Mongstads fremtid: – Litt mer enn håp i hengende snøre

- Det er farlig å ta en så kunnskapsintensiv bedrift som Statoil Mongstad for gitt, og vi som politikere må sørge for at deres rammebetingelser ikke blir en hemsko i en global konkurranse, slik situasjonen er i dag.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) kom rett fra budsjettdebatten på Stortinget til folkemøtet om Mongstads fremtid som Ledernes utvalg for samfunnsutvikling arrangerte i Mongstadhallen 28. november. Lokale Ledernemedlemmer og tillitsvalgte hadde lagt ned en enorm innsats for å dra arrangementet, som samlet over 100 tilhørere, i havn.

Stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik (Ap) innledet med at hun finner mange treffpunkter i diskusjoner med Frps Ketil Solvik-Olsen.

– Norge har en ekstremt todelt økonomi. Vi har en oljeøkonomi som går godt, og en industriøkonomi som sliter i en tøff global konkurranse. Dette er krevende når man skal lage et nasjonalt lovverk. Men det at regjeringen satser så mye på CO2-rensing på Mongstad er et sterkt signal. Det blir ikke mye å rense her om raffinerivirksomheten forsvinner, poengterte Brandvik.

Betinget ja til Mongstads fremtid
Arne Sigve Nylund er direktør for Statoils landanlegg. Han uttrykte stolthet over organisasjonen på Mongstad som har tatt utfordringen det er å endre og forbedre seg.

– Mongstadraffineriet har en fremtid, men den er betinget av at Statoil lykkes med å redusere sine kostnader, at kostnadsveksten i Norge kommer under kontroll og at rammevilkårene gjør det mulig å drive på en lønnsom måte, sa han.

– Mongstads marginer etter finanskrisen i 2008 falt som en stein, etter flere år med god inntjening. I dag er det 15 prosent overkapasitet på raffineriene i Europa. Noen av disse raffineriene må dø for at andre skal overleve. Fra 2009 er sju raffinerier lagt ned, mens to andre er besluttet lagt ned. Raffineringsindustrien i Europa har en usikker fremtid, sa Nylund.

Varselklokkene ringte
Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne innledet med å si at varselklokkene ringte da det i mars ble kjent at Statoil vurderte å legge ned raffineriet på Mongstad.

– Vi snakker her om en av landets største arbeidsplasser og Norges største eksportbedrift. Vi snakker dessuten om en virksomhet med betydelige positive ringvirkninger for økonomi og sysselsetting langt utover Mongstads grenser. I tillegg utgjør anlegget et viktig industrielt og teknologisk miljø som Norge trenger.

– Selv om raffineriet i dag synes trygt, kan vurderingene og lønnsomheten svinge fort. Diskusjonene om Mongstads fremtid er uløselig knyttet til myndighetenes industri- og avgiftspolitikk. Det er et faktum at norsk industris rammebetingelser er dårligere enn i mange av våre konkurrentland, med dramatiske forskjeller i avgifter. Regjeringen står overfor store utfordringer og et krevende valg, og må komme på banen, påpekte Brekke.

U-land ønsker egne raffinerier
Direktør for raffineriet på Mongstad, Lars Rosenløv, viste til de store avgiftsforskjellene mellom norske og konkurrerende, utenlandske raffinerier. Eksempelvis er avgiftsforskjellen mellom raffineriene på Mongstad og i Kalundborg i Danmark på 135 millioner kroner.

– Mange u-land med petroleumsressurser ønsker egne raffinerier for å få kontroll på prosessen. Vi må ikke stille oss i den situasjonen i Norge at vi mister dette, sa han med henvisning til at politikerne må ta noen viktige veivalg for fremtiden.

– Mongstad avgjørende for regionens fremtid
Ordførerne Per Lerøy (Austrheim kommune) og Astrid Aarhus Byrknes (Lindås kommune) fortalte sammen med næringssjef Hogne Haugsdal om en fremtidsrettet region som er svært avhengig av det som skjer med Mongstadraffineriet og den unike kompetansen som finnes her.

– Utviklingen i de 100 bedriftene på Mongstad er avgjørende for om regionen opplever vekst eller stagnasjon. Navet blant disse 100 bedriftene er raffineriet. Derfor er Mongstadraffineriets fremtid uhyre viktig for at våre kommuner skal være attraktive å bo og etablere seg i, presiserte de.

Nordhordland har ca 37.000 innbyggere, og er en industri- og vekstregion som er tett integrert med Bergen, og som har Mongstad som vekstmessig midtpunkt.

Mongstads første måneferd
Forfatter, Mongstadhistoriker og tidligere personalsjef på Mongstad, Karl Kolstad, tok med konferansen på en historisk reise om Mongstads første måneferd – lenge før Jens Stoltenberg brukte begrepet om rensing av CO2 på Mongstad. Kolstad fortalte levende om historien og personlighetene bak dagens industrisamfunn på Mongstad.

– Generaldirektør Johan B. Holte i Hydro utbrøt at dette skulle bli Norges første måneferd, da det i sin tid ble besluttet at Mongstadraffineriet skulle bygges. Nå, 40 år etter, er det bare å slå fast at lykken har stått den kjekke bi, sa Kolstad.

Håp i hengende snøre
Odd Mikal Søreide, medlem av Lederne på Mongstad og Jan Erik Hope, leder for Tekna på Mongstad, sa i sine innlegg at Mongstads fremtid avhenger av et tett og godt samarbeid mellom de ulike aktørene. De var tydelig stolte av jobbe på Mongstad.

Områdeleder Norvald P. Holte åpnet konferansen, og Bjørn Vidar Lerøen var konferansier og ledet paneldebatten. Han er tidligere journalist i Bergens Tidende, har jobbet mange år i Statoil og er nå i Norsk olje og gass (tidl. OLF).

– Vi kan vel si med at det er litt mer enn håp i hengende snøre når det gjelder Mongstads fremtid, konkluderte en forsiktig optimistisk Lerøen.

Fakta om Mongstad

Mongstad er Norges største eksportbedrift og en av landets største arbeidsplasser. Nærmest alene bidrar Mongstad til overskuddet i den norske eksportbalansen.

Investeringene her har gitt det mangedobbelte tilbake til landet, og skatteinntektene og arbeidsplassene har en enorm betydning for regionen. I alt jobber vel 800 Statoilansatte, 80 lærlinger og 300 fra entreprenørselskaper på anlegget.

Anlegget består av flere separate enheter:

  • Raffineridelen, som videreforedler råolje til blant annet bensin og diesel, er den enheten de fleste forbinder med Mongstad.
  • Råoljeterminalen laster om, mellomlagrer og skiper ut råolje. Rørene fra mange felt i Nordsjøen kommer til land på Mongstad. Europas største oljehavn etter Rotterdam. Mer enn en tredel av all Statoilprodusert, norsk råolje – og dermed en stor del av det norske statsbudsjettet – går via Mongstad.
  • Vestprosess knytter sammen landanleggene Kollsnes, Sture og Mongstad.
  • Technology Centre Mongstad (TCM) – verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO₂-fangst.
  • Kraftvarmeverket.
Tove Linnea Brandvik (stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet).
Ketil Solvik-Olsen (stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet).
Odd Søreide, medlem av Lederne og primus motor for folkemøtet på Mongstad.
Karl Kolstad, forfatter og Mongstadhistoriker.