Åpning av «School of Management» i Oslo

School of Management på Høgskolen i Oslo og Akershus åpnet 5. april. Her er en viktig del ledelsesstudiet "Ledelse i den norske modellen" som Ledernemedlemmer har deltatt på som studenter.

Tekst
Tor Hæhre
Foto
Susanne Slaatsveen

(Utdrag fra hilsningstale ifbm åpningen fra Lederne v/ fagligpolitisk rådgiver Tor Hæhre).

Fagligpolitisk rådgiver Tor Hæhre på åpningen av School of Management.

Vi i Lederne er ikke så rent lite stolte over samarbeidet vi har fått til med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Høgskolen i Oslo og Akershus på flere områder. Ikke minst gjelder det den helt nye lederutdanningen i Norge – nemlig den vi kaller for «Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen».

Lederne er en frittstående, partipolitisk nøytral arbeidstakerorganisasjon med drøyt 17 000 medlemmer, som i all hovedsak organiserer ledere på ulike nivåer i norsk arbeidsliv, og hvor hovedvekten er på mellomledernivå. Den største medlemsgruppen hos oss er ledende ansatte og prosessteknikere innen olje- og gassvirksomheten. Men vi har også mange medlemmer innen varehandel, private og offentlige barnehager, industri, hotell og restaurant, arbeidsmarkedsbedrifter og kommunal virksomhet, for å nevne noen.

De siste åtte årene har vi gjennomført undersøkelser blant våre medlemmer, kjent som Norsk Ledelsesbarometer. Funnene i flere av barometrene har vist at det vi kaller «hard HR», «amerikanisert lederstil» osv, har fått fotfeste i Norge, ja, faktisk et så godt fotfeste at vi ønsker å bidra til å snu denne utviklingen.

For hva er det som kjennetegner hard HR? Jo, i hovedsak at ansatte og deres organisasjoner mister innflytelse i bedriftene, som vi er vant til at ansatte har hatt og har i Norge. Slik innflytelse er viktig fordi man sammen med ledelsen har hatt tradisjon for å løse utfordringene sammen. Vi har sett hvordan de såkalt amerikaniserte ledelsesmodellene inntok spesielt IKT-bransjen og andre bransjer raskt. Derfor er det så viktig at vi forsvarer den norske modellen som en motvekt til denne, og at det utdannes ledere innen det vi mener er verdens beste måte å lede på.

Og det er det ikke bare vi som mener. Når vi snakker med utenlandske venner og forbindelser, får vi til tider spørsmål om hvorfor det norske, og nordiske, arbeidslivet er såvidt harmonisk sammenlignet med det man kan se i mange andre land. Vårt svar er hver gang trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og myndighetene, og at konflikter i all hovedsak søkes løst gjennom forhandlinger og samarbeid, fremfor konflikt, mistenksomhet og til og med gateopptøyer.

Det betyr ikke at vi ikke tar en konflikt når det er nødvendig. Men en arbeidskonflikt rammer ikke alltid nødvendigvis de den er ment å ramme, nemlig arbeidsgiverne. Arbeidskonflikter rammer også spesielt tredjepart, publikum, og kan ha store og utilsiktede negative samfunnsmessige konsekvenser.

Og da forstår vi ikke helt hvorfor det for det meste  er organisasjons- og ledelsesteorier som prediker det motsatte av det den norske modellen står for, som i stor grad er pensum i norske lederutdanninger, når vi vet at økt målstyring, økt kontroll, mindre samarbeid, lydighetskrav framfor lojalitet, og et hardere og mindre samarbeidsorientert arbeidsliv er resultatet.

Det kan nevnes mange grelle utslag av målstyringsiveren. Noen ganger tar den form av såkalte effektivitetsmålinger, hvor innleide eksterne konsulenter står med stoppeklokke og måler det de tror er effektivitet. Vi er ikke motstandere av mest mulig effektive bedrifter. Men slike målinger må ha en hensikt, og de må være forankret hos de ansattes organisasjoner og deres tillitsvalgte, slik at man forstår hvorfor de utføres, og slik at de ikke skaper unødvendig mistrivsel og usikkerhet. For all empiri viser at det ikke er effektivitetsmålinger som skaper effektivitet. Det er det trivsel, trygghet og lojalitetsfølelse som gjør.

I fjor lanserte vi også et såkalt medbestemmelsesbarometer i samarbeid med flere andre fagorganisasjoner, også i regi av AFI. Det vi registrerte i den målingen var også en nedgang i tillitsvalgtes innflytelse på arbeidsplassene, og bruk av partssammensatte utvalg – i tråd med det vi tidligere gjennom flere år har sett i Norsk Ledelsesbarometer.

Vi har derfor i lang tid angrepet hard HR. I Norge har vi tradisjonelt fulgt den norske måten å lede på, men det har ikke vært noe konkret tilbud om utdanning på dette området. Når vi ikke ønsker hard HR, må vi komme opp med et alternativ. Vi ender alltid opp med det samme svaret, nemlig at alternativet er den norske ledelsesmodellen. Og det er den utdanningen vi nå har utviklet i samarbeid med AFI og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det første 25 studentene startet sine studier i fjor høst, og en ny gruppe på 25 blir tatt opp nå til høsten. Den lederutdanningen baserer seg, som nevnt, på kunnskapen om den norske arbeidslivsmodellen som grunnelement for å forstå hvordan teori og modeller virker i praksis. Ledernes årlige Norsk Ledelsesbarometer brukes som ferskvarekunnskap om arbeidslivet i denne utdanningen.

Vi ønsker studentene lykke til med studiene, og ser frem til å følge dem frem til bachelor og master i Norge. Det er en viktig satsing som vårt forbundsstyre har vedtatt. Vi har klokketro på at det er denne lederutdanningen det norske samfunnet trenger, og vi vil gjøre vårt til at det er de beste lederne som nå utdannes her på høyskolen.

Gratulerer!

Publisert i Organisasjonsnytt