Ptil-rapport: – Mer kontroll og sanksjon, færre ansatte offshore

Et nytt tilsyn av fem bore- og brønnserviceselskaper fra Petroleumstilsynet (Ptil) bekrefter mistankene: Bedriftene har økende fokus på måloppnåelse med påfølgende økonomiske sanksjoner, samt reduksjon i antall ansatte offshore. – Lytt til de kloke hodene dere har internt før store endringer gjennomføres, og lytt også til andre forbund enn kun LO, oppfordrer Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen operatørene.

Tekst
Sigve Medhaug


Tilsynsrapporten bekrefter langt på vei bekymringen Lederne har oppfattet fra sine medlemmer om et sterkt økende press på KPI-er (key performance indicators), måloppnåelse og økonomiske sanksjoner ved manglende måloppnåelse, samt et stort fokus på å redusere i offshorepersonell som vil være kritisk for både den samme måloppnåelsen og ikke minst i en fare- og ulykkessituasjon.

Forbundsleder Audun Ingvartsen.

– Lederne organiserer noen av de mest erfarne spesialistene, og operatørene gjør klokt i å lytte til disse når de uttaler seg om hva som er gjennomførbart innen eksempelvis integrerte operasjoner, og hvilke funksjoner en må beholde offshore. Deres stemme bør tillegges minst like mye vekt som store rapporter fra konsulentselskaper, sier Ingvartsen i en kommentar.

– Å fjerne denne typen stillinger fra riggene vil være et stort eksperiment som like gjerne kan slå negativt ut på effektiviteten. En generalist er kanskje ikke i stand til å gjennomføre offline tilrettelegging for en sømløs boreoperasjon og samtidig følge onlineaktivitetene, når dette i dag blir gjort av flere spesialister, poengterer han.

Strengere operatøroppfølging av KPI-er
Et av temaene i Ptil-rapporten er en mye strengere oppfølging fra operatørene av KPI-er, som er måltall som angir den forventede effektiviteten på boreleveransen. Det refereres også til hyppigere diskusjoner rundt skyldfordeling av eventuell nedetid.

Noe annet som ikke blir beskrevet i Ptils rapport, men som refereres av våre medlemmer i sentrale stillinger offshore, er at diskusjonen rundt dette gjerne også flyttes lenger ned i «næringskjeden» til avdelingsledere og plattformsjefer offshore. Dette var diskusjoner som tidligere ble tatt på et høyere nivå for å skjerme de som satt med det direkte operasjonelle og sikkerhetsmessige ansvaret fra presset det er å måtte ta «skylden» for de økonomiske konsekvensene. Når disse diskusjonene kommer nærmere kan en risikere at terskelen blir lavere for at nødvendige HMS-prioriteringer ofres på bekostning av effektivitet.

– Vi synes ikke det er akseptabelt at ledere offshore presses til å ta stilling til kostnader rundt nedetid. Deres fokus bør være å sikre en effektiv men sikker operasjon om bord, sier Ingvartsen.

Press på redusert bemanning
Ptil-rapporten avslører også et økende press fra operatørene om å redusere bemanningen offshore. Selskaper som allerede har omstilt seg betraktelig blir utsatt for ytterligere press fra operatørene for å redusere offshorebemanningen.

– Lederne er selvsagt ikke imot ny teknologi som kan overta rutinepregede og kanskje risikofylte roller, men våre medlemmer må tas på største alvor når de advarer om konsekvensene det kan få å flytte spesialister fra rigg til kontrollsentre på land. Det er stor forskjell på å hive på seg hjelmen og rykke ut til boredekket ved problemer i brønnen, og det å identifisere problemer og snakke med andre om løsningen over telefon.

– Problemer av både stor og liten art forekommer svært hyppig, men pr i dag blir de aller fleste løst relativt kjapt av ekspertise om bord uten videre konsekvenser. Denne endringen vil ikke bare kunne medføre tap av effektiv oppetid, men også få sikkerhetsmessige konsekvenser som økt responstid i en faresituasjon, mener Ingvartsen.

Må få uttale seg trygt
Han understreker ønsket om å stå som garantist for at menneskene med ekspertise og mange års erfaring i borebransjen skal få lov til å uttale seg trygt rundt disse temaene uten konsekvenser.

– Om operatørene ønsker å kombinere kostnadseffektivitet med å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået er de nødt til å ta partssamarbeidet på alvor, også i form av å lytte godt til ekspertisen hos sine leverandører. Det er en grense for alt, og før en når denne grensen er selskapene avhengig av god arbeidstakermedvirkning hvor bekymringer blir tatt på alvor og lyttet til.

– Økt sikkerhet og bedre effektivitet kan kombineres, men da må samspillet mellom de ulike aktørene være i høysetet. Her spiller trepartssamarbeidet en hovedrolle, understreker Ingvartsen.