

Du kan lese mer i oversikten under.
Etter at permitteringen er iverksatt har arbeidsgiver en lønnsplikt i 10 dager. Dette omtales som arbeidsgiverperiode I.
Lønnsplikten inntrer når varslingsfristen (normalt 14 dager) er ute og permitteringen iverksettes.
Det innføres en arbeidsgiverperiode II for permitteringer med varighet utover 30 uker innenfor en periode på 18 måneder. Dette gjelder fra 1.juni 2021.
Dette innebærer i praksis at arbeidsgiver må betale lønn for fem arbeidsdager for ansatte som pr. 1. juni 2021 har vært permittert i 30 uker eller mer.
Høsten 2020 ble permitteringsperioden utvidet fra 26 til 52 uker.
Arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Inkludert arbeidsgiverperiode I og II kan arbeidstaker i praksis være permittert i totalt 52 uker.
For arbeidstakere som per. 1 februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av dagpengeperioden, er permitteringsperioden ytterligere forlenget til og med 30. september 2021.
Tiltakene har som formål å motvirke unødvendige oppsigelser kort tid før jobbene kan komme tilbake. De øvrige vilkårene for permittering må være til stede.
Når perioden på 49 uker er brukt opp gjeninntrer normalt arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet.
Når arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet, får arbeidstaker dekket:
Dagpengegrunnlaget beregnes ut fra bruttoinntekt de siste 12 eller 36 månedene, avhengig av hva som gir høyeste utbetaling. Inntekt utover 6 G regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
Den midlertidige ordningen gjelder frem til 1. oktober 2021.
Vanligvis er det en venteperiode på tre dager fra søknadstidspunkt før man har rett til dagpenger fra Nav. Denne «egenandelen» er opphevet med virkning fra 19. februar 2021.
Den midlertidige ordningen gjelder frem til 1. oktober 2021.
For å ha rett til dagpenger er det et krav om at man må ha en minsteinntekt fra lønnet arbeid. Kravet til minsteinntekt har blitt endret en rekke ganger i løpet av pandemien.
Hvilket krav til minsteinntekt som gjelder for den enkelte avhenger av den dato permitteringen ble iverksatt.
Arbeidstaker må ha hatt en arbeidsinntekt på minimum 152 027 kroner (1,5 G) de siste 12 måneder eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
Arbeidstaker må ha hatt en arbeidsinntekt på minimum 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 måneder eller 228 040 (2,25 G) de siste 36 månedene.
Satsene gjelder både permitterte og arbeidsledige.
Den midlertidige ordningen gjelder frem til 1. oktober 2021.
Permittering kan iverksettes enten helt eller delvis. Hvor mye arbeidstiden reduseres kan påvirke hvorvidt arbeidstaker har rett til dagpenger.
Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.
Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 % for å ha rett til dagpenger.
Arbeidstaker permittert fra og med 19. februar 2021:
Arbeidstaker må ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 % for å ha rett til dagpenger.
Når arbeidstiden reduseres, skal det ses opp mot den stillingsprosent man er ansatt i. Det kreves ikke at man er permittert i 40 % / 50 % sett i forhold til full stilling. Har du flere arbeidsforhold, er det den samlede arbeidstiden som må være redusert.
Den midlertidige ordningen gjelder frem til 1. oktober 2021.
Vanligvis får man ikke som permittert arbeidstaker dagpenger under permittering i jule- og påskehøytiden med mindre Nav har gitt dispensasjon.
Denne regelen er midlertidig opphevet slik at det utbetales dagpenger selv om det er høytid, uten behov for dispensasjonssøknad fra arbeidsgiver. Arbeidstaker trenger ikke foreta seg noe og kan fylle ut meldekort som vanlig.
Normalt ytes det ikke dagpenger til arbeidstakere som gjennomgår utdanning eller opplæring jf. folketrygdloven § 4-6.
Frem til 1. juli 2021 gjelder en midlertidig ordning der arbeidstakere kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring. Les mer om dette på Nav sine hjemmesider.
Fra 1. januar 2021 gjelder disse reglene for omsorgspenger (sykt-barn-dager).
Arbeidstakere har rett til omsorgspenger når:
Lokalt besluttet stenging må bekreftes av skole eller barnehage og overleveres til arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon.
Slike særlige smittevernhensyn må bekreftes av lege og leveres til arbeidsgiver. Nav legger til grunn at det er gitt slik bekreftelse når arbeidsgiver krever refusjon.
Den utvidede ordningen gjelder frem til 1. juli 2021.
Antall omsorgsdager er utvidet med det dobbelte som man normalt har rett til for et kalenderår.
Arbeidstakere som har omsorg for ett til to barn har krav på 20 dagers permisjon. Arbeidstakere med omsorg for mer enn to barn har krav på 30 dagers permisjon.
Tilsvarende har aleneforsørgere krav på henholdsvis 40 eller 60 dagers permisjon.
Frem til 30. juni 2021 ytes i tillegg omsorgspenger uavhengig av antall dager som tidligere er brukt, dersom:
Omsorgspersoner kan også overføre dager til hverandre.
Utvidelsen av antall omsorgsdager gjelder ut 2021.
Arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra og med den fjerde dagen med fravær gjelder ikke frem til 1. januar 2022.
Arbeidsgiver er i utgangspunktet forpliktet til å betale full lønn inntil 6 G i en arbeidsgiverperiode tilsvarende 16 kalenderdager.
Fra 16. mars 2020 er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til 3 dager.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere får utbetalt sykepenger fra og med dag 4 etter de samme reglene.
Disse endringene gjelder til 1. juli 2021.
Arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av korona, eller mistanke om slik sykdom, har i de fleste tilfeller rett til sykepenger.
Når arbeidstaker har slikt «koronarelatert fravær», vil kravet om arbeidsuførhet være oppfylt. Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt har arbeidstaker rett til sykepenger.
Dette gjelder ikke arbeidstakere som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt.
Som utgangspunkt må arbeidstaker dokumentere arbeidsuførhet ved legeerklæring. Nav opplyser likevel at de praktiserer følgende unntak under koronapandemien:
Nav godtar tilbakedaterte sykmeldinger ved påvist eller mistanke om coronavirus, og ved pålagt karantene.
Under koronapandemien godtar Nav sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding uten personlig fremmøte.
Denne praksisen er gjenstand for endringer, så her anbefaler vi å sjekke hva som gjelder på det aktuelle tidspunktet.