Ledernes energibudskap

Når vi skal fortelle historien om Norge, spiller havet og dets rikdommer en av hovedrollene. De norske havområdene er syv ganger større enn landområdene våre, og har gjennom historien vært – og fortsetter å være – blant de viktigste næringskildene våre, både gjennom fiske og petroleumsvirksomhet.

Ledernes brosjyre som går gjennom hvorfor konsekvensutredninger er nødvendige for en nasjon som baserer sine beslutninger på fakta.

Petroleumsindustrien er i dag Norges største næring målt i verdiskapning, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Per i mars 2016 sysselsatte næringen rundt 240.000 mennesker. Og selv om avkastningen på oljefondet nå overgår råoljeinntektene, er summen av denne verdien formidabel. Oljefondet har vokst til rundt 7000 milliarder kroner, hvorav halvparten er innskuddene fra olje- og gassvirksomheten de siste 20 årene. Dette skal vi være stolte av.

Den verdien som olje – og energiindustrien har skapt for Norge har vært av helt avgjørende betydning for vår velstandsutvikling fra fattig landbruksnasjon til en av verdens fremste velferdssamfunn. At Norge i dag er et ledende velferdsland skal vi ikke ta for gitt, og vi må fortsette å forvalte og utvikle disse ressursene på en god måte, om vi skal ivareta dagens velferdsnivå også i morgen.

Miljøbevegelsen har også kjempet sterkt for økt miljøbevissthet, og sett fra et internasjonalt perspektiv er Norge de grønneste i klassen. Det skal vi fortsette å være. Teknologiutviklingen i olje og gass vil parallelt være en viktig bidragsyter til videreutvikling av alternativ energi. Ved å bremse i olje og gass, bremser vi de økonomiske forutsetningene i alternativ teknologiutvikling.

Likevel, det er viktig at også andre og minst like viktige hensyn som miljø ivaretas. Den offentlige debatten har tidvis vært for ensidig miljøfokusert og det er Norge ikke tjent med. Vi må ta ansvar som ledere for å bidra med et mest mulig helhetlig bilde, slik at vi kan ta ansvarlige og kvalifiserte beslutninger.

I dag står vi overfor en betydelig omstilling som følge av en sterkt svekket oljepris. Det har vi for lengst tatt inn over oss.

VI HAR OG TRENGER OLJEN OG GASSEN VÅR I 50 ÅR TIL

«Yrkesstoltheten gjennomsyret hele organisasjonen Shell. Det var også en stolthet over å kunne være med på å bygge fremtidens Norge. En velferdsstat med gode kjerneverdier, et sunt demokrati og verdens beste teknologi. Da eventyret begynte var det derimot få som hadde troen. Når de første lisensene ble gitt ut var det ingen optimisme. Så fant man Ekofisk. Poenget er at vi har vært igjennom kriser før, men vi har bevart stoltheten i visshet om at hele samfunnet har vært avhengig av det vi gjorde. Det er olje- og gassnæringen som sørger for velstandsutvikling, i form av ressurser, men også kompetanse, teknologi og verdiskapning som gir muligheter til service og forskning. Dette gir utviklingsmuligheter utenfor Norges grenser. STOLTHET. Den er i ferd med å bli borte i skyggen av Norge som en miljøsynder» – Tron Endresen, tidligere økonomidirektør i Shell.

Vi er knapt halvveis i det norske olje- og gasseventyret. «Vi har vel en 50 år igjen hvis det er mulig å selge oljen i fremtiden», sier oljefondssjef Ynge Slyngstad. Oljedirektoratet anslår at kun 45% av ressursene på norsk sokkel er solgt og produsert.

Hele debatten må ta utgangspunkt i dette tidsperspektivet. Det er ikke snakk om å skru av noen kran eller at vi slipper opp for olje i morgen. Det er uhensiktsmessig krisemaksimering. Vi må skyndte oss sakte og mulighetene er store.

Samtidig har en snikende skamfølelse trengt seg fram. Er det sant at den norske olje- og gassindustrien er så ille som det fremkommer i mediene? Er vi virkelig så ille?

Nei.

Noe av det viktigste vi gjør fremover vil være å få tilbake stoltheten i oljenasjonen Norge, for vi har mye å være stolte av. Fornyet stolthet vil være fundamentet for den videre utvikling.

La oss først se på miljøperspektivet.

FORTSATT UTVINNING AV OLJE OG GASS ER FORENLIG MED BÆREKRAFTIG UTVIKLING I NORGE

I mediene skapes det et bilde av at olje- og gassindustrien og miljøbevegelsen er motpoler, men vi går egentlig hånd i hånd. Bransjen støtter klimaavtalene og jobber kontinuerlig med utviklingen av bærekraftige produksjonsmetoder. Vi må lære av hverandre og gå sammen.

Uansett hva vi måtte mene om olje og gassens plass i fremtidens energiscenarier, viser alle troverdige antagelser at olje og gass vil være sentralt i energimiksen de neste tiårene. Vi har den mest energieffektive produksjonen i verden på norsk sokkel.

Norges utgangspunkt som industri- og shippingnasjon, tøffe værforhold i Nordsjøen, et strengt regelverk og krevende operatørselskap, er blant faktorene som kan forklare fremveksten av en teknologisk verdensledende leverandørindustri. Norsk sokkel har fungert som et ”laboratorium” der aktørene har måttet løse teknologiske utfordringer for å kunne utvinne petroleumsressursene.

Vi har blitt verdensledende på bærekraftig teknologiutvikling. Norge har hele tiden hatt strenge miljøregler for produksjon og transport av olje og gass. Norsk olje og gass utvinnes etter de høyeste miljøstandardene i verden, og energisektoren har vært ledende i norsk innovasjon. En kompetanse som nå er etterspurt av resten av verden.

Den norske oljenæringen har gått, og fortsetter å gå, i bresjen for en stadig teknologiutvikling og bærekraftige produksjonsmetoder som kan forbedre morgendagens oljeutvinning.

Olje- og gassutvinning i nordområdene er stort for både Nord-Norge, som kan få mange nye arbeidsplasser, og for nasjonen Norge som kan få store inntekter til å finansiere velferden med. Overflatedyr og nærhet til land ved et oljespill er de to viktigste risikofaktorene miljømessig og må hensyntas.

Videre er gass er den reneste av alle fossile brensler og er broen mellom kull og fornybar energi, fastslo EUs kommisær for klima og energi, da han tidligere i år la fram EUs rapport for fremtidens energibruk. Her fremhevet han naturgass som et viktig supplement til fornybar energi – og, ikke minst, som et viktig bidrag for å redusere bruken av kull og dermed redusere CO2-utslippene. Han får støtte fra administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som viser til at klimagassutslippene vil halveres for hver enhet kull som kan erstattes med norsk naturgass.

Sentrale aktører i norsk miljøbevegelse hevder at norsk gass er for dyr til å kunne hevde seg på det internasjonale markedet, og at det dessuten ikke finnes nok av den til å dekke etterspørselen og danne grunnlag for en bærekraftig industri.

Vi mener de tar feil og at det norske haveventyret bare så vidt har begynt. Per i dag er Norge verdens tredje største leverandør av naturgass, og den nest største i Europa, kun slått av Russland. I 2014 solgte vi gass tilsvarende 20 prosent av det totale forbruket i Europa.

Den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne før. Norge er i førersetet for bærekraftig utvinning. Det er fantasiløst å tro at dagens teknologi er den som kommer til å prege norsk gassutvinning i årene fremover. Olje- og gassressursene har gitt Norge store inntekter og vil fortsette å gjøre det i mange år fremover. Det grønne skiftet er ikke mulig uten ressurser og kompetanse fra en oljebransje under endring og omstilling.

I et slik landskap er viktigheten av en gradvis nedtrapping, der et samspill mellom grønn teknologi og fossil energi kan muliggjøre videre samfunnsutvikling. Slik bevarer vi kompetansen i bransjen samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser de neste 50 år.

Som Jonas Gahr Støre sier: «Det handler ikke om «tiden etter oljen». Det handler om en ny fornybar etappe i energialderen, hvor nye produkter og innovasjon står på skuldrene av eksisterende offshorenæring».

NORSK OLJE OG GASS ER «DEMOKRATISK»

Spørsmålet om en fortsatt sterk olje- og gassindustri handler om mer enn arbeidsplasser, miljø og velferd. Det er også et spørsmål om sikkerhetspolitikk. Vi kaller det Norge produserer for «demokratisk olje og gass».

”Hele industrien ser til Norge for hvordan ting skal gjøres. I Mexico-gulfen begynner de å lene mot regelverket som vi følger på norsk sokkel. Vi er en ledende nasjon som setter standarden for sikkerhet og teknologi i en bransje der mange lenge har operert under svært tvilsomme forhold. Det er ganske imponerende for et lite land” – Petroleumsingeniør Marius Christian Biermann ved NTNU

Norge sitter på en ressurs som verden trenger. Med mindre norsk olje blir verden mer avhengig av olje fra f.eks. Saudi-Arabia og Russland. Saudiske prinser og ledere som Putin får en større rolle i verdenspolitikken. Hva innebærer mer «udemokratisk» olje og gass for Norge og for verden?

Norge har et ansvar for ikke bare å importere sin olje, men i tillegg øke produksjonen av sin ”demokratiske olje”. Jo mindre olje fra ikke-demokratiske land, desto tryggere verden kommer vi til å leve i.

I dag blir norsk gass eksportert til alle de store konsumentlandene i Vest-Europa. Norge er nest største gasseksportør til EU etter Russland, og den tredje største på verdensbasis. EU vil ha Norge som pålitelig leverandør av gass. Hvis det blir gassmangel i store europeiske land, viser det svært tydelig hvor sårbare de vestlige samfunnene er, og i tillegg hvor avhengige de er av uforutsigbare regimer i Øst-Europa.

Det kaster også spørsmålet videre til de som vil minske norsk olje. Hvordan kan man sørge for at vi blir mindre avhengig av disse regimene?

OLJE- OG GASSNÆRINGEN TRENGER FREMTIDENS LEDERE

«I mitt kull er det mange som er litt deprimerte. Vi har troen på at det kommer til å snu, men er likevel bekymret for fremtiden. Flere av mine medstudenter har gått ut av master for å begynne på en ny utdanning innen økonomi eller pedagogikk. Per i dag kjenner jeg ingen som har fått jobb. Vi snakker om det hver dag. Hva vi skal gjøre og hvilke kriseplaner vi har for å sikre seg etter studiene. Utrolig mange er negative og deprimerte, men mange forstår også at bransjen svinger og at det i fremtiden vil være behov for den spesialiserte kompetansen vi har tilegnet oss. Noen må likevel blåse liv i fremtidshåpet. Vi trenger å gjenreise troen» – Heidi Rønningen Stensrud, student i Petroleumsteknologi ved NTNU

Den teknologiske revolusjonen vi er inne i utgjør den første utviklingsfasen i historien som kutter flere arbeidsplasser enn den skaper, og på World Economic Forum i Davos diskuteres det om vi står overfor en fremtid med altfor få jobber.

I følge en ny rapport fra Norsk olje og gass har 38.000 arbeidsplasser i oljebransjen allerede forsvunnet, og ytterligere 12.000 forventes å måtte kuttes i løpet av 2016 og 2017.
Kombinert med den dramatiske nedgangen i oljeprisene de siste årene, med medfølgende kutt i arbeidsplasser, er det mange som er bekymret for fremtiden. Det snakkes om en ”depresjon” i olje- og gassbransjen.

Nå rømmer de unge bransjen av frykt for å utdanne seg til arbeidsledighet. Tall fra Samordna opptak 2016 viser at søkertallene til petroleumsfagene har gått ned med 50 prosent. Dette er oppsiktsvekkende og bør vekke bekymring langt utenfor olje- og gassindustrien.

Gjennom oppbyggingen av olje- og gassindustrien har Norge blitt et ledende land innen teknologi. Denne kompetansen er en av våre viktigste ressurser. Med den enorme teknologiske utviklingen vi ser i dag, kommer dette til å få enda større betydning i tiden som kommer. Verden er ikke sånn lenger at folk jobber mot gullklokken – den kompetansen vi tilegner oss gjennom olje og gass vil være nyttig også innen annen teknologisk virksomhet.

En ting som er rimelig sikkert er likevel at oljeprisen kommer til å stige igjen. All historikk tilsier det. I de rundt 50 årene vi har igjen å leve av oljen, vil vi statistisk sett ha flere svingninger i oljeprisen. Om oljeprisen snur i 2017, vil antall tilgjengelige oljejobber øke igjen med 22.000 fram mot 2020, ifølge Norsk olje og gass. Dette skaper et betydelig behov for rekruttering i 2019-2020.

Hva sier dette om fremtidens behov? Hvem trenger vi i fremtiden, hva slags kompetanse?

For det første trenger vi å gi de unge tilbake troen på olje- og gassbransjen, så vi får rekruttert den kritiske kompetansen vi trenger de neste 50 år. Det er ikke dagens unge som vil oppleve et Norge uten olje, det er barnebarna deres.

Den erfaringsbaserte kompetansen vi har innen olje- og gass i dag har uvurderlig betydning. Vi har mange erfarne folk som har vært i bransjen og de trenger vi. Samtidig «forgubbes» oljebransjen av kuttene. Det er snart bare dem igjen. Dette kombinert med at studentene rømmer bransjen, blir stikk i strid med det man har behov for med tanke på å ruste seg for fremtiden. Det er røde varsellamper vi må ta alvorlig.

Som NHO-leder Kristin Skogen Lund sier: ”Det er ikke den nye teknologien dere skal frykte, det er den gamle”. Til det trenger vi de beste hodene og de beste lederne som stortrives i endringsmodus, og som gjerne tar med seg erfaringer fra helt andre bransjer. Det er de unge lederne som skal danne grunnsteinen for industrien i framtiden. Det er fremtidens ledere som vil drive innovasjonen fremover.

Endringsvillighet blir et førende prinsipp i den nye virkeligheten. NITOs studentundersøkelse fra 2015 viser at hele 7 av 10 ingeniørstudenter på masternivå kan tenke seg en karriere som ledere. En undersøkelse organisasjonen har gjort blant sine medlemmer viser på sin side at knappe 4,6 prosent av ingeniørene ønsker å bli toppledere.

Den norske ledermodellen gir oss et utmerket utgangspunkt for vårt møte med fremtiden. Det er den demokratiske lederen som skal drive den demokratiske oljen fram i verden.  Gjennom å bidra til utviklingen av framtidens ledere, skal Lederne være med og skape samfunnsverdi for Norge. Dette vil i tillegg forsvare Norges posisjon som en ledende velferdsstat og en eksportør av demokratisk olje og gass, samt norske verdier som åpenhet og inkluderende lederskap.