Tidenes yngste kommuniksjonssjef

Han var bare 18 år da han ble ansatt som journalist i VG. Året etter ble Even Sandvold Roland tilbudt jobb i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, også der som tidenes yngste ansatte – og en av få uten mastergrad. Etter to år var avtalen at han skulle begynne å studere. Noe han også gjorde – sosiologi på Universitetet i Oslo.

– Jeg klarte å bli sittende på skolebenken i 3,5 uker. Det ble med fadderuken, humrer Sandvold Roland.

Jobbet livet av hverandre

I stedet jobbet han frilans som kommunikasjonsrådgiver, og startet senere employer branding-byrået Rotor med tre andre 20-åringer. De gikk inn uten lån og seniorkompetanse, og jobbet livet av hverandre i 2,5 år, som han selv sier. Han beskriver det som et eventyr uten sidestykke, hvor Finn, Hydro, Mattilsynet og Eniro var noen av kundene. De valgte å gi seg mens leken fortsatt var god.

– Employer branding var ikke meningen med livet for oss. Vi ville ikke drive Rotor resten av karrieren, forklarer Sandvold Roland, som ble kontaktet av Adecco dagen etter at de stengte dørene.

Større prestasjonspress

Og der er han nå. I en av sjefsstolene i en av landets største bemanningsbyråer.

– Bortsett fra at jeg ble truet med å få en smokk på min første arbeidsdag hos Adecco, er alderen min sjelden et tema. Folk flest tenker nok ikke over det, siden jeg ser ut og snakker som en gammel mann. Går du inn i et møte kledd som og med oppførselen til en pjokk, så får du den autoriteten du fortjener. De som tør å stå for noe og h««ar gjennomtenkte meninger, blir ikke vurdert på alderen, sier Sandvold Roland.

Bortsett fra at jeg ble truet med å få en smokk på min første arbeidsdag hos Adecco, er alderen min sjelden et tema.

Even Sandvold Roland

del

Likevel legger han ikke skjul på at den største utfordringen ved å være ung, er at forventningene til det du presterer blir enda høyere. Særlig mener han det krever mer innsats for ikke å bli spist opp av gammel kultur og gamle arbeidsmåter.

– Jeg føler forventninger til og et stort ansvar for faktisk å bidra med noe annerledes, sier han.

Oppfordrer arbeidsgiver

Han mener det er altfor få unge som tør å selge inn kunnskapen sin, fordi de er redd for at det skal gå så galt.

– Jeg vil ikke anbefale unge å begynne med å storme inn i ledermøter og skjelle ut hele gjengen etter noter. Men jeg tror flere vil være tjent med å stå for noe, og våge å stikke nesen frem.

Kalt «drittunge» på Twitter

Og nettopp det ble den såkalte #Drittungen-historien et godt bevis på. Historien om da 18-åringen Even Sandvold Roland ønsket å kjøpe den nye platen til Dave Matthews Band på iTunes, men ikke fikk lov fordi iTunes kun ville selge den til personer bosatt i USA. Even ble irritert og skrev raskt et innlegg på Twitter.

«@evensr: Forbannet, nå! iTunes Music Pass for Dave Matthews Bands nye skive er bare tilgjengelig i USA. Typisk! Ikke klag over piratkopiering».

Svaret fra artist- og reportasjeansvarlig i Warner Norge, Terje Pedersen, var følgende:

«@teryeah: @evensr Da synes jeg du skal stjele den, så kan du skryte av prosessen på drittungebloggen din etterpå. Vil jo ikke at du skal være sint.»

Sosiale medier er et essensielt verktøy

Det gjorde Even enda mer irritert, og resulterte i innlegget «Warner Norge: Kjære kunder, dere er drittunger» på bloggen hans, med henvisning på Twitter. Uheldig for Warner smakte stoffet godt for norske redaktører, så det tok ikke lang tid før selskapet innså tabben og la seg helt flat.

– Det lå ingen mesterhjerne-strategi bak den opprinnelige twittermeldingen – det var oppriktig frustrasjon. Samtidig har jeg alltid eksperimentert med nye medier, for å se hva de kan brukes til og forstå dynamikken. Det er helt klart at sosiale medier ikke bare er viktig, men et helt essensielt verktøy hvis du som ung i dag har lyst til å komme langt og få til ting, sier han.

Studier er ikke eneste kilde til kunnskap

Selv har han kommet langt uten høyere utdanning, til tross for at han mener vi bor i et land som har fått det for seg at man må ha mastergrad for å løse enhver jobb.

– Høyere utdannelse er både riktig og viktig for mange, men vi får et mindre mangfoldig arbeidsliv dersom vi tror at et femårig opphold på studiested er eneste kilde til kunnskap. Så i den grad arbeidsgivere skal få en oppfordring, vil jeg be dem tenke nøye gjennom hvilke krav de vil stille til potensielle medarbeidere. Særlig i den verden vi lever i dag, hvor kunnskap og ekspertise er så tilgjengelig. Muligheten til å lære noe nytt har aldri vært større.