

SMART står for mål som er Spesifikke, Målbare, Akseptable, Realistiske og Tidsbestemte (SMART). SMARTe mål skal få medarbeideren til å strekke seg ekstra langt og bli oppmerksomme på hva som er bra nok. Målene settes ofte årlig, halvårlig eller kvartalsvis. Dette kan føre til at de blir utdaterte, overflødige eller faktisk helt feil. For eksempel at de er altfor høye eller lave.
Dersom en medarbeider opplever at ett eller flere mål ikke er relevante, skal han eller hun da få lov til å justere dem? De fleste vil nok svare ja, men spørsmålet er heller om medarbeideren vet eller tror at det er akseptert å justere målene, ifølge professor Bård Kuvaas på BI.
Han er en av professorene som har undersøkt om medarbeidernes opplever slike mål som absolutte størrelser som ikke justeres. Resultatet viser at flere ledere og medarbeidere opplever målene som absolutte. Jo mer målene blir opplevd som absolutte, desto dårligere blir arbeidsprestasjonene.
– Sannsynligvis når vi trenger selvdisiplin. Jeg kunne for eksempel ha behov for slike mål dersom jeg skulle gå ned fem kilo i vekt. Ikke fordi jeg ikke ønsker å gå ned i vekt, men fordi jeg ikke har lyst til å spise og drikke mindre og trene mer.