Ønsker ikke sjansespill i attføringsbransjen

Både Lederne og FLT har sammen med arbeidsgiverorganisasjonene i lengre tid sett med bekymring på utviklingen innen vekst- og attføringsbransjen. Denne bekymringen uttrykte de to forbundslederne i et brev til arbeids- og sosialministeren tidligere i år.

Sist oppdatert

Tekst: Lene Ljødal

I mai møtte Lederne og FLT Arbeiderpartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen for å diskutere hvordan man kan gjøre attføringstiltakene enda mer effektive, samt bidra til å avklare hva som er regjeringens planer for attføring.

Stadige endringer i rammebetingelser for finansiering og usikkerhet rundt langsiktig planlegging på grunn av nye signaler fra departementet og direktoratet om fremtidig tiltaksstruktur gir grunn til bekymring. Det samme gjelder bruk av anbud. Økt bruk av anbud med fokus på pris kan føre til dårligere kvalitet på tjenester som er rettet mot mennesker med store utfordringer i livet.

Kritisk til anbud

Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke.

Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke.

Debatten rundt anbud i attføringsbransjen ikke noe nytt, men det er dreiningen mot en ren kommersialisering av konkurransen som arbeids- og sosialministeren nå ønsker, der man i prinsippet sier at «nå er det fritt frem for alle», og at det er uinteressant hva slags kompetanse og erfaring de har. Skjermet sektor er bygd opp av kompetanse over lang tid, og i anbudskonkurranser er det ofte slik at pris trumfer over kvalitet.

Fretex, som er en del av Frelsesarméen og Norges største attføringsbedrift, er i dag i konkurranse med andre attføringsbedrifter og andre tilbydere.

– Vi har for lengst innsett at det ikke nytter å mimre tilbake til gamle dager da skjermet sektor var nettopp det – skjermet. Men økt bruk av anbud med fokus på pris kan føre til dårligere kvalitet på tjenester som er rettet mot mennesker med store utfordringer i livet, sier Evy Kallelid, Utviklingssjef i Fretex Norge AS.

Lederne er av den klare oppfatning at personer med sammensatte behov, det være seg rusproblematikk og tunge psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, vanskelig kan la seg forene med anbudsbaserte tjenester.

– En slik utvikling vil føre til en rasering av den kompetansen som er bygd opp i skjermet sektor og utviklingen er ikke reverserbar hvis man ser at dette fører galt av sted, sier forbundsleder Jan Olav Brekke.

Fretex med eget konsept: Jobbgaranti

Utviklingssjef i Fretex, Evy Kallelid.

Utviklingssjef i Fretex, Evy Kallelid.

Attføringsperioden er for mange en ustabil og negativ periode. Mange er usikre på om de noen gang vil få en jobb igjen og bruker mye energi på å bekymre seg. Andre har gitt helt opp. Når man møter nye mennesker, er som regel spørsmålet «hva jobber du med?» noe av det første vi spør om. Det kan for mange være en belastning i seg selv å måtte svare at man ikke driver med noe.

– Det gjør noe med mennesker å gå hjemme over lang tid uten å vite hva som skjer fremover. Det å ha en jobb å gå til er helsefremmende, og vi i Fretex er opptatt av å få jobbsøkere så raskt som mulig ut i jobb, forteller Kallelid.

I fjor lanserte Fretex et nytt tiltak for å øke antallet som får seg jobb i løpet av attføringstiden: jobbgaranti. Konseptet er utviklet av Fretex og innebærer at mennesker på attføring får garanti for minst ett relevant jobbtilbud i løpet av attføringsperioden. Det betyr en jobb de er kvalifisert for, og som kan nås ved pendling. Etter det første året ser Fretex allerede effekten av jobbgarantien.

– I 2012 fikk 351 personer jobb etter å ha deltatt i et av våre programmer. I 2013 økte tallet til 506 personer. Det er en økning på 45 prosent. Jobbgarantien kan ikke alene forklare denne økningen, men fokuset vi har på jobb fra første dag har gjort noe med måten vi både jobber og tenker på, forklarer Kallelid.

I dagens debatt rundt NAV, AMO-kurs og tiltak i regi av arbeidsmarkedsbedrifter kan man få inntrykk av at ingen ting virker. Dette bildet er veldig lite nyansert. Kallelid forteller at Fretex Norge ikke kjenner seg igjen.

– Vår erfaring med både AMO-kurs og tiltak er at de virker veldig godt, men at det er noen viktige suksesskriterier som må være på plass. 1. Et tett og godt samarbeid med NAV er viktig for å sikre at jobbsøkerne får riktig type hjelp. 2. Fretex og andre arbeidsmarkedsbedrifter må både ha god kjennskap til og godt samarbeid med lokalt næringsliv, slik at vi gjør best mulig «matcher» mellom jobbsøker og bedrift. Da skaper vi gode vinn-vinn-situasjoner både for bedrifter som har behov for nye medarbeidere, og for jobbsøkere som ønsker fast jobb. 3. Sist, men ikke minst jobber vi mye med å gjøre metodikken vi jobber etter stadig bedre.

Fretex er opptatt av innovasjon og forbedringer, og i år lanserte vi «Fretex-metoden», som betyr en ytterligere forbedring av metodikken de jobber etter.

– Fretex-metoden bygger på den velkjente «supported employment»-metoden, der prinsippet er å plassere jobbsøkere ut i bedrifter så tidlig som mulig, og la jobbkonsulenter fra Fretex følge dem opp der. Det er grunnleggende i metoden at alle kan jobbe, bare bistanden er riktig. Det er også sentralt at det er jobbsøkeren selv som eier hele prosessen mot jobb, forklarer Kallelid.

Liv Spjeld By

Butikkleder i Fretex, Liv Spjeld By.

Nøkkelen er ansvarliggjøring.

Butikkleder i Fretex i Lars Hillesgate i Bergen, Liv Spjeld By, er en av dem som til daglig jobber med mennesker som har fått jobbgaranti gjennom Fretex.

– Vi ser at det å få en garanti om jobb, har stor effekt på den enkelte. Når de får en kontrakt med garanti kan de legge fra seg bekymringene og bruke energien på det de faktisk trenger å gjøre for å få jobb, sier Spjeld By. Men det er ikke slik at man er garantert jobb uten å bidra selv, understreker hun.

Hver enkelt skriver under en kontrakt som inneholder mange krav, både til jobbsøker og Fretex. Jobbsøkere må være aktive arbeidssøkere og gjennomføre individuelle krav til kurs, veiledning og arbeidspraksis. Følger de ikke opp sin del av avtale, gjelder ikke garantien. Hvis noen derimot ikke får jobb selv om de gjør alt de har avtalt, forplikter Fretex seg til å fortsette å følge dem opp frem til de har fått seg jobb.

– Mange er i NAV-systemet i mange år og blir «shufflet rundt». Det i seg selv kan være veldig slitsomt. Ved å garantere en jobb, håper vi i Fretex å kunne bidra til økt motivasjon og arbeidsro i kvalifiseringsprosessen, forteller Spjeld By.

Som en del av å ansvarliggjøre begge parter i attføringsperioden er det også nødvendig å jobbe med holdningsendring. Det er imidlertid ikke nok med en holdningsendring alene. Dersom man er sykemeldt over lengre tid blir man fulgt opp av NAV, men av og til trengs det mer drahjelp enn det NAV har kapasitet til. Det er her andre Fretex og andre attføringsbedrifter kommer på banen – dersom man får plass. Dagens system er rigid og hindrer folk i å komme i jobb så raskt som mulig. Tiltross for signaler om 2000 nye tiltaksplasser i det fremlagte statsbudsjettet, er det for få plasser, og køene fortsetter å vokse mellom tiltakene. Forslaget som nå er ute til høring med sammenslåing av to-og-to-tiltak vil ikke gjøre noe med køene. Tall fra Fretex forteller at det i dag står ca. 78 000 mennesker i kø.

– Både arbeids- og sosialdepartementet, NAV og resten av skjermet sektoren bør lytte og lære av Fretex sitt konsept med jobbgaranti. Det er viktig at skjermet sektors og Ledernes bekymring for attføringsbransjen blir tatt på alvor. Fokuset må ligge på hovedpersonene i situasjonen: De som av en eller annen grunn må gå på attføring. Det er viktig for oss at disse ikke blir gjenstand for et sjansespill, avslutter Brekke.

Fakta om Jobbgaranti og Fretex-metoden: 

  • Fretex lanserte i 1. januar 2013 konseptet: jobbgaranti.
  • Jobbgarantien gjelder foreløpig for to typer tiltak fra Nav: Arbeid med Bistand (AB) for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) for dem som av ulike grunner trenger tilrettelagt arbeidspraksis for å kvalifisere seg til jobb.
  • Målet er at garantien skal gjelde alle som er på attføring hos Fretex.
  • Fretex lanserte 1. januar 2014 Fretex-metoden. Fretex-metoden bygger på den velkjente «supported employment»-metoden, der prinsippet er å plassere jobbsøkere ut i bedrifter så tidlig som mulig, og la jobbkonsulenter fra Fretex følge dem opp der. Det er grunnleggende i metoden at alle kan jobbe, bare bistanden er riktig. Det er også sentralt at det er jobbsøkeren selv som eier hele prosessen mot jobb.