Møt tre balansekunstnere med toppledere over seg og medarbeidere under seg

Du har en sjef over deg som har sine krav og ønsker, samtidig som du har medarbeidere under deg som stiller krav til deg som leder. Ikke sjelden er ønskene ovenfra og nedenfra motstridene. Settingen er nok gjenkjennelig for mange mellomledere. Så hvordan håndtere situasjonen?

At det å stå mellom barken og veden er en balansekunst kan Jan Egil Moen, teamleder i Coca-Cola Enterprises, bekrefte. Han har jobbet i selskapet siden 1997, og har både vært ansatt som driftsleder, skiftleder, koordinator og safety-koordinator. Dermed har han vært i mellomlederrollen i flere år. I stillingen han nå har, som teamleder på lageret, har han personalansvar for seks personer. Og over seg har han en konsernledelse å forholde seg til.

– Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen som balansekunstner. Jeg får masse informasjon fra ledelsen, som skal formidles til de ansatte på en human måte.

Jeg gjør mye for å inkludere de ansatte. De skal oppleve at de får lov til å være med på å ta avgjørelser og være med i diskusjonen.

Jan Egil Moen

del

Balansekunst på slakk line

Særlig under en nedbemanningsprosess for noen år siden, fikk han kjenne på hvordan det er å stå mellom ledelsen og de øvrige ansatte.

– Da skulle jeg både være en slags onkel som hjalp til på det personlige plan hos dem det gikk utover, samtidig som jeg skulle få de ansatte til å yte sitt beste når de var på jobb, og på den måten være lojal mot arbeidsplassen. Det er balansekunst på slakk line, hvor det er fort gjort å tråkke feil. Men det er veldig lærerikt, sier Moen.

Handler om menneskelige relasjoner

For å takle slike situasjoner er det å være god på menneskelige relasjoner Moens beste tips. Han føler at de ansatte i større grad opplever at du er interessert i dem, og at de dermed føler seg viktige og en del av noe.

– I tillegg gjør jeg mye for å inkludere de ansatte. De skal oppleve at de får lov til å være med på å ta avgjørelser og være med i diskusjonen. Inkludering er alfa omega, sier Moen.

Samtidig forsøker han å filtrere ut det som er relevant informasjon for medarbeiderne, og informerer ikke nødvendigvis alltid om alt som kommer fra toppledelsen, så sant det ikke er relevant.

– Det er hele tiden en balansegang, sier Moen.

Dras i mange retninger

Bibliotekansvarlig Line Merethe Rubach på Harstad bibliotek har lært seg å takle utfordringene som mellomlederne ofte får kjenne på.

– Med ansatte under meg og en rådmann over meg, er jeg nødt til å balansere, uten å komme i rollekonflikt. Jeg vil ikke høre at jeg ikke bryr meg om problemer, derfor er det mye lettere om man klarer å løse dem. Men det er en balansegang, sier Rubach.

Totalt har hun personalansvar for 12 ansatte, samtidig som hun skal rapportere til rådmannen og Harstad kommune. Sistnevnte har også budsjettkrav og vedtak som må følges, og i verste fall nedskjæringer hun må håndtere.

– Som mellomleder føler jeg at jeg tidvis blir dratt i flere retninger. På den ene siden forholder jeg meg til fylkesbiblioteket som rådgivende instans, og er med på den politikken de legger for Troms fylke. På den andre siden har jeg mine ansatte, hvor jeg særlig har to prioriteringer, nemlig å sørge for at de har det bra og at vakter som er satt opp fungerer, forteller hun.

Rollekonflikt

Utfordringene kommer når krav ovenfra går ut over de ansatte hun har under seg. Som for eksempel ved nedskjæringsprosesser.

– Når man jobber i en kommune som må kutte stillinger, kan det fort skje at jeg havner i en rollekonflikt. Men det må takles. Vi må både ha lojalitet og forpliktelse overfor innbyggerne i Harstad og Troms om de skal få et godt bibliotektilbud. Samtidig skal vi klare det med de pengene vi har fått, og det kan være utfordrende, sier hun.

Kommunikasjon blir den viktigste grenen til oss mellomledere, vi må våge å si nei, og lære oss å balansere kravene som er under oss og over oss.

Kjersti Lothe

del

Vanskelig å gjennomføre

Kjersti Lothe jobber som styreleder i Lassemyra barnehage i Stavanger kommune. Der har hun vært siden 2009, etter at hun kom fra stillingen som daglig leder i en privat barnehage.

– Jobben i den private barnehagen var min første jobb som mellomleder, og jeg har vært det siden. Det er veldig spennende, men også utfordrende fordi vi har mange krav mot oss – både fra interne under oss og eksterne over oss, kommunen, departementet og en del samarbeidspartnere. Og ikke minst foreldrene, sier Lothe.

Hun legger ikke skjul på at det tidvis kan være utfordrende å ha folk som stiller krav både over seg og under seg, særlig i en periode hvor barnehagen hun jobber i har hatt lite fagfolk. Barnehagen har hatt store utbygginger og mangler mange førskolelærere.

– Ofte opplever jeg at kravene som stilles er vanskelig å gjennomføre, fordi vi har en helt annen hverdag enn de som sitter over oss. Jeg opplever at barnehagefeltet er ujevnt når det kommer til kapasitet og hva man ønsker å levere, det gjør det krevende. Som mellomleder ønsker en å ivareta alle oppgaver rundt barn og ansatte for å gi et likeverdig tilbud med fokus på kvalitet, sier Lothe.

Som mellomleder prøver hun også å ivareta den samfunnsrollen hun har, med å lage en trygg og god barnehage. Og hun prøver, og feiler. Det må man, mener hun.

– Som styrer i en barnehage har du såpass mange tråder å holde i og mange som ønsker en bit av deg, at det gjelder å ha gode kolleger på samme nivå. Så kan vi sammen diskutere utfordringer og strategier, sier hun.

Kan ikke gjøre alle til lags

Lothe tenker mye på hvordan hun oppfattes av de andre hun leder, og er bevisst på hvordan hun kommuniserer.

– Jeg tenker gjennom hva mine handlinger gjør for andre, uansett hvordan andre oppfører seg. Også lærer du deg etter hvert at du ikke kan gjøre alle til lags. Kommunikasjon blir den viktigste grenen til oss mellomledere, vi må våge å si nei, og lære oss å balansere kravene som er under oss og over oss, avslutter Lothe.