HOFO-regelverket for helikoptertransport offshore må avvises

Organisasjonen Lederne, som blant andre organiserer over 4 000 ansatte innen olje- og gassnæringen, krever at det såkalte HOFO-regelverket for internasjonal lufttransport avvises.

Tekst
Audun Ingvartsen

Hovedårsaken er at ved en eventuell innføring av dette regelverket vil hvem som helst som vinner en anbudskonkurranse, kunne fly på norsk sokkel med de tidvis vanskelige værforholdene man kan oppleve uten den nødvendige kompetanse og erfaring. Lederne mener at dette vil kunne svekke sikkerheten ved helikoptertransport ytterligere.

Den 29. april 2016 var 11 offshorearbeidere på vei hjem fra jobb med helikopter, som så mange ganger før. I cockpiten satt det to erfarne piloter og utførte sitt arbeid helt som normalt. Litt før klokken 12 fikk maskinen problemer og gikk ned over Turøy i Fjell kommune i Hordaland. Alle om bord omkom, og tilbake satt mange berørte etterlatte som fikk livene sine endret for alltid.

Igjen satt også flere titalls tusen offshorearbeidere, som er fullstendig avhengig av helikopter for å komme seg til og fra jobb mange ganger i året, og som fikk sin og sin families trygghet rokket ved. Kunne de stole på at far eller mor var trygg når de skulle ut og gjøre sin jobb i Norges desidert viktigste næring?

Denne ulykken satte fart i debatten om hvorvidt Norge bør innføre det nye HOFO-regelverket fra EU vedrørende helikopteroperasjoner offshore. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte i et intervju i VG den 3. mai 2016 at sikkerhet ikke bare handler om regler, og at Norge må være sikre på at innføringen av et slikt regelverk ikke ville skape en dårligere situasjon i fremtiden enn det vi har i dag.

Til NRK uttalte han at han ikke ville utføre regelendringer som svekker helikoptersikkerheten på norsk sokkel.

På Solvik-Olsens initiativ bestilte Samferdselsdepartementet en konsekvensutredning for å få bedre innblikk i hva innføring av regelverket ville bety for helikoptertrafikk i Norge, og hvilke konsekvenser dette ville medføre for blant annet sikkerhetskultur, kompetanse, sysselsetting og nasjonal tilsynsmyndighet.

Den 19. desember 2016 ble denne konsekvensutredningen lagt ut på departementet sine hjemmesider. I denne har Safetec vurdert konsekvensene av innføringen i lys av flere kategorier, og utviklet fire forskjellige scenarier for fremtiden om EU sitt HOFO-regelverk ble innført.

Vi i Lederne ser med stor bekymring på det vi kan lese i denne utredningen. For samtlige kategorier som er vurdert, foruten statlig skatte- og avgiftsinngang, er konsekvensene negative i variabel grad fra scenario til scenario. Safetec uttaler i rapporten at «Innføring av HOFO-regelverket ikke vil styrke flysikkerheten i Norge i noen av de vurderte scenariene. Imidlertid vurderer Safetec det slik at flysikkerheten allerede i dag er under press, og dette presset vil sannsynligvis vedvare også om HOFO ikke innføres.»

Det er flere bekymringsverdige momenter i konsekvensutredningen, men et av de mest alvorlige i Ledernes øyne er bortfallet av nasjonal tilsynsmyndighet. Ved innføringen av HOFO-regelverket er det «flaggstaten», altså landet som har utstedt AOC til helikopteroperatøren, som har tilsynsansvaret for denne. Det betyr i praksis at helikopteroperatører fra ethvert EU-land kan tilby sine tjenester i Norge uten å være underlagt Luftfartstilsynets tilsyn. Lederne stiller store spørsmålstegn ved hvordan andre land kan ha tilstrekkelig kjennskap til våre klimatiske forhold, eller grensesnittet mellom norsk petroleumsregelverk og luftfartsregelverk, til å kunne utføre målrettede og effektive tilsyn med operatørene.

Pr. i dag står oljeselskapene, med Statoil i spissen, som en garantist for helikoptersikkerheten ved å opprettholde solide kundekrav i sine anbudsrunder samt ved sine anbefalte retningslinjer i Norsk Olje & Gass 066. Dette i seg selv har blant andre CHC helikopterservice stilt spørsmål ved, da disse kundekravene kan komme under sterkt press når oljeselskapene har behov for å kutte sine kostnader i lys av den lave oljeprisen. Lederne anser ikke dette som et argument for å innføre HOFO- regelverket, men heller for å vurdere sterkt å forskriftsfeste nåværende kundekrav og anbefalte retningslinjer. Dette har også Luftfartstilsynet tatt til orde for.

Lederne ønsker å utfordre samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til å stå ved sine løfter om å ikke innføre regelverk som svekker helikoptersikkerheten på norsk sokkel.

Audun Ingvartsen

Det blir påpekt i rapporten at helikoptersikkerheten allerede er under press, og fortsatt vil være det fremover. Vi kjenner da også til konkrete eksempler på at oljeselskap kan ha varierende praksis avhengig av hvor de opererer.

Eksempelvis kan Statoil tillate at mobiltelefon medbringes ved flyginger på britisk sokkel, men ikke på norsk. Samtidig tillater Statoil flyging ved større bølgehøyder på norsk sokkel enn på britisk. Dette har sammenheng med at man på norsk sokkel vektlegger frekvensreduserende tiltak tyngst, mens man på britisk side fokuserer mer på konsekvensreduserende tiltak ut fra at helikopterulykker er uunngåelige, slik det hevdes i det britiske regelverket CAP 1145.

I konsekvensutredningen kan vi lese at «i følge Norsk Flygerforbund (NF) har heller ikke norske interesser så langt lyktes særlig godt med å få inn krav fra NOG 066 i HOFO-regelverket. Isteden har man valgt å inkludere krav fra britiske CAP 1145, noe som i følge NF vektlegger konsekvensreduserende snarere enn frekvensreduserende tiltak.» Vi i Lederne ønsker å påpeke at en slik tankegang er på tvers av grunnleggende prinsipper i det norske petroleumsregelverket og gjeldende tenking rundt risikostyring.

I petroleumsregelverkets prinsipper for risikoreduksjon finner man krav om at den ansvarlige skal velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som gir de beste resultater. Om man mangler tilstrekkelig kunnskap om virkningen av valgene skal det velges løsninger som reduserer denne usikkerheten. Ved å innføre HOFO-regelverket med dens negative konsekvenser og usikkerheten relatert til dette, vil regjeringen gå på tvers av de prinsippene de pålegger næringen selv å bruke.

I flere av Safetec sine scenarier blir kravene om skandinavisktalende besetning og vedlikehold utført i Norge tatt frem som eksempler på krav som antagelig kan komme under sterkt press ved innføring av HOFO regelverket. Språkdebatten er ikke noe nytt i offshoresammenheng, og petroleumsregelverkets krav om norsk som hovedspråk har vært tatt opp mange sammenhenger.

HOFO-regelverkets negative påvirkning på sikkerheten er Ledernes absolutte hovedfokus i denne debatten. Likevel ville det være feil å ikke nevne at rapporten også viser til negative konsekvenser innen sysselsetting. Oljebransjen og virksomhetene knyttet til denne går pr. i dag gjennom noen av de mest utfordrende tidene noen gang, og over 40 000 mennesker er blitt stående arbeidsledige på grunn av dette. Utredningen gir grunn til å tro at en ville miste norske jobber både hos helikopteroperatører, oljeselskap og muligens også hos Luftfartstilsynet. Skulle regjeringen velge å innføre HOFO-regelverket, ville den bidra til å legge stein til byrden hos en svært presset næring, helt på tvers av sine løfter.

Lederne ønsker å utfordre samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til å stå ved sine løfter om å ikke innføre regelverk som svekker helikoptersikkerheten på norsk sokkel. Vi ønsker at han sammen med oss i Lederne står skulder ved skulder med ofrene etter Turøy-ulykken, med de etterlatte og med titusenvis av bekymrede offshorearbeidere. Vi ønsker at han ikke gjør grep som svekker vår nasjonale tilsynsmyndighet, trepartssamarbeidet og vårt mangfold av kompetanse.

EØS avtalens virkeområdeparagraf omfatter ikke norsk sokkel, og muligheten til å avvise innføringen av HOFO-regelverket er til stede. Lederne ser ikke at det vil gi bedre samfunnsøkonomi å overføre norsk operativt og teknisk personell fra arbeid i helikopterselskapene til NAV. Rapporten belyser ikke totaliteten på direkte og indirekte belastning av trygdeytelser ved utflagging av disse arbeidsplassene.

Lederne ønsker derfor at HOFO-regelverket avvises, og at innsatsen heller blir lagt til styrking av eksisterende regelverk og forskriftsfesting av eksisterende kundekrav og anbefalte retningslinjer. Dette vil være en fremtidsrettet politikk som viser at Norge fremdeles prioriterer sine borgeres sikkerhet fremfor muligheten for økt skatte- og avgiftsinngang.