jobbet her i 28 år, og ikke to dager har vært like. Det er nye utfordringer hver dag. Ikke noen åtte til fire-jobb, for ting skjer både dag og natt. Mange av medlemmene befinner seg jo offshore. De følger ikke alltid vanlig døgnrytme, og jeg har vært opptatt av å være tilgjengelig uansett. Telefonen er alltid med, også på ferier. Og det har jeg trivdes med, understreker han.

Ut i Nordsjøen

Mye har skjedd siden Gulbrandsen meldte seg inn i organisasjonen han snart forlater. Spesielt mener han beslutningen om å ta skrittet ut i Nordsjøen har vært viktig for utviklingen.

– At vi valgte å gå ut på norsk sokkel, og at vi også har gått mer inn i det offentlige, har gjort Lederne til en mye større og tyngre organisasjon, mener han.

Også for medlemmene i organisasjonen er det store forandringer sammenlignet med 80-tallet.

– Det er en markant forskjell på det å være leder i dag i forhold til for 30 år siden. I gamle dager gikk lederen rundt med grå frakk og så på alle andre ovenfra og ned. I dag nytter ikke det. Du må ha de ansatte med deg og du må være en habil psykolog. Hverdagen er på mange måter mye tøffere. Du har flere oppgaver, flere under deg og det er stadig innskrenkninger og omorganiseringer som skal takles. Derfor er det så viktig at de som er tekniske funksjonærer eller skal inn i lederfunksjoner lærer seg faget ledelse.

Æresmedlem

I 2009 ble Gulbrandsen æresmedlem i Lederne. Mange hadde mye pent å si i sakens anledning, og egentlig syntes han det ble litt for mye skryt. Begrunnelsen for utnevnelsen var blant annet at han har hatt flere tillitsverv og ikke minst vært svært tilgjengelig for medlemmene. Selv mener han at han bare har gjort jobben sin.

Den spreke 70-åringen har vært en stor ressurs for Lederne. Han husker visstnok hele teksten og hvert komma i Ledernes Forsikringsvilkår, avtaler og lover, og medlemsregisteret kan han på rams. Nå melker organisasjonen den erfarne lederen for alt han kan og vet, og selv er han ivrig pådriver for å viderebringe den kunnskapen han besitter.

– Jeg har vært heldig. Helsa er god. Løping opp trapper og mellom flyavganger har holdt meg i form. Egentlig har jeg vært frisk og rask hele veien, forteller han.

I en bisetning kommer det fram at han likevel har opplevd sykdom, blant annet to tilfeller av kreft.

– Men det er mange år siden og over og vekk nå. Dessuten var jeg ikke noe særlig sykmeldt, jeg hadde hjemmekontor både på sykehuset og hjemme, skynder han seg å legge til.

På feil fly

Historien om den gang Gulbrandsen bedrev saksbehandling per telefon under dyna, svært lavmælt for å unngå legens vrede, har kommet mange for øre. Færre har kanskje hørt om den gang reisevirksomheten ble så stor at det gikk helt i ball for områdelederen.

– Jeg hastet på flyet for et møte i Bergen. Da jeg landet ringte jeg for å høre hvor vi skulle møtes. – Er du i Bergen? spurte de. Vi er i Langesund! Så var det bare å snu i døra og bli med flyet tilbake igjen til Oslo, kaste seg inn i bilen og kjøre så fort som mulig til Langesund. Litt for fort, faktisk. Ja, ja. Noen fartsbøter har det dessverre blitt.

Roer ned

Nå skal han roe ned tempo litt. Tiden han får til rådighet skal verken fylles med jogging på tredemølle, eller seniortrim, men brukes på tre sønner og like mange barnebarn, og ikke minst samvær med ektefelle Liv. Gjerne på fotturer eller i skibakken hvor han for et par vintre siden ble kjørt rett ned av det han beskriver som en liten knert. Det endte med benbrudd, operasjon og en stålforsterket legg innhyllet i gips.

– Stålbolten sitter der ennå. Det anser jeg som en fordel. Det skal mer enn en liten knert til for å brekke benet på meg neste gang.