Dør norsk industri?

Sør-Vestlandet risikerer å miste 1.000 arbeidsplasser og over en halv milliard kroner i kommunale inntekter om de fire smelteverkene på Karmøy, Kvinnherad, Sauda og Odda flagger ut, noe en nølende energipolitikk ser ut til å bidra til.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov, Lederne

Dette er de reneste smelteverkene i verden, som nå kan bli flagget ut til land som produserer metall basert på mindre miljøvennlig energi. Organisasjonene Lederne, NITO, Tekna og Negotia arrangerte derfor 14. august 2009 åpent temamøte i Haugesund med stortingspolitikere der bakteppet var at det i 2009 blir lagt ned 400 arbeidsplasser ved Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Dette som en følge av at Hydro ikke har utslippskonsesjoner på Søderbergovnene lengre enn ut 2010, og at langsiktige kraftavtaler som kan drive nye og mer miljøvennlige smelteovner ikke er etablert. De fire organisasjonene krevde en slutt på tomme politiske løfter.

Ren og rimelig kraft har lagt grunnlaget for norsk prosessindustri, en bransje som er helt avhengig av forutsigbar energiforsyning. De siste statlige avtalene om langsiktig levering av kraft til norsk prosessindustri opphører i 2011.

30 års kraftavtaler
Stortingsrepresentant Tore Nordtun (Ap) hadde en tung jobb med å forsvare regjeringens siste fire år, og innrømmet ærlig at regjeringens tilbud om 15 års kraftavtaler var et kompromiss i regjeringen. Arbeiderpartiets landsmøte og stortingsgruppe har vedtatt å gå inn for 30 års avtaler. Med 15 års kraftavtaler får ikke Hydro nok forutsigbarhet, og dermed settes ikke K6 i gang som erstatning for Søderbergovnene på Karmøy. Nordtun signaliserte at Arbeiderpartiet ville ta lengden på kraftavtalene opp på nytt etter valget.

Haugesundordfører Petter Steen (H) savnet fokus i valgkampen på hva som må til for å skape verdiene i samfunnet, nemlig et privat næringsliv som betaler skatt og finansierer velferden.
– Fokuset er nesten 100 prosent på å bruke penger, ikke på hvor de skal skapes, påpekte han.

Savner industrielle visjoner
Seniorrådgiver Bror Yngve Rahm i Norsk Industri uttrykte bekymring for at store industrielle lokomotiver som Hydro, som bærer kostnader til forskning og teknologiutvikling, blir satt under så stort press at de forsvinner.
– Industri tas i stor grad som en selvfølge av politikerne. Det er feil og farlig. Norsk industri må få klarere tale om krafttilgang, kraftpris og visjoner for norsk industripolitikk, poengterte Rahm.

Aluminium er Norges tredje største eksportartikkel, og Hydro mangler fra 2022 kraft tilsvarende ni TWh fordi de ikke lenger får langsiktig kraft til konkurransedyktige betingelser. 28.000 nordmenn er direkte sysselsatt i kraftintensiv industri.
– Det er tankevekkende at svenske Vattenfall kan gi bedre kraftbetingelser enn vårt statlige Statkraft, mente Tom Petter Johansen, leder for primærverkene i Norsk Hydro.

Misfornøyd med Statkraft
Stortingsrepresentant Tore Nordtun (Ap) var ikke fornøyd med Statkrafts leveranser og betingelser til kraftkrevende industri. Dette fikk Jan Tore Sanner (H) til å reagere siden Statkraft er et statlig eiet selskap. Sanner påpekte også at et Høyre i regjering umiddelbart vil sette seg ned med industrien og organisasjonene for å bli enige om strategi videre.
– Industrien må få eie egen kraft, og skal ha samme rammebetingelser som industri i EU, konkluderte Sanner.

Mette nordmenn, sultne utlendinger
Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant for Frp i Rogaland, poengterte at norsk industri er konkurransedyktig og at det er vilje til energisparing og utvikling. Samtidig mangler industrien trygghet og rammebetingelser 20-30 år frem i tid.
– Jeg blir provosert av at Stoltenberg gang på gang sier at det er offentlig sektor som skal bære Norge gjennom finanskrisen. Uten oljen hadde vi måttet stole på industrien. Denne debatten handler om mette nordmenn og sultne utlendinger, der vi har sett oss blinde på hvordan vi fikk den velstanden vi har i dag, påpekte han.

Fokus i utlandet
Informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro opplever at forholdene legges til rette i andre deler av verden med et enormt fokus på forskning og utdanning.
– Hydro ønsker sterkt å fortsette i Norge, men kan ikke gjøre det med vesentlig dårligere betingelser enn konkurrenter utenfor Europa, understreket han.

Særnorsk symbolpolitikk
Organisasjonene Lederne, NITO, Tekna og Negotia i Hydro sier i en felles uttalelse at de er lei av politikernes løftebrudd.
– Statsminister Jens Stoltenberg lovet før valget i 2005 å finne en løsning for smelteverkindustriens rammevilkår. Vi aksepterer ikke tomme politiske løfter som ikke holdes, like lite som vi aksepterer at særnorsk symbolpolitikk forverrer norsk prosessindustris muligheter for å ekspandere i Norge, sier de fire organisasjonene i sin uttalelse.