I Lederne jobber advokater og rådgivere med å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver. Vi får daglig henvendelser fra medlemmer som er i konflikt med sin arbeidsgiver, og der manglende tillit er en viktig faktor.

Ofte er svikt i kommunikasjon en bakenforliggende årsak til konflikten, uten at verken arbeidsgiver eller arbeidstaker nødvendigvis er oppmerksom på dette. Det nye, de siste årene, er at KI har blitt en del av bildet – hvor både arbeidsgivere og arbeidstakere bruker KI aktivt.

Ledere har ofte høye forventninger knyttet til en bevisst og tilpasset kommunikasjonsform. Dette kan naturligvis fortone seg på ganske ulike måter i ulike virksomheter. Hvis du bruker KI til å kommunisere med sjefen uten å tenke deg om, kan det føre til at sjefen blir usikker på om du gjør det som forventes av deg.

Det kan være lett å glemme at:

• For leseren kan det være mer synlig enn du tror, at teksten din er forfattet av KI.
det er du som kjenner dynamikk, samhandlingsform, kommunikasjonsform og konteksten på din arbeidsplass og rundt ditt arbeidsforhold.

• I en konfliktsituasjon, kan prosessen og tiden du bruker til å utarbeide dine skriftlige svar, også være en anledning til refleksjon og ettertanke. Denne muligheten kan forspilles ved ukritisk bruk av KI.

• Unaturlig ordrikdom, gjentagelser og ulike variasjoner over samme spørsmål, kan være typisk for KI. Dette kan få en liten sak til å virke stor, noe som kan bidra til uvilje hos arbeidsgiver.

Det er en risiko for at man som arbeidstaker ved bruk av KI kan vikle seg dypere inn i en konflikt med arbeidsgiver. Konfronterende og skråsikre formuleringer kan fort bidra til eskalering, særlig i en situasjon der tilliten allerede er svekket.

Interessert i teknologi og digitalisering i arbeidslivet?

Her finner du flere fagartikler om nettopp det.

På ville veier

Når det gjelder fakta og fremstilling av regler, mottar vi jevnlig tilbakemeldinger fra medlemmer som har fått uriktige eller misvisende svar fra KI. Dette er tydelige eksempler på hvordan teknologien både kan «hallusinere» og gjengi skjevheter (bias), og dermed presentere feil informasjon som om den var pålitelig.

I en sak opplyste KI om at det var inngått en lokal avtale mellom Lederne og bedriften, som etablerte visse konkrete rettigheter, og anbefalte arbeidstaker å argumentere overfor arbeidsgiver. Det var imidlertid aldri forhandlet om, eller inngått noen slik avtale. KI hadde simpelthen funnet på dette.

En annen arbeidstaker fikk beskjed av KI om hva han hadde rett på i medhold av Ledernes tariffavtale, og at han kunne fremme krav med utgangspunkt i dette. KI hadde imidlertid funnet på en løsning og argumentasjon som tariavtalen klart ikke ga grunnlag for. Det viste seg at KI hadde funnet på en løsning og argumentasjon som tariavtalen ikke ga grunnlag for.

I en tredje sak, viste KI til en lovbestemmelse og argumenterte med at arbeidsgiver ikke overholdt arbeidsmiljøloven. Lovbestemmelsen som KI viste til fantes, men var ikke relevant for arbeidstakers problem. KIs forslag til arbeidstaker, kom derfor helt skjevt ut.

Også i saker for domstolene, har feilinformasjon fra KI blitt benyttet. Høyesterettsjustitiarius fortalte i fjor om en sak der advokaten hadde «henvist til ulike rettskilder og gjengitt sitater fra kildene. Da utrederen hos oss skulle forsøke å finne frem til disse kildene, viste det seg at kildene ikke eksisterte.