Ny lederutdanning

Ledelse på norsk

Nordisk ledelse er eksotisk, sett med internasjonale øyne. Det demokratiske lederskapet nyter et stadig bedre rykte, så hvorfor er alle lederutdanningene i Norge basert på utenlandske ledelsesteorier? HiOA og Lederne har gjort noe med det.

Tekst
Redaksjonen
Foto
Torill Schia

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har etablert et nytt senter for etter- og videreutdanning i ledelse – School of Management. Her tilbys ledelsesutdanning innenfor en rekke fagfelt. Dette er en strategisk, tverrgående satsing for å øke og forbedre tilbudet innenfor etter- og videreutdanning i ledelse, særlig rettet mot de sektorer høgskolen utdanner til.

Nytt og unikt studium

– School of Management tilbyr over 20 etter- og videreutdanningsstudier innen ledelse, som er en blanding av allerede eksisterende tilbud og flere helt nyutviklede studier.  Vi ønsker med dette å styrke tilbudet innen ledelsesutdanning rettet mot våre profesjons- og yrkesfelt, og ikke minst synliggjøre høgskolens fagmiljø innenfor ledelse, sier senterleder Kristi Agerup.

Det nye og unike utdanningstilbudet heter ”Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen”, i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og fag- og interesseorganisasjonen Lederne. Utdanningen baserer seg på AFIs årlige spørreundersøkelse blant Ledernes medlemmer, som resulterer i Norsk Ledelsesbarometer. Denne undersøkelsen brukes som ferskvarekunnskap i fagene, i tillegg til Arbeidslivsbarometeret og Medbestemmelsesbarometeret, og studentenes egne erfaringer fra arbeidslivet.

– I Norge har arbeidstakerne ganske stor innflytelse på arbeidsplassen gjennom fagorganisasjonene og avtalene om partssamarbeid med arbeidsgiverne. Trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene bidrar til et veldig lavt konfliktnivå i norsk arbeidsliv sammenliknet med de fleste andre land, sier forsker Bitten Nordrik i AFI.

"Når partssamarbeidet trues, så viser det seg at fryktkulturen får større spillerom, og en slik utdannelse kan være et godt verktøy for å reversere denne uønskede utviklingen."

- Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne
Ledelse for norske forhold

Studiet legger vekt på kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens (DNAs) oppbygging og virkemåte, hva som skiller norsk arbeidsliv fra arbeidslivet i andre land og hvilke føringer dette legger på organisasjonsutforming og ledelsespraksis på norske arbeidsplasser. I tillegg ser man på hvilke muligheter og utfordringer denne modellen gir for lederrollen og utøvelsen av ledelse i norske virksomheter.

Studiet er på bachelornivå og organisert som det deltidsstudium over to år. Innhold og emner som berøres er blant annet arbeidslivskunnskap, makt og opposisjon, organisasjon og ledelse i norske virksomheter, og marked, utvikling og omstillingsevne i norsk arbeidsliv.

Forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen, mener det er avgjørende at ledelse i den norske arbeidslivsmodellen tas på alvor.

– Vi står foran store utfordringer i flere bransjer i Norge, særlig når det gjelder de ansattes innflytelse og medbestemmelse på arbeidsplassene. Trepartssamarbeidet er avgjørende for det velfungerende, inkluderende arbeidslivet vi tar for gitt. Når partssamarbeidet trues, så viser det seg at fryktkulturen får større spillerom, og en slik utdannelse kan være et godt verktøy for å reversere denne uønskede utviklingen,  kommenterer Ingvartsen.

Andre kull starter i høst

De første 25 studentene startet sine studier i fjor høst, og en ny gruppe på 25 blir tatt opp nå til høsten. Etter ett år tilbakelagt, er Hélène Formoe og Tor Ivar Kaldhussæter veldig fornøyd med studiet.

– Jeg søkte denne utdanningen først og fremst fordi jeg opplever at kunnskap og innsikt om innholdet i den norske arbeidsmodellen er viktigere enn noensinne. Etter mer enn 20 år i arbeidslivet har jeg erfart ulike typer lederskap og at det er høyst varierende hvordan DNA blir forvaltet, sier Formoe.

Hun har erfart at det i mange virksomheter finnes lite eller ingen kunnskap om hvordan man leder etter DNA og det kan være utfordrende for flere ledd i bedriften.

– Jeg har selv erfart å bli veiet og målt etter ulike målingssystemer, noe som kan oppleves både som begrensende og noen ganger detaljstyrende. DNA gir større muligheter for utfoldelse, samarbeid, kreativitet og gjensidighet innenfor trygge og forutsigbare rammer – både for ledere og arbeidstakere, forklarer Formoe.

Hold deg oppdatert på ledelsesnyheter!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

Hun forklarer videre at færre arbeidstakere organiserer seg, og at konsekvensene av et stadig tøffere arbeidsliv kan bli større enn vi aner. Å stå utenfor eller alene kan innebære at en blir utsatt for splittelser og at en derfor får utrivelige og vanskelige arbeidsforhold.

– Fremover mener jeg vi selv må ta mye ansvaret for å sette oss inn i hvordan et moderne arbeidsliv fungerer, enten du er leder eller arbeidstaker. Kunnskap om hvilke rammer en bør, kan og skal lede innenfor for å skape trygge, gode arbeidsforhold, er helt avgjørende for fremtidens ledere, sier Formoe.

Fikk seg ny jobb

Tor Ivar Kaldhussæter har vært leder i 27 år, og er overbevist om at dette er den rette måten å lede sine medarbeidere på.

– Studiet til nå har vært veldig bra, spesielt faglig. Forelesningene er solid bygget opp med toveiskommunikasjon, der alles erfaringer kommer godt fram. Dette forsterker den faglige teorien på en god måte, sier Kaldhussæter.

Han fremhever at studentene har en stor spredning på alder, noe de lærer mye av. Nettverksbyggingen mellom studentene, som etter hans mening har meget høy kompetanse, kommer til god nytte nå og for framtiden.

– Jeg har faktisk fått meg ny jobb under studiet, der jeg brukte studiet for å selge meg inn, sier han.

Stor interesse

Når School of Management har vunnet anbudskonkurranser om å sette sammen ledelsesutdanninger, har flere av oppdragsgiverne vist interesse for trepartssamarbeidet og slik ledelse ofte fungerer i Norge.

Det er fortsatt en flat organisering og mindre avstand mellom ledere og ansatte på mange norske arbeidsplasser. Men Kristi Agerup frykter at den norske modellen settes under press slik arbeidsmarkedet utvikler seg.

– Derfor er det så viktig å løfte frem denne tenkningen. Vi tror det er viktig for verdiskapingen i landet vårt», sier hun.