Alle kortene må på bordet i nord

- At vi i det hele tatt diskuterer om vi skal innhente informasjon, fremstår som en fallitt for en åpen, moderne stat. Leverandørindustrien trenger forutsigbarhet for å bestemme hvor mye kompetanse og kapital som skal settes inn på norsk sokkel, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Av: Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne

Det statsministeren sier mens han balanserer uenighet i egen regjering er riktig; vi har et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel i dag.

Ledernes forbundsleder, Jan Olav Brekke.

Det han ikke sier er imidlertid langt viktigere: Fra 2020, om knappe ni år, faller produksjonen av olje og gass dramatisk. Men konsekvensene vil merkes lenge før det: Leverandørindustrien er avhengig av forutsigbarhet for å vurdere hvor mye kompetanse og kapital som skal beholdes i Norge de nærmeste årene. En konsekvensutredning av nordområdene vil gi forutsigbarhet, enten konklusjonen blir at nordområdene åpnes helt, delvis eller ikke i det hele tatt.

Det skal ikke tas stilling til åpning nå. Det skal tas stilling til en konsekvensutredning. At vi i det hele tatt diskuterer om vi skal innhente informasjon fremstår som en fallitt for en åpen, moderne stat. En konsekvensutredning betyr ikke automatisk ja til boring i nord, det så vi da Skagerrak, Trøndelag 1 Øst og kystnære områder i Nordland IV og V ikke ble åpnet.

I snart 10 år har det blitt samlet inn og evaluert generelle havmiljødata i Nordland VI/VII og Troms II. I tillegg har Oljedirektoratet gjennomført omfattende evaluering av petroleumspotensialet. Dette datagrunnlaget er imidlertid ikke tilstrekkelig til å foreta en faglig forsvarlig vurdering av konsekvensene ved petroleumsvirksomhet i dette store havområdet.

For en faglig forsvarlig vurdering må det gjennomføres detaljerte miljørisikoanalyser av alle prospektene som Oljedirektoratet har identifisert og kartlagt. Prospektene har ulik geografisk beliggenhet, er geologisk og ressursmessig ulike, og har ulikt potensial for miljørisiko. Det må derfor gjøres individuelle miljørisikoanalyser for hvert enkelt prospekt, hvor det også tas hensyn til ny og fremtidig teknologi.

En konsekvensutredning må i tillegg utarbeide krav til eventuell virksomhet. Resultatene av disse utredningene vil gi et godt grunnlag for diskusjon om eventuell åpning av nordområdene.

En konsekvensutredning er med andre ord det beste verktøyet for å kombinere miljø- og havdata med data om hvor Oljedirektoratet ser potensielle olje- og gassprospekter. Slik får vi i et demokratisk samfunn beslutningsgrunnlaget som må til for at våre politikere kan ta stilling.

Argumentet om at det er tryggest å si nei også til konsekvensutredning passer seg ikke et land som de siste 100 årene har bygget nasjonen ved nettopp å være pågående, utforskende og etterrettelig. Sier vi nei til en konsekvensutredning vil vi ikke vite fullt ut hva vi sier nei til. Da sier vi også nei til at våre politikere skal ta sine beslutninger på et mest mulig informert grunnlag.

Organisasjonen Lederne har tidligere sagt at vi ønsker en konsekvensutredning, men også at vi vil ta hensyn til kunnskapen som kommer frem i en konsekvensutredning. Det kan godt være riktig at Lofoten og Vesterålen ikke skal åpnes. Det kan også godt være riktig at hele eller deler av området skal åpnes. Fordi vi ikke har gjennomført en konsekvensutredning vet vi ikke det ennå.

Kunnskap er en forutsetning for gode beslutninger. Det visste våre forfedre som bygde den norske velferdsstaten og det vet dagens politikere.