Sluttavtaler og ytelser etter folketrygden
En sluttavtale vil kunne få konsekvenser for ytelser fra Nav. Nedenfor finner du informasjon om noen viktige utgangspunkter når det gjelder sluttavtaler og ytelser etter folketrygden.
Denne informasjonen er ikke uttømmende. Det er viktig at du selv setter deg inn i reglene som gjelder og om nødvendig får konkret veiledning. Husk at Nav har lovfestet veiledningsplikt. Ledernes seksjon for arbeidsliv og jus gir som hovedregel ikke råd eller veiledning knyttet til ytelser etter folketrygden. Hvis du har behov for advokatbistand knyttet til dette kan du henvende deg til Ledernes samarbeidspartner Advokatfirmaet Norman & Co hvor du kan be om medlemspris. Dersom du får avslag på en søknad til Nav, kan Advokatfirmaet Norman & Co bistå deg gratis i inntil 15 timer gjennom Ledernes privatjuridiske ordning.
Denne fremstillingen er skrevet i februar 2025. Husk at regler kan endre seg.
Generelt om ytelser etter folketrygden
Det er mange som opplever Nav som svært krevende å forholde seg til.
For å unngå at du får problemer i din kontakt med Nav er det lurt å huske på:
- Du som søker om en ytelse har bevisbyrden for at du har rett på ytelsen. Det er altså viktig å kunne dokumentere det saksforholdet du søker på grunnlag av.
- Husk også på at eventuell tvil i saken vil gå ut over deg. Dokumentasjonen bør være klar fra det tidspunktet du søker om en ytelse. Uklarheter vil kunne føre til at du ender opp i et saksbehandlingsløp som gjør at det kan ta svært lang tid før du mottar ytelser eller ender opp med et endelig avslag.
- Formuleringer i sluttavtaledokumentet kan være helt avgjørende for dine ytelser fra Nav.
1. Dagpenger
Dagpenger er en pengestøtte du kan få når du er arbeidsledig som skal gi delvis dekning for ditt inntektsbortfall.
Husk at du ikke får dobbelt opp. NAV yter ikke dagpenger for den perioden hvor sluttavtalen gir rett til andre ytelser som skal dekke inntektstap. Dette betyr for eksempel at hvis sluttavtalen gir deg et sluttvederlag på 8 månedslønner etter oppsigelsestidens utløp, er det først 8 måneder etter oppsigelsestidens utløp at du vil kunne få dagpenger.
Hvis det er din egen skyld at du har mistet jobben, får du ikke dagpenger før det har gått en sanksjonsperiode på 18 uker. Denne sanksjonsperioden begynner først å løpe fra det tidspunktet sluttavtalen er «brukt opp», jf. punktet ovenfor.
Husk også på at du i sanksjonsperioden må stå riktig registrert hos Nav og at vilkårene for rett til dagpenger må være oppfylt i perioden. Det kan for eksempel innebære at du ikke kan reise utenlands i sanksjonsperioden.
Hvis sluttavtalen ble inngått som et alternativ til oppsigelse i forbindelse med omorganisering eller nedbemanning, er det ikke din egen skyld at du har mistet jobben. Dette bør da fremgå av avtalen. I slike tilfeller skal du ikke ilegges sanksjonsperioden på 18 uker.
Hvis du sier fra deg lønn i oppsigelsestiden, vil du ikke få dagpenger i denne perioden. En del av Ledernes medlemmer har lang oppsigelsestid, noen på 6 måneder. Da er det spesielt viktig å være oppmerksom på denne regelen.
I rundskriv til folketrygdloven § 4-3 fremkommer det at:
«Personer som har krav på lønn, men velger å frasi seg den, mister retten til dagpenger for perioden lønnen skulle dekke.» Hvorvidt lønnen utbetales eller ikke, er ikke avgjørende.
En arbeidstaker kan ikke fraskrive seg lønn i oppsigelsestid, og likevel ha rett til dagpenger for dette tidsrommet. (…) Dette gjelder selv om arbeidstaker blir løst fra arbeidsplikten. Såfremt han/hun har reell mulighet til å stå i stillingen og motta lønn i oppsigelsestid, anses vedkommende å ha krav på lønn.»
«Ved opphør av et arbeidsforhold, kan arbeidstaker fraskrive seg retten til oppsigelsestid i henhold til lov eller tariff/arbeidsavtale, eller inngå ny avtale om kortere oppsigelsestid enn den som gjaldt tidligere. Dagpenger kan likevel ikke innvilges før den ordinære oppsigelsestiden er avsluttet. Følger det av arbeidsavtale/tariffavtale at oppsigelsesfristen for eksempel er to måneder, kan dagpenger først innvilges etter utløpet av denne fristen.»
Du kan maksimalt få 62,4 prosent av inntekt opp til 6 G. Dette innebærer at maks dagpengeutbetaling per år nå (vinteren 2025) ligger på kr. 464 361. Mange av Ledernes medlemmer har inntekt som er høyere enn 6 G. Disse får ikke uttelling for sin inntekt over 6 G. Det betyr for eksempel at den som har en inntekt på kr. 1,2 millioner vil få det samme i dagpenger som en som har en inntekt på kr. 750 000.
Hvis du lurer på hva du kan få i dagpenger kan du enkelt regne ut dette i Nav sin dagpengekalkulator her: https://www.nav.no/dagpenger/kalkulator
Du kan maksimalt motta dagpenger i 104 uker. Hvis du har hatt lav inntekt kan maksimal varighet være kortere.
- Selv søke om dagpenger.
- Registrere deg som arbeidssøker.
- Være under 67 år.
- Være medlem av folketrygden.
- Oppholde deg i Norge.
- Være reell arbeidssøker og villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, heltid eller deltid.
- Delta på arbeidsmarkedstiltak.
- Ha arbeidsevne på minst 50 prosent.
- Levere meldekort hver 14. dag.
- Sette deg godt inn i informasjonen fra Nav, da det gjelder flere krav og unntak enn de som er listet opp her: https://www.nav.no/dagpenger
Det følger av folketrygdloven § 4-11 at «Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad (…) Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som er utbetalt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet» (det er kun inntekt opp til 6 G for hver tolvmånedersperiode som medregnes).
Det er tidspunktet for utbetaling som er det avgjørende i denne sammenhengen. Det spiller ingen rolle for beregningsgrunnlaget om utbetalingen var ment å dekke en periode fremover i tid. Dersom du mottar en stor engangsutbetaling som sluttvederlag betyr det at du vil kunne få mindre i dagpenger, i verste fall ingen dagpenger i det hele tatt. Dette kan i visse tilfeller være et argument for å avtale at utbetaling etter sluttavtalen skal skje løpende og ikke som en stor engangssum (men husk at det ikke nødvendigvis er risikofritt å ha store utestående beløp hos arbeidsgiver, f.eks i tilfelle konkurs).
2. Sykepenger
Sykepenger er en ytelse som skal erstatte inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Du bør sette deg godt inn i reglene på Nav sine nettsider: https://www.nav.no/sykepenger
Utgangspunktet er at du ikke har rett til sykepenger i den perioden sluttavtalen er ment å dekke.
Det følger imidlertid av rundskriv til folketrygdloven § 8-3 at:
«I de tilfeller det er på det rene at etterlønn eller sluttvederlag ville blitt utbetalt uavhengig av om vedkommende starter i nytt arbeid i løpet av etterlønnsperioden, kan sykepenger utbetales samtidig som det utbetales etterlønn eller sluttvederlag.».
Det betyr altså at sluttavtalen må inneholder bestemmelser om at:
- du står fritt til å ta nytt arbeid mens du mottar ytelser etter avtalen
og
- at ytelsene etter sluttavtalen ikke skal avkortes som følge av andre inntekter.
Legg også merke til at det følger av rundskriv til folketrygdloven § 8-47 fjerde ledd at:
«Arbeidstakere som i forbindelse med nedbemanninger mottar sluttvederlag i form av en eller flere månedslønninger eller mottar lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, har sykepengerettighetene i behold i opptil 6 måneder etter at arbeidsforholdet ble avsluttet.»
3. Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger
Utgangspunktet er at både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger reduseres krone for krone mot ytelser etter en sluttavtale.