Her er et bilde av en kronikk som er skrevet av Anne-Kari Bratten i Dagens Næringsliv.
Ledernes Ledelsesbarometer gjennom 10 år

«Så tar vi det derfra»

Anne-Kari Bratten, adm.dir. i arbeidsgiverforeningen Spekter, skrev en god kronikk/gjestekommentar under vignetten «så-tar-vi-det-derfra-ledelse» i DN 13. januar. Bratten peker på flere forhold som Lederne er svært opptatt av, skriver forbundsleder Audun Ingvartsen i dette tilsvaret.

Tekst
Audun Ingvartsen
Foto
DN.no

Bratten viser, i sin kronikk i Dagens Næringsliv den 13.01.19, til en utenlandsk arbeidstaker som fikk forelagt en problemstilling med en kort introduksjon før hun (arbeidstakeren) fikk frihet og tillit til å løse denne av sin norske leder. I motsetning til i sitt hjemland med mer detaljert og regelorientert ledelse.

Foreningslivet skaper muligheter

Bratten peker på hvor lenge ledelse basert på norske idealer kan gjelde, når det i mange lærebøker i skolen ikke er nevnt noe om den norske arbeidslivsmodellen.
Da står vi igjen med få, men kanskje viktigere opplæringsarenaer i oppvekstfasen:

• Barn i barnehagen lærer om å medvirke i sin egen hverdag
• De fleste niendeklassingene har deltatt i beslutninger om hvordan skolen deres drives

For egen del kan vi si at det omfattende frivillige foreningslivet i Norge også skaper muligheter for å lære god ledelse i tidlig alder, samt at fungerende god ledelse helst sikkert blir referert mellom generasjonene!

Lederne har gjennom Ledelsesbarometeret de siste 10 år bidratt til forskningsresultater som bekrefter at den norske ledelsesmodellen står under press.

Vi hevder at trepartssamarbeidet bidrar til et lavere konfliktnivå i norsk arbeidsliv sammenlignet med de fleste andre land.

Lederne
Lavere konfliktnivå

Litteraturen i lederutdanningen er av mye anglo-amerikansk opprinnelse. Det virker som det er enklere å presse det eksisterende arbeidslivet inn i teori- og metodemodeller som ikke passer, framfor å tilpasse ledelsesmodeller til det etablerte arbeidslivet.

I 2010 sa tidligere konsernsjef i Orkla, Jens P. Heyerdahl, at det i lederutdanningen ble lagt alt for lite vekt på «særnorske» ordninger, tradisjoner og kultur. Han kontakt daværende rektor på BI for å få mer samfunnskunnskap inn i pensum, men sikret allikevel at denne kunnskapen ble lagt inn i pensum i Orklas egne trainee-program.

Vi hevder at trepartssamarbeidet bidrar til et lavere konfliktnivå i norsk arbeidsliv sammenlignet med de fleste andre land.

Lederne har, som en ansvarlig organisasjon for ledere, selv tatt ansvar ved å legge vekt på kunnskapsdeling og bidratt til etter- og videreutdanning i trepartsmodellen for å styrke lederskapet blant våre egne medlemmer.
Lederne har over lang tid arbeidet om å få norsk arbeidslivskunnskap inn i de etablerte lederutdanningene i Norge

Fra Ledelsesbarometeret har vi fått fram kunnskap om hva ledelse i norsk arbeidsliv er og står for. Metodikken har både vært statistisk innsamling og case-studier gjennom intervjuer.

Vi har i alle fall kunnet konkludere med at Ledernes medlemmer (ledere) representerer verdier som stemmer overens med verdiene i den norske ledelsesmodellen, som tillit, åpenhet, gjensidig respekt og samarbeid mellom ledere og ansatte. Hele 90 prosent av de som har svart på undersøkelsen gir for eksempel uttrykk for å stole på egne medarbeidere.

Med resultater fra Ledelsesbarometeret har Lederne bidratt til viktige debatter blant annet i Arendalsuka om:

• Nytte/relevans (eller manglende sådan) av amerikansk-baserte HR-modeller
• Individualisering i et samarbeidsorientert arbeidsliv
• Ulikheter i ledelse og samarbeid i norske og utenlandske bedrifter
• Innhold i norsk lederutdanning

Lederne vil fortsette sitt arbeid med å utvikle ledere, ledelse og fokus på den norske arbeidslivsmodellen også i tiden fremover!