Vi vil ha bemannet kontrollrom på plattformer med personell ombord

Vi har fått oppmerksomhet om vårt syn på ubemannet kontrollrom når det er personell på innretningen, det handler om å ha beredskapskompetansen på plattformen.

Nok en artikkel her.

Vi legger her ut vårt innlegg på HMS-rapporten som gikk til arbeidsdepartementet:
Med fjerndrift menes etter vår mening at innretning styres fra andre lokasjoner enn innretningen selv. Kontrollrommet er enten på land, eller på en annen innretning. Det medfører en kontinuerlig overvåking og inngripen i det driftsmessige utstyret, innbefattet brann-gassdeteksjon, overvåking av sikkerhetsutstyr som brannpumper og nødstrøm.

En av de viktigste oppgavene som tillegges et kontrollrom i dag er overvåking av sikkerheten på plattformen. Det er en rekke detektorer som skal fange opp gasslekkasjer, brann og andre uønskede hendelser. Det vil si at kontrollroms-operatører er en beredskapsledelse de første minuttene i en skarp situasjon, i praksis frem til plattformledelsen er på plass i beredskapsrommet.

Kontrollrommet er også oftest mottaker for henvendelser som gjelder personskader og akutte sykdommer, og andre forhold der man ikke har tekniske innretninger som overvåker tilstanden på plattformen. Ofte blir disse beskjedene gitt kontrollrommet i stressede situasjoner og informasjonen er ofte mangelfull. Her kommer de menneskelige relasjoner som man kun får når plattform besetning og kontrollroms operatører jobber sammen. Den plattformspesifikke kompetanse er en viktig faktor for å kunne danne seg et bilde av skadestedet, og det er viktig å ha lokalkunnskap om plattformen for å lede beredskapspersonell og sykepleier/førstehjelper frem til den skadestedet.

På en bemannet plattform er det helt essensielt at kontrollroms-operatørene er på plattformen, fordi de er til enhver tid oppdatert over aktivitetene på innretningene. Det er gjerne veldig erfarne operatører med stor plattformspesifikk kompetanse som blir kontrollroms-operatører, og som oftest har langvarige relasjoner med det operasjonelle personellet på plattformen.

Det medfører at kontrollroms-personell som er på en innretning har mye bedre informasjon om de til enhver tid faktiske forhold på plattformen enn personell som er plassert på andre lokasjoner. Dermed kan lokalt kontrollrom møte en beredskapssituasjon med større grad av trygghet og gjøre de riktige grep som minimaliserer konsekvensene av en beredskapssituasjon. Det er meget viktig å møte uønskede situasjoner med kraftfulle og riktige tiltak i starten, noe som erfaringen fra 22. juli viste oss.

Lederne er av den oppfatning at fjernstyring av innretninger med personell ombord er en av de største faktorene for redusert sikkerhet på sokkelen i dag.

Det blir i rapporten vist til blant annet Nederland hvor det kan styres opp til 20-40 plattformer fra land. Lederne har nylig hatt en tillitsvalgt i Nederland for å se på hvordan denne fjernstyringen er organisert.

Den tillitsvalgte gjorde blant annet følgende erfaringer:

• De har ingen backup på strømforsyning til bygget hvor de sitter og har overvåkning over 20 plattformer (seks bemannede plattformer).
• Går strømmen der i stormfulle vest, så blir skjermene mørke, og de må ringe til de plattformene som er bemannet slik at de selv kan ta kontroll.
• De bemannede plattformene har ingen som jobber natt. Samtlige ombord går av vakt kl 19:00.
• Kommunikasjon til / fra plattformer foregår utelukkende via telefon.
• SKR-operatør på land stenger ikke ned produksjonen ved hendelse. (SKR= sentralt kontrollrom). Han ringer OIM (PLS) som tar aksjon. Også når alle ombord sover.
• Er det hendelser på natt, så er det ingen våkne ombord. Da ringer SKR land til OIM som igjen vekker prosesstekniker.
• 2 mann i SKR land har ansvar for 20 plattformer, hvorav seks er bemannet.
• SKR operatørene overvåker plattformer de aldri har vært ombord på.
• Dersom en av plattformene har behov for å kontakte SKR, så må dette gjøres via telefon. Er det opptatt, så må man prøve igjen.
• AT nivå en signeres elektronisk av SKR land. (Ved utkopling / bypassing o.s.v.).
• De bemannede plattformene (seks stk.) har ti mann ombord som er en uke på og en uke fri. De har planer om å gå over til 14-14.
• De har SKR-operatør som er rekruttert fra et stålverk. Vedkommende hadde seks måneders plattformerfaring før han fikk jobb i SKR på land.
• Prosesstekniker ute på plattform behersker SKR fikk vi opplyst.

Vi mener dette er sammenlignbart med å føre passasjerfly uten piloter, noe som også er teknisk mulig i dag, og som kan utføres av personell på bakken som kun er opplært på simulator. Et flyselskap som opererte slik ville neppe få mange passasjerer. Når et oljeselskap driver på denne måten, mener vi at ønsket om kostnadskutt har fått altfor fritt spillerom på bekostning av sikkerheten. Dette er noe myndighetene må forhindre.