Ord og uttrykk

Det eksakte kronebeløpet som til enhver tid utgjør lønnen din.

Et viktig uttrykk for hvordan verdien av lønnen utvikler seg. For å finne reallønnsutviklingen må du ta utgangspunkt i nominell lønn og justere for det som går tapt gjennom inflasjon (prisstigning). Dersom du får et lønnstillegg på 3 prosent og inflasjonen er 2 prosent vil din reallønn gå opp med 1 prosent.

I likhet med reallønn skal kjøpekraften si noe om hvor mye penger du i virkeligheten har til rådighet etter at en rekke forhold har påvirket din situasjon. Mens reallønn er lønn minus prisstigning er det flere forhold som påvirker kjøpekraften. Foruten prisstigningen påvirkes kjøpekraft av endringer i skatter og avgifter, renter, barnetrygd eller andre sosiale ytelser.

Uttrykk som brukes når en arbeidstakergruppe mener å ha hatt en dårligere lønnsutvikling enn en annen gruppe som de mener det er naturlig å sammenlikne seg med. Et eksempel: Om sykepleiere har hatt en lønnsutvikling på fem prosent i én periode og lærere bare har hatt tre prosent i samme tidsrom, vil lærerne kunne hevde et etterslep i forhold til sykepleiere på to prosent.

Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg) eller ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg). Kronetillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil. Da de fleste av Ledernes tariffavtaler ikke innebærer at det forhandles om sentrale tillegg får de fleste medlemmene sin lønn fastsatt i lokale forhandlinger.

Dette er et statistisk begrep som brukes for å vise en situasjon eller utvikling. Begrepet har samme svakhet som alle andre gjennomsnittsbegrep og forteller ikke nødvendigvis hele sannheten. Det er derfor viktig at tallet ikke brukes ukritisk. Forsøk å se hva som er årsaken til utviklingen.

Med lokal lønnsdannelse menes de lokale lønnstillegg som gis lokalt uten å være et direkte resultat av sentrale forhandlinger. Både personlige tillegg og bonus/ engangstillegg er å betrakte som lokale lønnstillegg.

Forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Dette kan bl.a. omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser/virksomheter, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv. Lønnsglidning beregnes i forbindelse med utregning/ forhandlinger om den økonomiske rammen i de sentrale tariffoppgjør. Lønnsglidning inngår ikke i de beregninger som legges til grunn for de lokale forhandlingene.

Uttrykk for hvordan det generelle tillegget og andre ytelser fordeles blant de ansatte. Innenfor en gitt ramme er det opp til partene hvordan tilleggene skal fordeles for eventuelt å oppnå en spesiell virkning for enkelte grupper ansatte. Det vanligste har vært å snakke om en lavtlønnsprofil. Det innebærer at de som ligger lavest får et relativt høyere tillegg enn de som i utgangspunktet har høy lønn. Den enkleste form for lavtlønnsprofil er å gi et likt kronebeløp til alle. Ta utgangspunkt i følgende eksempel: Dersom tillegget blir kr 5 for alle vil dette utgjøre en økning på 5 prosent for en som har en timelønn på kr 100, mens det bare utgjør 2,5 prosent for en som tjener kr 200 i timen. Tilsvarende vil et rent prosenttillegg ofte regnes som en høylønnsprofil fordi det gir størst kronebeløp til de som tjener mest. For en som tjener kr 100 pr. time vil et tillegg på 5 prosent utgjøre en lønnsøkning på kr. 5, mens det for en som tjener kr 200 i timen utgjør kr 10.

Overhenget forteller hvor stor lønnsveksten blir ett år som følge av tillegg gitt i året før. Den enkleste måten å beregne dette på er å sammenlikne timelønnen i desember med gjennomsnittslønnen for hele året. La oss tenke oss at timelønnen i desember var kr 105, mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var kr 100. Da vil overhenget være på 5 prosent. Det betyr at selv om ingen får lønnsøkning neste år vil statistikken vise en årslønnsvekst på 5 prosent som følge av lønnstillegget året før. Det er viktig å være klar over sammenhengen mellom tidspunktet for når et tillegg gis og hvilke utslag dette gir på årslønnsveksten og overhenget. Jo tidligere på året et tillegg gis, jo høyere blir årslønnsveksten. Men fordi tillegget da bidrar til at gjennomsnittslønnen blir tilnærmet lik desemberlønnen, blir overhenget lavt. Tilsvarende vil et tillegg som gis sent på året gi lite utslag på årslønnsveksten det året fordi det utbetales så få ganger før årsskiftet. Men da vil det også bli større forskjell på gjennomsnittslønnen og desemberlønnen, noe som resulterer i et høyt overheng for neste år. Overheng inngår ikke i de beregninger som legges til grunn for de lokale forhandlingene.

Årslønnsveksten er summen av alle de lønnstillegg som er gitt. Her medregnes blant annet det generelle tillegget og alle automatiske opprykk. Det tas ikke hensyn til hva du som arbeidstaker “taper” som følge av prisstigning eller økte skatter. Det tillegget du fikk i fjor trekkes også inn gjennom begrepet overheng.

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret; den kostnadsramme man skal holde seg innenfor ved oppgjøret. Dette innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som f.eks. økt ubekvemstillegg, og den beregnede verdien av andre goder som f.eks. lengre ferie eller kortere arbeidstid.Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som f.eks. at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.