Pensjonsguiden

Slik fungerer norsk pensjon

I 2011 kom pensjonsreformen med blant annet nye regler for opptjening av pensjon. De nye reglene fikk full virkning for alle som er født i 1963 eller senere. De som er født i årene 1954-1962 tjener opp alderspensjon delvis etter gamle regler, og delvis etter nye regler.
Det er mange ting hver enkelt må ta stilling til hva gjelder pensjon. For å sikre at du får den økonomien du ønsker i alderdommen er det viktig å være bevisst og ha interesse for egen pensjon.

Slik er pensjon bygget opp:

Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Så lenge du jobber, sparer både staten og arbeidsgiveren for deg. I tillegg bør du spare selv for å sikre at du får nok utbetalt til å kunne opprettholde ønsket levestandard som pensjonist.

Faktorer som spiller inn på pensjonsoppsparingen:

• Når du velger å pensjonere deg
• Om du jobber i offentlig eller privat sektor
• Hvor mye du tjener
• Hvilken pensjonsordning arbeidsgiver har valgt

Folketrygdens grunnbeløp

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning, som blant annet skal gi økonomisk stønad til pensjonister – alderspensjon.
Er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen etter de nye reglene som kom med pensjonsreformen i 2011. Etter disse reglene tjener du opp alderspensjon av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G, som utgjør cirka 924 136 kroner fra 1. mai 2025.

Alderspensjon regulering

Hvert år opptjener 18,1 prosent av inntekten din hos NAV, kalt din pensjonsbeholding.  Disse pengene danner grunnlaget for din alderspensjon. Opptjening til alderspensjon hos NAV kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.

Dersom levealderen i befolkningen øker mellom årskull, så vil denne levealdersjusteringen føre til at den årlige pensjonen reduseres noe fra kull til kull. Dette som følge av at yngre årskull kan regne med flere år som pensjonist. I bunn og grunn innebærer det at hver enkelt får lavere årlig pensjon fra folketrygden.

Hvor mye er minstepensjon?

Minstepensjon/garantipensjon er den minste alderspensjonsytelse man kan forvente å få utbetalt fra folketrygden.

Minstepensjonen avhenger av flere faktorer, blant annet:

• Din trygdetid
• Din sivilstatus
• Din samboer/ektefelles inntekt og pensjon
• Om din samboer/ektefelle mottar pensjonsytelser eller trygd
• Om du forsørger en ektefelle over 60 år

Elementene i din pensjon.

AFP i privat sektor

I privat sektor har AFP-ordningen en livsvarig ytelse, og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. AFP i privat sektor gjelder fra du fyller 62 år, dersom følgende forutsetninger er innfridd:

• At du i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år, har vært ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
• At du tar ut minst 20 prosent av alderspensjon fra folketrygden i tillegg (men deretter kan du fritt stanse uttak av alderspensjonen fra folketrygden igjen).
• Du kan også ta ut AFP i privat sektor samtidig som du jobber helt eller delvis.
• Merk at du må søke om å ta ut AFP mens du fortsatt er i arbeid. Søker du for sent, mister du retten til AFP..

Privat AFP kan tas ut fleksibelt og fritt kunne kombineres med fortsatt arbeid.

AFP i offentlig sektor

AFP i offentlig sektor – for de som er født i 1962 og tidligere

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor er et påslag til alderspensjonen i folketrygden.

Hvor mye du får i AFP kommer blant annet an på:

• Hvor mange år du har jobbet
• Stillingsprosenten
• Lønnen din

Vær også oppmerksom på at AFP-utregningen er ulik ut fra alder.

AFP i offentlig sektor når du er 62 – 65 år

AFP beregnes i denne perioden som en alderspensjon fra folketrygden etter gammel opptjeningsmodell, og utgjør forenklet sett omtrent det samme som den tidligere alderspensjonen fra folketrygden ved 67 år. Forskjellen er at AFP ikke levealdersjusteres.

Her er noen flere punkter verdt å merke seg:

• All pensjonsgivende inntekt i folketrygden blir lagt til grunn for beregningen
• Du får et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år.

Går du av med AFP før fylte 65 år får du godskrevet framtidige pensjonspoeng i folketrygden til og med det året du fyller 64 år. Dette kalles ofte for folketrygdberegnet AFP.

AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år

Er du over 65 år, er det to alternative beregningsmåter for AFP:

1. AFP beregnet som en folketrygdberegnet AFP
2. AFP beregnet som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor.

Merk: Har du rett til begge, får du den høyeste.

Hvis du har full opptjening utgjør tjenestepensjonsordningen AFP som regel 66 prosent av sluttlønnen. Full opptjening er til sammen 30 års medlemstid – i full stilling – i offentlige tjenestepensjonsordninger. Har du mindre enn 30 års medlemstid blir pensjonen forholdsmessig redusert.

Ved uttak av AFP i offentlig sektor vil pensjonen i de fleste tilfeller bli redusert hvis du har arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Da det er forskjellige regler gjeldende for statlig og kommunal sektor, bør du kontakte tjenestepensjonsordningen for å høre nærmere hvilke regler som gjelder for deg.

Vær oppmerksom på at reglene over gjelder for de som er født i 1962 eller tidligere.

For offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere er AFP et livsvarig påslag til alderspensjonen.

Ny offentlig AFP kan tas ut fleksibelt og fritt kunne kombineres med fortsatt arbeid.

Tjenestepensjon – arbeidsgivers sparing

Det finnes ulike typer sparing for arbeidsgivere, som alle går inn under samlebegrepet tjenestepensjon. Her er en oversikt over hva du bør være oppmerksom på:

Innskuddspensjon

Dette er den vanligste pensjonstypen, der arbeidsgiver setter inn en prosentandel av lønnen din hvert år.

• Kan tidligst tas ut fra fylte 62 år.
• Er ikke livsvarig, og betales vanligvis ut over 10-15 år.
• Årlig innskudd skal minst utgjøre to prosent av lønn opptil 12G.
• I dag kan arbeidsgiver velge å spare opptil syv prosent av lønn mellom 0-7,1G, og maksimalt 25,1 prosent av lønn mellom 7,1-12G.

Denne økningen i tillatte sparesatser gjør det mulig for arbeidsgiver å gi de ansatte en svært god pensjonsordning, men her vil man være avhengig av hvor god pensjonsavtale arbeidsgiver velger å gi sine ansatte.

Du kan altså selv påvirke størrelsen på pensjonen ved å bestemme hvor og hvordan pengene skal plasseres. Velger du en investeringsprofil med høy aksjeandel, vil du kunne få en høyere avkastning. Merk at en høy aksjeandel også medfører større risiko for at du i perioder kan oppleve negativ avkastning. Valget du tar vil altså kunne få mye å si for din fremtidige pensjon.

Ytelsespensjon

Denne pensjonssparingen skiller seg fra innskuddspensjon ved at du får en prosentandel av lønnen din fra du blir pensjonist og livet ut. Prosentandelen ligger vanligvis mellom 60 og 66 prosent av lønnen din, inkludert en teoretisk alderspensjon fra folketrygden, beregnet etter gamle regler. Denne er med andre ord noe helt annet enn hva du faktisk kan forvente å få fra folketrygden.

Det som er viktig å vite om ytelsespensjon er at denne ikke innebærer noen garanti for total ytelsesnivå. For å ha såkalt «full opptjening» kreves at man ved 67 år har minst 30 års medlemskap i full stilling. Har du færre år enn 30 år, vil pensjonen bli beregnet forholdsmessig.

Hva skjer med pensjonen ved …

Sykemelding

Pensjonsopptjeningen gjennom jobben fortsetter som vanlig, ettersom sykepenger, arbeidsavklaringspenger, og uføretrygd likestilles med arbeidsinntekt når det gjelder pensjonsopptjening.

Jobb bytte

Følg med! Arbeidsgivere opererer med en rekke ulike avtaler, som kan påvirke opptjeningen din. Sett deg inn i hva arbeidsgiver tilbyr av pensjonsavtale, og rådfør deg med eksempelvis fagforeningen din om du lurer på noe. En dårligere pensjonsordning kan eventuelt kompenseres gjennom høyere lønn.

Vær spesielt oppmerksom dersom du bytter jobb fra en AFP-bedrift til en bedrift som ikke har AFP.

Ønske om å gå av tidligere

Sjekk om du har AFP-ordning, og hvilke regler som gjelder. Uten AFP kan du ta ut pensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år, dersom du har tilstrekkelig opptjening. Du velger selv hvor mye av folketrygden du ønsker å ta ut, men vær bevisst på at utbetalingene beregnes ut fra hva du totalt har tjent i yrkesaktive år. Det betyr at jo tidligere du slutter å jobbe, jo mindre får du i alderspensjon.

Ønske om å jobbe lengre

Du kan jobbe så mye du vil uten at alderspensjonen eller AFP blir redusert på grunn av inntekten. Unntak gjelder ansatte med offentlig tjenestepensjon som er født i 1962 eller tidligere.

Fra og med 2026 er hovedregelen at den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet er 72 år.

Dødsfall – hvem arver pensjonen?

Hvis du eller noen nær deg dør før alderspensjon fra Folketrygden er utbetalt, går oppspart beløp til staten og fellesskapet. Det er heller ingen arv til egne etterlatte av hybrid tjenestepensjon eller AFP.

Har du innskuddspensjon fra arbeidsgiver, vil resterende midler derimot overføres til egne arvinger.