– Historie- og kunnskapsløse angrep på 2-4-ordningen

Ulike samfunnsaktører kritiserer jevnlig de offshoreansattes arbeidstids- og lønnsordninger. – De avslører manglende kunnskaper og nevner ikke at det å endre disse systemene vil gi kraftige kostnadsøkninger.

Sist oppdatert

Tekst: Sverre Simen Hov

Nylig gikk flere oljeanalytikere ut i E24 og påstod at utlendinger ler av den norske offshoreturnusen. Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne sier at 2-4-ordningen faktisk er kostnadsbesparende for petroleumsselskapene.

– Når en kostnadsutfordring skal løses må vi vite at det er den rette kostnadsutfordringen det fokuseres på. Oljeanalytikerne er på ville veier når de utpeker lønns- og arbeidstidsordningene som problemet. Lønningene har kun økt med 50 prosent de siste ti årene, mens riggratene har økt med 500 prosent i samme periode.

– Med ordningene som utlendingene ler av har næringen laget verdens beste sikkerhetsnivå, og nasjonen har skapt et oljefond på ca 6000 milliarder kroner. Næringen er viktig for velferdsstaten og for at Norge regelmessig kåres til verdens beste land å bo i, poengterer Brekke.

Fakta om ordningene offshore:

Et årsverk på sokkelen er det samme som for skiftarbeid i industrien på land. En sokkelarbeiders arbeidsdag er ikke på 7,5 timer, men 12 timer. I tillegg tilbringes resten av døgnet på installasjonene.

Offshorelønn består av grunnlønn pluss et offshoretillegg på 47 prosent. Pr. 1. januar 2012 var gjennomsnitts grunnlønn på kr 390.000. I tillegg kommer sokkelkompensasjonen på 47 prosent og kompensasjon for arbeid på natt, helg og helligdager på i gjennomsnitt kr. 33.000. Samlet gjennomsnittslønn inkludert tilleggene blir da kr. 618.060.

2-4-ordningen (to uker på jobb, fire uker av) gir totalt 1460 arbeidstimer i et år. De manglende timene på et ”normalarbeidsår” betaler arbeidstakerne for med et lønns- og pensjonsnedtrekk på 7,71 prosent.

– Scorer billige poeng

Å endre disse ordningene krever enighet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Ingenting tyder på at noen av partene ønsker å endre dette (se faktaboksen lenger ned om hvorfor arbeidsgiverne også ønsker 2-4-ordningen).

– Oljeanalytikerne sier dette for å provosere og score billige, men stigmatiserende poeng. Med stor sannsynlighet vet de at det de sier ikke stemmer. For å tjene mer må den enkelte jobbe overtid her som på land. Heldigvis er det partene i arbeidslivet som forhandler, ikke media eller oljeanalytikere. Partene i arbeidslivet vet at industrien er i krevende terreng og det vil årets forhandlinger bære preg av, poengterer Brekke.

Bakgrunn: Arbeidsgiverne ønsker 2-4-ordningen

Det var faktisk Statoil og Hydro som initierte forhandlingene om 2-4-ordningen, ikke arbeidstakerne, siden 2-4-ordningen medfører store besparelser for arbeidsgiverne. Forklaringen er enkel, men nå nærmest glemt, skriver Trym Olsen i en artikkel på offshore.no.

Som konsernsjef i Hydro var Eivind Reiten en av pådriverne for innføringen av 2-4 ordningen i 1999-2000. I dag er han til stadighet ute og kritiserer ordningen. For noen år siden fikk norske arbeidstakere med 37,5 arbeidstimer i uken sin femte ferieuke. Det skjedde uten å gå ned i lønn. Dagtidsansatte blir ikke trukket i lønn om bevegelige helligdager faller på en ukedag.

Skiftarbeidere har et noe lavere timetall, normalt 33,7 timer. Dette for å kompensere for kvelds-, natt- og helgearbeid. Skiftarbeidere må derimot jobbe inn time for time, ved å jobbe inn manglende timer i den såkalte disponibeluken. Det skal arbeides 168 timer i løpet av planen. Samme timeantall gjelder offshoreturnus, men her arbeides det 168 timer i løpet av to uker. Etter innføringen av femte ferieuke for dagtidsansatte hadde dermed skiftarbeidere til gode 32 timer pr. år.

2-4-avtalen som ble inngått medførte en lønns- og pensjonsreduksjon på 7,71 prosent av bruttolønn, samt oppgjør for disse 32 timene. Totalt var dermed forskjellen på 122 timer oppgjort, og innsparingen arbeidsgiverne fikk var enorm. Dette vet arbeidsgiverne som signerte avtalen om arbeidstidsordningene som gjelder i dag.

En tankevekker for kritikerne kan kanskje være følgende observasjon om vanlige arbeidstidsordninger på land: Åtte timer i 230 arbeidsdager = 1840 timer = 76,6 dager = 2,5 måned. Man kan altså misbruke statistikk til å si at alle som jobber dagtid har fri 9,5 måneder i året.