Debatten om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen: – Dramatisk negativt for Nordland

- I 1970 hadde både Rogaland og Nordland 237.000 innbyggere. I 2010 bodde 235.000 i Nordland og 420.000 i Rogaland. Vi opplever fraflytting, nedbygging av primærnæringer og forgubbing. Dette er dramatisk, og debatten dysses ned selv om 80 prosent av Stortingspolitikerne ønsker konsekvensutredning.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Ordfører Jonni H. Solsvik i Andøy kommune satte på Ledernes næringskonferanse i Svolvær 14. april fingeren på det rikspolitikerne ikke har fokusert på i forbindelse med konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Befolkningsutviklingen og nedbyggingen av arbeidsplasser i primærnæringene er Nordlands desidert største utfordring. Men det har ikke vært en del av det sentrale, politiske faktagrunnlaget rundt utbygging av nordområdene. Det er dramatisk for Lofoten og Vesterålen, sa Solsvik, og manet til sterkere samarbeid på tvers av kommuner og partier for at regionen skal tale med en samlet stemme. Det har vært Rogalands suksessoppskrift.

Sameksistens med fiskere
– Fiskeri, havbruk og turisme kan ikke alene bære disse utfordringene. Vi har behov for sterke vekstimpulser, og da må vi få på plass konsekvensutredningen. Rakettskytefeltet på Andøya har sameksistert med fiskerne i mange år. Det blir i perioder lagt store bindinger på hvor man kan fiske, men det har fungert smertefritt, poengterte Andøyordføreren.

Skrugard ikke argument mot LoVe
Øivind Dahl-Stamnes, direktør for Statoils Nordområdeinitiativ, poengterte at 40 år med petroleumsaktivitet på norsk sokkel ikke har gitt varige negative effekter på naturen.

– Vi har en fantastisk natur som skal bevares. Siden 1997 har vi tatt ut mer petroleum enn det vi har funnet – vi har med andre ord tatt ut mer fra banken enn det vi har satt inn. Funnet av Skrugard i Barentshavet er positivt, men ikke et argument for å vente med Lofoten og Vesterålen. Skrugard er et lite felt og motvirker i liten grad produksjonsnedgangen og dermed den reduserte statsinntekten vi vil oppleve fremover, poengterte Dahl-Stamnes.

Større virkninger enn Hammerfest
Nestleder Tor Hæhre og forbundsstyremedlem Per Helge Ødegård i Lederne presenterte rapporten ”Næringsmessige konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet” som Lederne la frem for et år siden og som da førte til mye oppmerksomhet.

– For lokalt næringsliv har vi et konservativt anslag på noen tusen direkte arbeidsplasser, men om man ser erfaringene i Hammerfest etter åpningen av Snøhvit vil virkningene bli større. Det bør ligge igjen enda mer i det lokale næringslivet ved en eventuell åpning av Lofoten og Vesterålen, enn i Hammerfest, sa Hæhre og Ødegård som presiserte at det må gjennomføres en konsekvensutredning før det tas en beslutning.

Tidenes Lofotfiske
Utenfor møtelokalet i Svolvær gikk fiskebåtene i skytteltrafikk for å delta i det beste Lofotfisket på flere tiår. Ledernes utvalg for samfunnsutvikling stod for et solid arrangement der lokale politikere og lokalt og nasjonalt næringsliv etterlyste enda bedre kunnskaps- og kompetanseutveksling mellom lokalsamfunnet og petroleumsbransjen.
– Vi i lokalsamfunnet må ikke kun basere oss på å ta beslutninger basert på frykt, men også se mulighetene, poengterte representanter fra det lokale næringslivet.

Andre foredragsholdere inkluderte Jim Eide i Event Lofoten, Helge Ivar Vestre som er leder for det nye maritime kompetansesenteret i Statoil og styreleder i LoVe Petro, Guri Ingebrigtsen.

Nøkkeltall for Nord-Norge

  • 18.000 har reist fra Nord-Norge de siste ti årene. Det tilsvarer hele Narvik.
  • 150.000 primærnæringsbedrifter ble nedlagt i dette landet siden 1950-tallet, bare i Nordland er flere tusen bedrifter og fiskebåter borte.
  • I 1950 tok 80.000 fiskere opp norsk fisk. I 2009 tok 10.000 fiskere opp samme kvanta.

(Kilde: Jonni H. Solsvik)

De viktigste ringvirkningene av norsk petroleumsvirksomhet

  • Norge er flere år kåret til verdens beste land å bo i.
  • 206.000 sysselsatte.
  • 45 prosent av total eksport.
  • 270 mrd til statskassen i 2010.

(Kilde: Jonni H. Solsvik)