Verdiledelse

Henrik Syse er klar for FRONT-konferansen

– Det skal handle om etiske dimensjoner ved ledelse. Kanskje tar jeg noen pushups og historien om hjelpepleieren på nattevakt. Verdiledelse kan jo være så mangt. Henrik Syse er klar for FRONT-konferansen.

Tekst
Bernt Roald Nilsen
Foto
Thomas Haugersveen
Sist oppdatert

Syse smiler. Mannen er god til å smile. Samme smil som faren. Samme formidlingsevne. Prater meget og fort, men foretrekker det langsomme. Nå skal han være med på å redde verden med sitt etter hvert så velkjente antikvitetsspråk, han er nettopp blitt medlem av komiteen som tildeler fredsprisen. En moralens libero, med avsky for lettvinn moralisme. En nobel fyr, dog med et islett av latskap og galskap. Mer om det senere. Men hva med denne FRONT-konferansen, Syse?

En speaker av rang

– Jeg er god til å utsette, men HAR tenkt. Det skal være aktuelt, deltakerne skal oppfatte budskapet mitt som autentisk. Ikke bare oppfatte, det skal være autentisk. Sier han og tier. Som om han tenker over det han nettopp sa. Litt à la Obama. Kanskje for å gi tilhørerne tid til å fordøye og seg selv sjansen til å finne neste poeng? Han er først og fremst taleren, formidleren som er opptatt av at det skal ligge en solid tanke og et ordentlig innhold bak hvert uttalte ord.

 

Har du sikret deg plass på FRONT-konferansen? Meld deg på her. 

[course course=»29045″]

En CV for evigheten

Han fikk det inn med farsmelken. Leste da han var fire. Forlot gymnaset med 24 seksere. Spilte klaver på Barratt Due, men var ikke spesielt talentfull. Var tenåring på middager med Benkow, Bondevik og Kullmann Five. Var formann i Unge Høyre, anstendighetens parti. Tok doktorgrad som 31-åring. Skavlan har en gang kalt han en vandrende moralsk pekefinger i studio. Syse er opptatt av moral, men ikke av moralisme. Men altså: Hva skal han fronte på FRONT?

syse003
Henrik Syse mener han selv ikke egner seg som leder. Han er for dårlig på deadlines og disiplin, innrømmer han.

Inspirere og delegere

– En leder skal være en positiv kraft i en organisasjon. En å se opp til. En som inspirerer sine omgivelser. Være et menneske medarbeiderne har lyst til å gjøre noe for. Si ifra på en måte som engasjerer, også når noe går galt, sier han og legger til at vi er alle ledere i gitte situasjoner. Uansett om vi sitter i kassa på RIMI eller er en hjelpepleier på nattevakt, har vi et genuint lederansvar. Å delegere ansvar er helt sentralt for ledere.

Han kommer nok til å snakke om tilbakemeldinger også. Evnen til å se og høre andre, og fortelle hvordan de gjør jobben sin. Konstruktiv respons er undervurdert, og ofte noe folk husker lenge etterpå. Om det er ledere han selv ser opp til? Jo da, Knut Kjær i Oljefondet og direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) kan kunsten, og Jan Egeland er også en leder som fortjener respekt. Men å være leder selv er uaktuelt.

 

Jeg bidrar i ledelse av forskningsprosjekter, men søker ikke lederfunksjoner. Derfor sier jeg nei til ledertilbud.

Henrik Syse

 

– Jeg egner meg ikke så godt til å være leder, erkjennelsen kalles selvinnsikt og er viktig. Jeg kan nok inspirere og være hyggelig, men er for dårlig på deadlines og disiplin. Ja, jeg er rett og slett for dårlig organisert. Som leder skal du drive folk fremover, og det er ikke meg. Jeg bidrar i ledelse av forskningsprosjekter, men søker ikke lederfunksjoner. Derfor sier jeg nei til ledertilbud. Vil heller skrive bøker, delta i prosjekter og undervise. Det er mye her i verden som er viktigere enn å lede, sier sønn til statsleder Jan P. Syse.

Et moralsk kompass

Det er noe allmennmenneskelig over Henrik Syse. Noe uavhengig og lekent. Noe som er med på å gjøre en forskjell når han entrer rommet. Noe relasjonelt. Kanskje handler det om ikke å ta seg selv så høytidelig. Og andre på alvor. Det blir sagt at bak hans treffsikre replikker og korrekte form skjuler det seg en person med et varmt hjerte. Igjen er likheten med faren slående. Ironi som debattvåpen er ikke aktuelt, det moralske kompasset tillater ikke far og sønn Syse å gjøre narr av andres synspunkter, politiske eller ei.

Forbildet Jan P. Syse

– Jeg er stolt av mine foreldre. Å miste far så tidlig endret meg. Jeg ble mer oppmerksom på hva han sto for. Ikke bare som politiker, men også som far og medmenneske. Han var nær og morsom, enten vi gikk på ski eller leste eventyr. Det er godt å kunne se tilbake på oppveksten med et smil rundt munnen, sier Syse junior, fullt klar over at ikke alle kan si det samme. Når han føler at folk tror det samme om han som faren, føler han seg smigret og beæret. Faren er forbildet med røslig F, både som far og leder.

 

syse006
Henrik Syse påstår at han liker å være «litt gal», hoppe og sprette litt rundt på scenen, gjerne ta et dansesteg eller en trommesolo. Du ser ham på FRONT-konferansen i august.

Ta vare på hverandre

– En god leder tar vare på mennesker rundt seg, så de opplever jobben som meningsfylt og et godt sted å være. Å se andre er viktig, det gjør at de føler seg verdsatt, og jeg har hatt flere gode ledere i så måte. Knut Kjær i Oljefondet var forbilledlig på det å sørge for at vi tok vare på hverandre i prosesser, uansett hva samfunnsoppdraget besto av. Jeg lærte mye av det. Og så prøver jeg å bli bedre på ting jeg ikke er så god på. For eksempel å gi negative tilbakemeldinger. Jeg vil gjerne være noe mer enn han hyggelige fyren som bare smiler og alltid har en historie på lager.

Medier, olje og fotball

Apropos Oljefondet. Syse bidro til å sette fondets etiske retningslinjer ut i livet, og sitter i Pressens Faglige Utvalg. Som om ikke svart gull og tabloid statsmakt er nok, sitter han også i Fotballforbundets etiske komité. Han har ikke glemt cupfinalen mellom Arsenal og Leeds i 1972. Da var han seks år og ihuga Arsenalsupporter, og visste ikke at han noen tiår senere skulle få fire vakre døtre sammen med en rakrygget Manchester United-fan. De fleste komitéverv sier han for øvrig nei til. Det er viktig å ha tid til å tenke, også …

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Også Vår herres libero

Det er filosof han egentlig er. Master i politisk filosofi tok han i Boston, og doktorgraden i etikk på UiO. Til daglig forsker han ved PRIO, og underviser på Forsvarets Høgskole, Bjørknes Høyskole, UiO, BI og Menighetsfakultetet. Han er nemlig ikke bare moralens, men også Vår herres libero. Omtrent annen hver søndag i snart 25 år har han formidlet at bibel ikke er no’ babbel for barna på søndagsskolen i Fagerborg kirke.

– Det er gøy, du kan ikke jukse med barn. Å gå i kirken kan anbefales, sier han og drar hånden gjennom de fjonge hårtustene.

På jakt etter gode ord

– Vil du høre om drømmeuken min, spør han og fortsetter uten å vente på svar. Et par-tre foredrag, like mange undervisningstimer, kanskje en artikkel eller to som skal jobbes med og et prosjekt som skal utvikles. Jeg føler meg privilegert som får opptre på en arena der greia er å levere gode ord, enten som frilanser eller ansatt. Jeg er absolutt ingen guru, min lodd er å formidle andres gode tanker og løfte frem deres begavelse. Og jeg vil ikke bare være ordrapp, jeg snakker aller helst om langsomme, alvorlige ting. Verden er kompleks, lettvinn moralisme vokter jeg meg vel for.

Jeg har tro på samvittigheten i hvert enkelt menneske, men det betyr ikke at jeg vil gi folk dårlig samvittighet.

Henrik Syse

Blå blazer og t-skjorte

Han påstår at han liker å være «litt gal», hoppe og sprette litt rundt på scenen, gjerne ta et dansesteg eller en trommesolo. Og står det en sofa der, skal du ikke se bort fra at han tar litt av foredraget i stabilt sideleie. Balansen mellom å være «litt gal» og bli oppfattet som useriøs er en øvelse på slakk line, og kan gå på prestisjen løs. Lettvinn er det siste han vil være, men det med prestisje bekymrer han ikke, det er det han er minst opptatt av i hele verden. Men blå blazer derimot, blazer og t-skjorte, den optimale miksen av det formelle og uformelle, det er saker, ifølge selvoppnevnt trendekspert Syse.

– Jeg har tro på samvittigheten i hvert enkelt menneske, men det betyr ikke at jeg vil gi folk dårlig samvittighet. Det handler om å gi folk et grunnlag å ta avgjørelser på, privat og på jobb. Når jeg hører at jeg har bidratt med et filosofisk drypp hos en tilhører, blir jeg glad. Å ha følelsen av å gjøre en forskjell er noe man kan leve lenge på. Vil du lese bøker om livets utfordringer, les Augustin. Eller Ibsen for den saks skyld.

Ledelse på halvdistanse

Den tilmålte timen er over. Mannen skal haste videre. Først fotografering, så noen møter, han liker ikke lange møter, og på vei ut snakker han igjen om ledelse. Om å dyrke det å lykkes, det er viktig av og til å slå seg selv på brystet og glede seg over det som fungerer uten å bli selvgod. Å konkretisere et nådd mål før du går videre er god ledelse, hvis ikke blir livet et evig løp der du alltid er på halvdistanse. Når jeg til slutt lurer inn spørsmålet om Obama fortjener fredsprisen, redder han seg igjen unna med et smil. Vel å merke et av det seriøse slaget…


3 kjappe

Hvilken leder skulle du gjerne ha byttet jobb med?

Da jeg var ung, hadde jeg en våt drøm om å bli flyver. Eller profesjonell fotballspiller i Arsenal. Og så liker jeg godt å reise med familien. Jeg svarer direktør i SAS til tross for diverse klimautfordringer.

Hvilken bransje skulle du gjerne ha jobbet i?

Den er enkel, jeg kunne tenkt meg reiselivsbransjen. Jeg elsker å planlegge ferier, uansett hvor korte de er. Halve moroa er å reise på forhånd, og se hva du kan få ut av pengene.

Hvilken egenskap skulle du gjerne vært foruten?

Når jeg gjør alvorlige fysiske anstrengelser. Jeg vet jo at fysisk adspredelse er bra, men så var dette med utsettelse, da … En lang skitur er jo tilfredsstillende på flere måter!

Publisert i Ledertips