Lederne: – Ingen bør sette seg i en Super Puma

Lederne reagerer sterkt på at Luftfartstilsynet 14 måneder etter Turøyulykken og før alle granskingsrapporter er ferdige nå godkjenner Super Puma for bruk igjen. - Frustrasjonen, minnene og redselen sprer seg blant etterlatte, sokkelarbeidere og deres pårørende. Jeg vil imidlertid gi honnør til Statoil som sier de aldri vil ta i bruk Super Puma igjen, og håper de andre operatørene følger deres eksempel, sier Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen. Lederne har gjennomført en omfattende rapport om ulike helikopteralternativer for sokkelen.

Tekst
Sverre Simen Hov

Lederne har i lang tid jobbet med helikoptersikkerhet, og la tidligere i år frem en omfattende evaluering av ulike aktuelle helikoptertyper for transport offshore (lastes ned her som pdf).

Her ser man forbundsleder i organisasjonen Lederne.

Forbundsleder Audun Ingvartsen.

– Ingen bør sette seg i en maskin som har en slik historie med ulykker. Luftfartstilsynets avgjørelse er en unødvendig påkjenning for etterlate, sokkelarbeidere og pårørende, understreker Ingvartsen.

Han stiller store spørsmålstegn ved Luftfartstilsynets påstand på TV2 om at Super Puma ”er trygg nok til å settes i drift igjen”, og sier at Lederne kommer til å følge opp både oljeselskap, myndigheter og helikopteroperatører for å hindre at helikopteret igjen kommer i bruk. Luftfartstilsynets vedtak innebærer at maskinen er like aktuell til SAR-bruk (search and rescue) som tilbringermaskin.

– Vi er mange som ikke forstår logikken i det Luftfartstilsynet nå sier. Det er galskap å oppheve forbudet før man vet hva som gikk galt med denne helikoptertypen under Turøyulykken. Tilliten til Airbus sine helikopter offshore er syltynn nå. Hvem i all verden tror de vil være prøvekaniner, spør Ingvartsen.

Det er galskap å oppheve forbudet før man vet hva som gikk galt med denne helikoptertypen under Turøyulykken.

Audun Ingvartsen

Statoil er klokkeklare
Super Puma-helikoptrene har stått på bakken siden Turøyulykken i fjor. 14. juli oppheves flyforbudet, men Statoil vil ifølge Bergens Tidende fortsatt ikke bruke dem.

– Vi har ingen planer om å ta den modellen i bruk igjen. Den er dessuten faset ut av helikopteroperatørene, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til BT.

– Mener helikoptertypen er trygg
Ifølge Luftfartstilsynet har to ting vært spesielt viktige for at forbudet skulle oppheves.

– Det ene er å redusere sannsynligheten så mye som mulig for at det kan oppstå tretthetsbrudd i planetgirene. Den andre går på å øke sannsynligheten for at det, hvis det likevel oppstår et brudd, oppdages så tidlig som mulig, forklarer direktør Lars Kobberstad i Luftfartstilsynet.

– Luftfartsmyndighetene i Norge må ta beslutninger basert på fakta og analyser, det mener vi at vi har gjort i denne saken her. Nå mener vi at det er trygt å fly denne helikoptertypen, sier Kobberstad til TV2.

Tiltakene
Luftfartstilsynet innførte flyforbud for Super Puma EC225LP umiddelbart etter Turøyulykken. Kort tid senere ble det også innført forbud mot modellen AS332L2. I juni ble forbudet utvidet til å gjelde alle medlemslandene i det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA). EASA opphevet flyforbudet i oktober i fjor, men Norge og Storbritannia har holdt på fast på det til nå. Begge landene opphever forbudet 14. juli.

De viktigste sikkerhetstiltakene Luftfartstilsynet melder om, er disse:

  • Girtypen på Turøy-helikopteret skal ikke lenger brukes, men er erstattet av en annen modell.
  • Den tillatte levetiden til planetgiret er vesentlig redusert. Giret skal kastes etter 1000 flytimer.
  • Det er innført et helt nytt system med ny teknologi for å finne metallspon i giroljen.

– Vet ikke årsakene enda
Årsaken til Turøyulykken, samt en ulykke i 2009, var tretthetsbrudd i et tannhjul.

– Så lenge vi ikke vet den bakenforliggende årsaken til at et av planetgirene i helikopterets girboks røk og feilen er utbedret, bør ikke helikoptrene tas i bruk igjen, sier Ingvartsen i Lederne.

Et problem TV 2 nylig omtalte er sikkerhetssystemet som skal avsløre metallspon og fragmenter i girboksen, som kan stamme fra deler som er i ferd med å bli ødelagt. Systemet klarte kun å fange opp 12 prosent. Dette er nå forbedret slik at oppdagelsesraten er økt til 50 prosent.

– Tilstrekkelig og godt nok
– Om det kommer eksempelvis hundre partikler ut i giroljesystemet, så vil halvparten av disse partiklene – femti prosent – bli fanget opp. Dette kombinert med de andre sikkerhetstiltakene gjør at vi mener at dette i sum er tilstrekkelig og godt nok, sier imidlertid Kobberstad i Luftfartstilsynet.

– Nå er deteksjonsraten for å oppdage metallspon i girboksen 50 prosent, hvordan kan det være godt nok?, spør TV2 han.

– Summen av tiltak i tillegg til dette gjør at vi mener dette er trygt, sier Kobberstad.

Forbundsleder Audun Ingvartsen presiserer imidlertid at en sprekk imidlertid ikke nødvendigvis genererer spon, og at det da ikke hjelper om man har 100 prosent detektering av metall.

– Da kan det neste være et tretthetsbrudd uten forvarsel, poengterer Ledernes forbundsleder.