Stiller spørsmål ved oljeaktørenes agenda

Offshoreansattes arbeidstid- og lønnsordninger er jevnlig et tema som kritiseres. Tillitsvalgte i Lederne stiller spørsmål ved hvorfor ingen retter kritikken mot de som tar størstedelen av «kaka», aksjonærer og investorer. – Offshoreansatte får «såkalt» kritikk for høye lønninger og gunstige arbeidstidsbestemmelser, men det er ingen som stiller spørsmål ved de som egentlig høster inn gevinstene; investorer og andre oljeaktører, mener Per Helge Ødegård.

Sist oppdatert

Olje- og gassnæringen er Norges desidert største næring målt i verdiskaping og gir betydelig vekstimpulser til norsk økonomi. Vi har høy produksjons effektivitet og tar opp store verdier til glede for selskapene, aksjonærer og ikke minst det norske fellesskapet. 77 % av overskuddet fra norsk sokkel går til statskassen. Det er 250.000 ansatte i industrien og de kommer fra hele landet. Olje- og gassindustrien skaper arbeidsplasser og samfunn over hele Norge.

Ikke unike på papiret.

Heltidstillitsvalgt for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård. Foto: Harald Pettersen / Statoil.

Heltidstillitsvalgt for Lederne i Statoil, Per Helge Ødegård. Foto: Harald Pettersen / Statoil.

Det siste året har blant annet Norsk Olje og Gass (NOG) og andre lobbyister trukket frem den britiske oljeindustrien som en suksesshistorie; britene er både flinkere og billigere enn Norge. I følge rapporten fra Oil and Gas UK Activity Survey (2014) ligger deres produksjons effektivitet på ca. 60 prosent og her har britene ligget de siste 10 årene. Dette er langt under det norske som anslås til å ligge på rundt 80 prosent.

Når man sammenligner pris er på et britisk fat med olje mot et norsk fat med olje er det ganske stor forskjell i prisen. Ut i fra det bildet som blant annet NOG har tegnet skulle man tro det britiske oljefatet var det billigste. Slik er det ikke. I tillegg har britene over dobbelt så mange ansatte på sokkel enn det Norge har.

– Vi skjønner ikke helt hvorfor britene får så mye fokus. Spesielt når vi i Norge produserer over dobbelt så mye, med halvparten så mange, som de gjør på britisk sokkel. Dette gjør at vi lurer på om det er avtalt spill. Hvem er det som egentlig tjener på dette?, spør Ødegård.

Dersom man sammenligner den britiske rapporten med Konjunkturrapporten fra Norsk Olje og Gass (2013), samt andre rapporter fra Olje- og Energidepartementet ser man også at det er et stort gap. I motsetning til Oil and Gas UK Survey er ikke Norges mål tallfestet når det gjelder resultater fra foregående år, eller hva som er målet fremover.

– Vi stiller spørsmål ved hvorfor man skriver vage konklusjoner om resultater og mål. Det virker ikke logisk at Norge skal følge det som skjer på britisk sokkel når det i prinsippet betyr at vi skal gå ned i produksjons effektivitet. Det kan virke som om det drives lobbyvirksomhet for å skjule noe eller noen, mener Ødegård.

Lobbyvirksomheten i Norge har vært jevnt økende de siste ti årene. Det er ikke lenger slik at ting blir besluttet på Stortinget, og at saker som var behandlet i regjering havnet i stortingskomiteene, hvor de fortsatt kunne endres. I dag, etter at regjeringen har besluttet noe, er det veldig vanskelig å endre på dette.

Forbundsleder Jan Olav Brekke

Forbundsleder Jan Olav Brekke

Statistikk misbrukes.

Samtidig som britene løftes frem for sine prestasjoner på sokkelen opplever den norske olje- og gass industrien jevnlig kritikk fra både oljeanalytikere, media og politikere.  Et gjennomgående tema for kritikken er lønninger og jobbrotasjon.

Ofte blir statistikken for arbeidstidsordningene på sokkel misbrukt. Det blir ofte fremstilt slik at offshoreansatte har gunstige arbeidstidsbestemmelser. Et årsverk på sokkelen er det samme som for skiftarbeid i industrien på land. En sokkelarbeiders arbeidsdag er ikke på 7,5 timer, men 12 timer. I tillegg tilbringes resten av døgnet på installasjonene. På denne måten spiser arbeidsgiver av fritiden til de ansatte.

2-4-ordningen (to uker på jobb, fire uker av) gir totalt 1460 arbeidstimer i et år. De manglende timene på et ”normalarbeidsår” betaler arbeidstakerne for med et lønns- og pensjonsnedtrekk på 7,71 prosent.

En tankevekker for kritikerne kan kanskje være følgende observasjon om vanlige arbeidstidsordninger på land: Åtte timer i 230 arbeidsdager = 1840 timer = 76,6 dager = 2,5 måned. Man kan altså misbruke statistikk til å si at alle som jobber dagtid har fri 9,5 måneder i året.

Som følge av at statistikken misbrukes er det ofte slik at lønnskostnader og jobbrotasjon blir brukt som et argument mot industrien. Dette mener Lederne ikke er relevant.

– Det er verken lønninger eller jobbrotasjon som har skylden for et høyt kostnadsnivå offshore. Partene i arbeidslivet vet at industrien er i krevende terreng og det vil nok lønnsforhandlingene bære preg av. Denne industrien har alltid vært opptatt av å støtte opp under utvikling ved å jobbe for å fagutdanne mange av serviceyrkene, sørge for trygge arbeidsplasser(HMS) og pensjon, sier forbundsleder i Lederne Jan Olav Brekke.

Det har tatt mange år for å sikre et forsvarlig og sikkert arbeidsmiljø – både på sokkel og på land. Dette har også gitt positive ringvirkninger for andre deler av industrien, samt resten av det norske samfunnet.

– Det er få industrier som har et mer langsiktig perspektiv enn denne industrien. Derfor er det synd at det er de offshoreansatte som får kritikk. Det påvirker hva fremtidige arbeidstakere velger å gjøre i fremtiden. Dersom media, oljeanalytikere og politikere skal kritisere noen burde de heller rette en finger mot de som virkelig tjener pengene i olje og gassindustrien; investorene, avslutter Brekke.

FAKTA OM ORDNINGENE OFFSHORE

  • Et årsverk på sokkelen er det samme som for skiftarbeid i industrien på land. En sokkelarbeiders arbeidsdag er ikke på 7,5 timer, men 12 timer. I tillegg tilbringes resten av døgnet på installasjonene.
  • Offshorelønn består av grunnlønn pluss et offshoretillegg på 47 prosent. Pr. 1. januar 2012 var gjennomsnitts grunnlønn på kr 390.000. I tillegg kommer sokkelkompensasjonen på 47 prosent og kompensasjon for arbeid på natt, helg og helligdager på i gjennomsnitt kr. 33.000. Samlet gjennomsnittslønn inkludert tilleggene blir da kr. 618.060.
  • 2-4-ordningen (to uker på jobb, fire uker av) gir totalt 1460 arbeidstimer i et år. De manglende timene på et ”normalarbeidsår” betaler arbeidstakerne for med et lønns- og pensjonsnedtrekk på 7,71 prosent.

 

KILDER