

Jeg var 22 år og nettopp ferdig med å studere personalledelse ved universitetet. Da ble jeg tilbudt butikksjefjobben for Fretex i Stavanger, etter å ha jobbet som ekstravakt i butikken. Det føltes stort, og jeg var veldig klar for utfordringen.
Det ville vært å overdrive! Jeg ble nemlig møtt av et utdatert opplæringssystem, som heldigvis ikke eksisterer lenger. Det gjorde meg usikker, noe som passet dårlig med løftet jeg hadde gitt meg selv om ikke å spørre kolleger mye i begynnelsen.
På den eneste mulige måten: Ved å spørre! Akkurat dét er jeg heldigvis blitt langt flinkere til. Jeg har også vokst på andre områder. I begynnelsen syntes jeg det var utfordrende med krevende medarbeidersamtaler.
Jeg prøver å gi mine ansatte mest mulig ansvar for egen læring. Derfor prøver jeg å være tett på dem, samtidig som de får rom til å utvikle seg. Jeg føler at jeg lykkes med den balansen. I tillegg må jeg skryte av kollegene mine, og av det veldig gode miljøet blant oss som jobber i butikken. Alle bidrar med sitt, og jeg tror at et av mine viktigste bidrag, er å trekke folk opp og skape begeistring.
En stor del av Fretex’ virksomhet handler om å hjelpe folk som av ulike grunner har vanskeligheter med å skaffe seg, eller fungere i et ordinært arbeid. Ingenting motiverer mer enn når jeg ser folk lykkes med å overvinne egne hindringer, og ta skrittet i ut i arbeidslivet. Den gode følelsen er like sterk nå, som første gang det skjedde.