Hovedverneombud

Sterk i troen på mennesker

Frank Robert Mortensen skulle egentlig bli prest, men så ble det oljebransjen og Nordsjøen i stedet. På jobben motiveres han likevel av de samme tingene som gjorde at han nesten endte i kappe og krage.

Tekst
Cato Gjertsen
Foto
Tom Haga
Sist oppdatert

Hvorfor takket du ja til å bli hovedvernombud?

Jeg trivdes veldig godt som prosjekttekniker og siden som prosessteknikker i kontrollrommet på Statfjord A og B. Da jeg fikk forespørselen om å bli hovedvernombud i 1995, etter 16 år i driftsavdelingen på oljeplattform, svarte jeg ja fordi jeg ønsket å jobbe enda tettere på mennesker. Og ikke minst: Jeg ville bidra med det jeg kan for at kolleger skal få en tryggere og bedre arbeidshverdag. Som ung var jeg på nippet til å studere teologi. Hovedgrunnen den gangen var den samme som da jeg takket ja til jobben som hovedvernombud: Å hjelpe andre.

Hva går jobben ut på?

Hver avdeling på en plattform har et verneombud. Min jobb er å samordne vernetjenesten på tre Statoil-plattformer. Jeg påser at både arbeidsgiver og arbeidstaker overholder arbeidsmiljøloven og vårt eget HMS-regelverk. Hvis kolleger får nedsatt arbeids- eller funksjonsevne, bidrar jeg med å tilrettelegge på arbeidsplassen, eller å finne en mer egnet stilling på land.

Oljebransjen går for å ha Norges strengeste HMS-regelverk. Hender det at du møter kolleger som synes det er for rigid?

Nei, nesten aldri. Fokuset på helse og sikkerhet har blitt en del av DNA-et til de som jobber i Nordsjøen. Lovverket har endret seg kraftig siden jeg begynte, og det har også folks holdninger. Alle vet at plattformen kun har livbåter og må tilkalle et helikopter hvis ulykken skulle skje. Derfor tar ikke folk bare ansvar for seg selv, men også for kollegene. Hvis en, mot all formodning, skulle ha på mangelfullt utstyr, får vedkommende høre det lynraskt. Og jeg har opplevd enkeltepisoder som illustrerer noe om toleransegrensen vår for avvik.

Fortell!

For mange år siden fortalte et verneombud at han hadde et problem med en kollega som mente han ikke trengte verneutstyr. Jeg oppsøkte vedkommende og gjentok det verneombudet hadde sagt. Vedkommende fnøs av det hele, hvorpå jeg spurte ham om han så helikopteret som var i ferd med å lande. Joa, det gjorde han. «Jeg har myndighet til å la det bli stående, helt til du tar på deg utstyret. Nekter du fortsatt, skal jeg ordne en enveisbillett til land for deg på det samme helikopteret». Da kom hjelm og briller lynraskt på.

 

Det går ikke an å plassere meg politisk – i enhver sak er jeg på under-dogens side.

Frank Robert Mortensen

 

 

Hvilke mennesker beundrer du?

Folk som kjemper for den svake parts rettigheter, og folk som tør å opponere mot et inngrodd system. Hanne Kristin Rohde, for eksempel. Jeg har veldig sansen for hvordan hun tok et oppgjør med manneveldet i politiet.

Bor det en liten radikaler i deg?

Det går ikke an å plassere meg politisk – i enhver sak er jeg på under-dogens side. For meg handler det dessuten ikke om å være mot noe, men å føre folk sammen og  spille på lag. Det gleder meg når jeg kan bidra til å fjerne fronter og skape arenaer for samarbeid på jobben.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Pensjonsalderen nærmer seg, blir den fylt med rolige dager hjemme i Østfold?

Jeg blir nødt til å engasjere meg! Noe av det mest meningsfylte blir å delta mer i barnevernsnemnda i Østfold. Det skjuler seg noen grusomme skjebner i møtet med vanskeligstilte barn som utsettes for misbruk og omsorgssvikt. Jeg gleder meg til å kunne bidra enda mer til deres forsvar.

Publisert i Karriere