Siktemålet med undersøkelsen har vært å dokumentere arbeidsforhold, helse og sosiale forhold som knytter seg til skiftarbeid generelt og til nattarbeid spesielt. Ønsket er å få en dialog med arbeidsgiverne om utfordringer knyttet til skiftarbeid, og samarbeid om å utvikle mulige forbedringstiltak.
I 2007 gjennomførte Lederne den første undersøkelsen om virkninger av helkontinuerlige skiftordninger på oljearbeidernes helse, familierelasjoner og sosiale forhold. Utgangspunktet var rapporter fra Ledernes medlemmer om kortsiktige og langsiktige problemer knyttet til skiftarbeidet på olje- og gassinstallasjonene spesielt.
Deltakere i styringsgruppen for prosjektet i 2007 opplever at det fortsatt er knyttet mange utfordringer til skiftordningene. Nå, ti år etter den første undersøkelsen, har de også fått klarere oppfatninger om langsiktige virkninger av å arbeide nattskift mange dager i strekk i mange år. Både medisinske, psykiske og sosiale virkninger oppleves av mange. Derfor ønsket Lederne å få en ny undersøkelse som kan si noe om endringer siden 2007.
Noen hovedfunn
Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjennomført undersøkelsen. Dette er noen av hovedfunnene:
- 61 prosent av de som har dag- og nattskift mener typiske dagoppgaver blir utført på nattskift.
- 71 prosent sier at de trenger fire dager eller mer for å hente seg inn etter nattskiftperioden.
- Av de som jobber både dag- og nattskift, og som sier de bruker 4 dager eller mer ”før de føler at de fungerer som normalt når de snur fra dag til nattskift”, har 39 prosent jobbet skift i mer enn 20 år. Det blir vanskeligere å snu døgnet jo lengre du har jobbet skift.
- Evnen til å snu døgnet ser ut til å bli dårligere jo lengre du har jobbet skift, enten du jobber dag/nattskift eller svingskift. Derfor er seniorpolitikken på sokkelen veldig viktig.
- Til sammen 36 prosent av de som jobber dag- og nattskift er enige/helt enige i at ”I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS”.
- De som er på nattskift er fysisk og/eller psykisk utmattet etter endt skift i betydelig mye større grad enn de som er på dagskift.
- De som er på nattskift har: – Betydelig dårligere muligheter til å treffe viktige beslutninger for å gjøre jobben enn de som er på dagskift, – 65 prosent av de som er på nattskift mener bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte, mot 79 prosent av de som er på dagskift, – 69 prosent av de på nattskift mener at ulykkesberedskapen er god, mot 82 prosent av de på dagskift, – 58 prosent av de på nattskift føler seg tilstrekkelig uthvilt når de er på jobb, mot 84 prosent av de på dagskift.
- De som er på nattskift er i langt mindre grad enn de på dagskift enige i at: – Rekreasjonsmulighetene er gode, – Lugarforholdene er gode, – Mat- og drikkekvaliteten er god, – Maten er variert, – Maten er sunn, Maten smaker godt.
- De som jobber både dag og natt har 20 uker i året med dårlig kosthold. Det spares på maten på nattskift.
- Av de som jobber både dag- og nattskift bruker 11 prosent reseptbelagt medisiner, og 15 prosent medisiner uten resept for å snu døgnrytmen etter nattskift.
- Halvparten av skiftarbeiderne opplever nattarbeid som mer risikofylt enn dagarbeid. 44 prosent svarer nei på spørsmålet.
- 10 prosent av de som var på nattskift på forrige tur ble vekket på fritiden sin. Det samme gjaldt bare 2 prosent av de som var på dagskift.