Jobbintervju er en upresis metode

Det mener Fafo-forskere som har studert en rekke jobbintervjuer på nært hold. Ifølge dem er dette langt fra den beste måte å finne den beste og mest kvalifiserte kandidaten på.

Foto
iStock
Sist oppdatert

Kaller du potensielle kandidater inn til et jobbintervju? Forskerne Jon Rogstad og Erika Braanen Sterri har gjennomførte en studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger. De to forskerne satt rett og slett som fluer på veggen under samtlige jobbintervjuer i fem ulike ansettelsesprosesser. Èn av konklusjonene de kom frem til er at ­intervjuet som metode er upresis for å finne ut hvem som er best kvalifisert til jobben.

Minner om dating

Ifølge forskerne ender arbeidsgiveren ofte opp med en gjennomsnittsnordmann som er god på small talk og som har noenlunde lik humor som dem selv. De mener jobbintervjuene de studerte ofte kunne minne om dating, der kjemi, humor og den sosiale ­situasjonen fremsto som svært viktig. Dette er en av utfordringene med jobbintervjuet, ifølge forskerne, ettersom det favoriserer en viss type mennesker; nemlig dem som er over gjennomsnittet gode på small talk og dermed får arbeidsgiveren til å føle seg vel i en iscenesatt og litt kunstig setting.

Kan føre til diskriminering

I verste fall kan dette føre til diskriminering av kandidater som ikke har en typisk norsk væremåte og som ikke signaliserer fortrolighet med norske kjerneverdier. For eksempel er et fast håndtrykk og trygg blikkontakt viktig for mange nordmenn. Om man da kommer fra en kultur hvor man ikke skal se en autoritet i øynene kan dette virke forsiktig og tafatt, ifølge forskerne. De advarer arbeidsgivere om å lete etter personer som er lik seg selv – fordi man da ikke vil finne personer som tenker litt annerledes og dermed kan bidra til å innovere og utvikle bedriften.

 


Kilde: Fafo rapporten «Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet» / E24

Hold deg oppdatert innen ledelse!

Få de siste nyhetene rett i innboksen.

Publisert i Ledertips