

Det var egentlig helt tilfeldig. Jeg var ferdig med maskin og mekanikk på yrkesskolen, og hadde akkurat dimittert fra militæret. Mange av vennene mine jobbet hos Norsk Hydro på Karmøy, så jeg tenkte jeg kunne «stikke innom» og prøve meg. Siden har jeg jobbet for selskapet. Jeg har hatt mange roller, både på land og offshore, og trives så godt at jeg aldri har vurdert å bytte beite.
Å være leder har aldri vært en motivasjon i seg selv for meg. Jeg er opptatt av å jobbe med mennesker. Det å trekke sammen i flokk, og få ut det beste av sidemannen, slik at han får det beste ut av deg. Det har alltid vært min største motivasjon. Når det er sagt: Etter såpass mange år i jobb, følte jeg også det var naturlig med økt ansvar og flere nye utfordringer. Jeg gikk derfor fra å være operatør til å bli arbeidsleder på et riktig tidspunkt i karrieren. Som anleggsleder var jeg leder for et tjuetalls kolleger. Jeg kjenner både kollegene og bedriftskulturen godt, og gjennom min jobb som verneombud og tillitsvalgt, kjenner jeg også ledelsen godt. Det gjelder både lokalt og på konsernnivå.
For å lykkes som verneombud og tillitsmann, er du nødt til å skille mellom sak og person. En person kan være nødt til å ha på seg én hatt i en viss setting, for så å bytte til en annen hatt i en annen situasjon. Hvis man ikke er vant til det, kan det nok for enkelte oppleves som vanskelig, og kanskje også provoserende. Den typen sortering opplever jeg at faller ganske naturlig for meg. Å skille mellom sak og person er også en viktig del av det å være leder, og det er en side ved jobben som jeg er veldig komfortabel med.
Som leder er du nødt til å være synlig. Hvis ikke øker risikoen for at man havner på hver sin side av bordet, og forblir der.
Ove Ellefsen
Det er de gangene jeg må delta i prosesser der målet er å avskjedige seg med folk. Jeg har vært med på det noen ganger, og det er det verste jeg gjør. Ja, det er personalavdelingen som har det endelige ansvaret, og det ligger mange kriterier i grunn, som til syvende og sist avgjør hvem som må sies opp. Men man er uansett delaktig. Samtalene og reaksjonene som følger i kjølvannet, er alltid belastende.
Det er uten tvil når jeg får med meg kollegene rundt meg, og vi lykkes med å nå et felles mål. Jeg har stor tro på kontinuerlig å føre en tett og ærlig dialog. Klare tilbakemeldinger, enten det er ris eller ros, må til for å gå i samme retning. Som leder er du nødt til å være synlig. Hvis ikke øker risikoen for at man havner på hver sin side av bordet, og forblir der. Lagspill og gjensidig respekt er et must. Det er noe alle skal kjenne på, uansett hvor på rangstigen de står.
Tidligere hadde jeg en skiftleder som het Karl Skjølingstad, som nå er pensjonist. Karl lærte meg mye om det å få med seg folk. Han både lyttet og var tydelig. For meg var Karl en fantastisk dyktig leder nettopp fordi han alltid fikk med seg folk.