Den 13 år gamle jenta kommer stolt bort til oss med sitt spedbarn, hennes andre barn. Som de andre mødrene på mødrehjemmet Abrigo, nord for Rio de Janeiro, bærer hun på en historie av vold og svik. På mødrehjemmet, som siden 2010 har vært Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt, får hun og barna trygghet og ny selvtillit.
Lederne er den største enkeltstående bidragsyteren til Abrigo, som av frykt for korrupsjon ikke mottar støtte fra brasilianske myndigheter eller bedrifter. Man er derfor helt avhengig av private donasjoner, særlig fra aktører i Norge og Sverige. Én krone av den månedlige kontingenten til hvert yrkesaktive medlem av Lederne går til mødrehjemmet utenfor Rio de Janeiro. Totalt blir det ca. 180 000 kroner i året.
Siden oppstarten i 1989 har Abrigo hjulpet mer enn 2000 unge mødre, og godt over 1000 barn er født og døpt der. Det er tunge historier de unge mødrene bærer på. Mødrehjemmet huser rundt tretti barnemødre og et førtitalls barn. Mange av mødrene er selv barn, knapt tenåringer, og har aldri hatt en lykkelig barndom. Felles for alle er lidelse, mangel på kjærlighet, prostitusjon, misbruk og vold. For første gang i sine unge liv møter de krav, forståelse og trygghet. De øyner håp om en fremtid for seg og barna.
Målet med mødrehjemmet Abrigo er å bygge opp et hjelpeapparat som gir vordende mødre et trygt tilbud under svangerskap og fødsel. Senere hjelpes det med utdanning og bolig til moren, som vanligvis etter åtte måneder er i stand til å flytte ut og ta vare på seg selv og barnet. Slik hindres barn i å vokse opp som gatebarn. Gatebarn vokser nemlig ikke opp de dør før de blir voksne. Mødrehjemmet gir utdanning til mødre, og slik hjelper man også kommende generasjoner. Tanken er at en utdannet mor sørger for at også barna får utdanning. På Abrigo får mødrene akutt hjelp i form av husrom, mat, klær og helsetilbud. Den svenske presten Stefan Martinsson har siden 1987 bygget opp mødrehjemmet stein for stein.
– Kvinnene vi arbeider med får en stor utfordring: De må selv medvirke til en grunnleggende endring av sine liv. Målet er å hjelpe de til selvrespekt, selvtillit og sosial tilpassing. Det skjer gjennom utdanning, som igjen gir mulighet for arbeid slik at de kan forsørge seg selv og sine barn, forteller Martinsson.
Sveriges dronning Silvia er mødrehjemmets høye beskytter, og under et besøk av det norske kongeparet overrakte de en gave som har resultert i Dronning Sonjas utdanningssenter. Dette inneholder bibliotek, datasal og studierom.
Mange av barna på Abrigo har sett og opplevd mye vondt. Trygghet og stabilitet er derfor viktig.
Gjennom støtten fra Lederne har mødrehjemmet Abrigo blant annet kunnet åpne en klinikk som gir psykoterapeutisk hjelp til kvinner og barn fra Rio de Janeiros slumområder. Mange kvinner bærer på vanskelige minner om vold og overgrep. Mange av barna har sett at deres mødre har blitt mishandlet. Resultatet har blitt at de selv tyr til vold i møtet med andre barn, og viser frykt når de møter voksne.
Ansvarlig for virksomheten er psykologen Roberta da Vitoria, og hennes oppgave er å bygge tillit og trygghet.
– Vi har formulert et klart mål for klinikken: Integrering i samfunnet. De mødrene som bor på Abrigo kommer fra marginaliserte miljøer, ofte med ekstrem vold, overgrep og narkotika. De mangler perspektiv og håp for fremtiden, og bærer på en følelse av at deres skjebne er forutbestemt og ikke kan forandres til det bedre. Det overføres til barna, forteller hun.
– Som alt terapeutisk arbeid er veien lang: Det er mange undertrykte minner og følelser som må frem i lyset. Når det gjelder barna er målet å bygge opp tillit. Barn fra voldsomme miljøer kjenner ofte redsel når de møter voksne, og opptrer selv voldsomt i møte med andre barn. De kopierer de voksnes oppførsel. Ettersom de ikke kan sette ord på det de har opplevd får de gjennom lek og tegninger mulighet til å gi uttrykk for sine følelser. Det første smilet eller klemmen fra et barn som til da har dratt seg vekk i redsel og gråt kjennes som en stor glede og fremgang, sier Roberta da Vitoria, som har mye erfaring med å arbeide blant gatenes glemte befolkning.
På vegne av mødrehjemmet Abrigo – hjertelig takk!