Hva er stress?

Begrepet stress er knyttet til hvordan kroppen din reagerer på ulike situasjoner og kontekster. Situasjonene du opplever kan oppfattes som utfordrende eller truende, og da oppstår det stressfulle situasjoner. Selve oppfattelsen av stress, og reaksjonene i møte med det, er individuelle, og derfor opplever noen lite eller ingen stress i situasjoner som for andre er svært krevende å håndtere. Graden av stress, og oppfattelsen av stresset som noe negativt, kan du selv gjøre noe med.

Stress har fått et ensidig negativt omdømme, mener Hege Brekke. Stress er ikke negativt i seg selv, og det kan også sees på som en overlevelsesmekanisme. Likevel er det forskjell på positivt og negativt stress;

– Den positive delen av stress hjelper oss i å prestere når det virkelig gjelder, og det som gir oss energi og fokus. Det er dette som hjelper deg med å skjerpe deg i forkant av et møte. Negativt stress, derimot, er det som oppfattes som skadelig for deg, og det avhenger av hvordan du håndterer situasjonen, forklarer Brekke.

Identifiser «stressorer»

Situasjoner som kroppen opplever utfordrende, truende eller krevende, kalles «stressorer». Ifølge Brekke er identifiseringen av dine «stressorer» noe av det viktigste du kan gjøre i arbeidet med å håndtere stress.

Faglig skilles det mellom ytre og indre stressorer, der førstnevnte omhandler hvordan den ytre verden påvirker deg. Enten du har en jobb der både tempoet, og forventninger til leveranser, er skyhøye, eller du opplever konflikter i parforholdet eller sykdom, så er dette eksempler på noen ytre stressorer.

De indre stressorene handler om ditt indre liv, hvordan du tenker og forholder deg til omverdenen, og til deg selv. Brekke synes det er spesielt interessant å jobbe med disse stressorene.

Prosessio AS

Stress oppleves og håndteres forskjellig fordi vi alle har ulike personligheter, egenskaper og erfaringer. Tidlige erfaringer former reaksjonene våre, og nervesystemet vårt lager seg «favoritter» basert på hva som har fungert tidligere.

Brekke ber deg om å reflektere: «Hva er det som stresser deg?», «Hva er det som tapper deg for energi?», og «Hva kan du gjøre for å bygge opp energi?».

Med «kjenn deg selv»-begrepet vil Brekke gå litt bort ifra det det statiske «Hvem er du?»-spørsmålet. Spør heller deg selv om hvordan du virker i ulike situasjoner og kontekster, og finn ut av hvilke stressfulle situasjoner du mestrer godt. Tenk også gjennom situasjoner der du håndterer stress på en dårlig måte.

Hvordan trene og utvikle nye ferdigheter innen stressmestring?

Nivået av resiliens (motstandsdyktighet) påvirker også ditt stressnivå, men dette er en trenbar ferdighet. Forskning viser at resiliens ikke er medfødt, men den kan læres og styrkes.

Det du burde starte med, ifølge Brekke, er å ta stilling til hvilke kvaliteter du skal akseptere ved deg selv, og hvilke ferdigheter du bør utvikle. Her gjelder det å ikke gå på akkord meg seg selv og dine behov, men samtidig være villig til å trene på nye ferdigheter.

– Vi mennesker er mestre på å gjenta atferd fordi det føles trygt, men for å mestre stress må vaner som ikke fungerer så bra endres på. Jeg pleier å forklare begrepet «utvikling» med at man «vikler seg ut» av noe, og i denne sammenhengen betyr det å bryte ut av vanene vi har, sier hun.

Det å trene og oppnå utvikling kan oppleves ubehagelig. Det krever standhaftighet, mot, og en mer langsiktig og strukturert plan.

Kompetanse til lunsj

Som medlem i Lederne har du tilgang til opptak av alle tidligere Kompetanse til lunsj-webinarer. Se utvalget her!

Strukturert ferdighetsmønster

Når du skal gå i gang med den praktiske stressmestringen, så anbefaler Brekke denne tretrinnsmodellen:

1. Lær om ditt eget reaksjonsmønster. Tenk over hva som dukker opp av følelser og emosjoner i deg. Vær bevisst på dine reaksjoner og vær nysgjerrig på hva følelsene forteller deg om dine egne behov.
2. Gradvis eksponering. Øv på stresshåndtering i trygge situasjoner og kontekster
   Utsett deg for de situasjonene du vil øke din resiliens på. Du må utfordre deg litt for å bli tryggere og mer motstandsdyktig.
3. Refleksjon. Hva gjorde du, hva skjedde, og hva ville du ha gjort annerledes?
   Tenk gjennom dette nøye, her ligger det stort potensial til å lære og utvikle seg.

Dette handler om å lære seg kognitive teknikker som vil omstrukturere dine egne tanker og følelser på de områdene du vil utvikle deg på. Hvis du vil gå dypere inn i denne prosessen, kan du bruke disse spørsmålene som utdypning:

• Beskriv en nylig situasjon der du følte deg stresset, engstelig eller opprørt
• Skriv ned tankene som dukket opp
• Identifiser følelsene du følte som et resultat av tankene du hadde
• Hva støtter opp om disse tankene?
• Hva motbeviser at disse tankene er sanne?
• Kan du gjøre noe annerledes ved slike situasjoner?

Brekke fremhever at stressmestring er en ferdighet som må øves opp, og det kan i noen tilfeller ta tid;

– Det vil kreve trening og utholdenhet, men du kommer til å lære mye om deg selv på veien, og det kommer til å gi resultater. Ta små skritt av gangen, og skriv ned utviklingsskrittene dine på veien. Husk at det å kjenne seg selv er det viktigste verktøyet du har til rådighet, og at den nyttige versjonen av stress kan være en positiv og produktiv drivkraft for deg, avrunder Brekke.