Overheng og glidning i lokale lønnsforhandlinger
Noen tillitsvalgte opplever at begreper som overheng og glidning blir brukt i de lokale lønnsforhandlingene. Lederne mener som hovedregel at dette er størrelser som det ikke er hensiktsmessig å ta i betraktning lokalt. Men der arbeidsgiver bringer det på banen, er det lurt å kjenne til hva det betyr.
Overheng
Overhenget forteller hvor stor lønnsveksten blir ett år som følge av tillegg gitt i året før. Den enkleste måten å beregne dette på er å sammenlikne timelønnen i desember med gjennomsnittslønnen for hele året.
La oss tenke oss at timelønnen i desember var kr 105, mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var kr 100. Da vil overhenget være på 5 prosent. Det betyr at selv om ingen får lønnsøkning neste år vil statistikken vise en årslønnsvekst på 5 prosent som følge av lønnstillegget året før. Det er viktig å være klar over sammenhengen mellom tidspunktet for når et tillegg gis og hvilke utslag dette gir på årslønnsveksten og overhenget. Jo tidligere på året et tillegg gis, jo høyere blir årslønnsveksten. Men fordi tillegget da bidrar til at gjennomsnittslønnen blir tilnærmet lik desemberlønnen, blir overhenget lavt. Tilsvarende vil et tillegg som gis sent på året gi lite utslag på årslønnsveksten det året fordi det utbetales så få ganger før årsskiftet. Men da vil det også bli større forskjell på gjennomsnittslønnen og desemberlønnen, noe som resulterer i et høyt overheng for neste år.
En god huskeregel er at tidspunktet for når tillegg gis, har betydning:
- Tidlige tillegg gir høy årslønnsvekst, men lavt overheng
- Sene tillegg gir lav årslønnsvekst, men høyt overheng
Overheng bør ikke inngå i de beregninger som legges til grunn for de lokale forhandlingene.
Glidning
Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Dette kan bl.a. omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser/virksomheter, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv. Lønnsglidning beregnes i forbindelse med utregning/ forhandlinger om den økonomiske rammen i de sentrale tariffoppgjør.
Et eksempel kan være at det i et oppgjør blir avtalt et generelt tillegg på 2 prosent, men at faktisk lønnsvekst i ettertid viser seg å bli 3,5 prosent. Differansen på 1,5 prosentpoeng utgjør da lønnsglidningen, og den kan skyldes blant annet lokale tillegg, personlige tillegg og ansiennitetstillegg m.m.
Lønnsglidning bør ikke inngå i de beregninger som legges til grunn for de lokale forhandlingene.
Bruk i lokale forhandlinger
Overheng og glidning er utviklet som makroøkonomiske begreper og brukes primært i sentrale lønnsoppgjør. Bruken i lokale forhandlinger varierer.
Når de anvendes lokalt, kan det oppleves som at en mindre gruppe ansatte får redusert sin disponible ramme som følge av forhold de ikke selv har påvirket, for eksempel tidligere tillegg eller individuelle lønnsjusteringer.
Dersom begrepene brukes lokalt, bør de praktiseres konsekvent. Det innebærer at også reduserte lønnskostnader (for eksempel ved utskifting av ansatte) bør inngå i rammen, ofte omtalt som negativ glidning.
Husk at verken lov eller tariffavtaler legger opp til at glidning og overheng er størrelser som skal benyttes lokalt. Dersom arbeidsgiver insisterer på å bruke disse, bør tillitsvalgt vurdere om arbeidsgiver skal bes om en skriftlig begrunnelse.
