Er virksomheten klar for å bruke kunstig intelligens?

Må vi bruke det? Hva trengs av kompetanse? Kommer KI til å gjøre arbeidsplassen min overflødig? Deter mange spørsmål som dukker opp når kunstig intelligens er tema, og mange synes det er skremmende, kanskje fordi kunnskapsnivået foreløpig er ganske lavt hos de fleste.

Det er det på tide å gjøre noe med, mener Hauge, som har fulgt feltet i mange år. Hun er utdannet sivilingeniør i fysikk, har også tatt businessfag og har lang erfaring fra næringslivet, både som ansatt og konsulent. I dag driver hun for seg selv, mest med å holde foredrag om kunstig intelligens og datadrevet digitalisering. Nå har Hauge også begynt å studere jus, fordi hun ser at juridisk forståelse kommer til å bli svært viktig på dette området i årene som kommer.

– Kunstig intelligens er per i dag først og fremst maskinlæring, og det handler ikke om magi, men matematikk, understreker Hauge.

Trenger regulering av kunstig intelligens

Hun er mer redd for at vi mennesker skal skape det komplette kaos ved hjelp av KI, enn at KI skal ta over verden:

– Vi etterlater så mye data, både privat og profesjonelt. Heldigvis er det lovgivning på gang i EU, som Norge vil slutte seg til. Vi trenger å regulere menneskers muligheter til å gjøre dumme ting. Det trengs regulering blant annet for å styrke rettferdig konkurranse, sikre at den enkelte virksomhet har oversikt over egne data, hindre svindel og påvirkning av politiske valg, og sørge for at gjennomsnittsverdier ikke brukes til å ta negativt inngripende, eller diskriminerende avgjørelser på individnivå.

Som eksempel på det siste kan man tenke seg at det fort kan gå feil om KI skal avgjøre om en person skal få sosialstøtte, uten at et menneske har kvalitetssikret resultatet. Det kan være spesielle hensyn som ikke blir tatt med i vurderingen.

– Om du synes GDPR-arbeidet var en hodepine, kommer de nye kravene til oversikt til å bli en migrene. Det er bare å forberede seg, men det er helt nødvendig å ha et regelverk, for å beholde kontrollen.

KI er allerede inne i de fleste bransjer, selv om vi kanskje ikke tenker over det. Det brukes for eksempel til å få ulike data til å «snakke» sammen i et forretningssystem for å kunne yte best mulig service overfor kunder. Generativ KI skaper tekst, bilder, video og liknende, basert på en beskrivelse fra et menneske og enorme datamengder som den kunstige intelligensen er «trent» med. Og et av de mest kjente bruksområdene er automatisering av oppgaver og prosesser. KI-algoritmer kan effektivt utføre en rekke oppgaver som tidligere krevde menneskelig innsats, noe som fører til økt produktivitet og effektivitet.

Mange jobber vil bli annerledes, og de som ikke forholder seg til endring vil få problemer.

Elin Hauge

del

Hva vil du få til?

Så hvordan vil KI påvirke oss fremover, hvordan skal virksomheter forberede seg på bruken av KI? En ting er sikkert: Ledelsen må på banen, eie utviklingen og ta ansvar for sikkerheten.

– Det er svært viktig å ha en forretningsstrategi, for du må vite hva du ønsker å få til. Og du må vite hvilke verktøy du da trenger for å hjelpe kunden, ikke bare kjøpe inn. Tenk på det som et mer moderne verktøy, som en del av utviklingen. Mange jobber vil bli annerledes, og de som ikke forholder seg til endring vil få problemer, mener Hauge.

Hun understreker at det vil bli et stort behov for ny kompetanse fordi rollene endrer seg. Livslang læring blir virkelig en realitet, og det er ikke bare snakk om påfyll, men også omskolering.

– Og vi vil trenge folk. Vi vil ikke ha råd til at folk slutter å jobbe tidlig, og den godt voksne delen av arbeidsstokken må få solide kompetanseløft. Dette er nok ikke samfunnet vårt rigget for ennå, men det må til, sier Hauge.

Allerede her

Hun minner om at vi alle er borti KI i dagliglivet vårt, noe som både kan gjøre det mindre skummelt, men også få oss til å tenke på hvor viktig det er å bruke hodet underveis. Kanskje er det KI som sørger for at akkurat du og ikke en uvedkommende slipper inn på jobben din eller gjør at du får åpnet PC-en om morgenen. Privat bruker mange av oss ansiktsgjenkjenning i stedet for passord. Det er også KI som fikser det. Og jo mer du legger igjen av informasjon om deg selv i sosiale medier, desto mer data er tilgjengelig for selskaper som driver personrettet markedsføring.

Når man snakker om KI, for eksempel innen helse- og omsorg, er mange redde for at roboter skal ta seg av bestemor på sykehjemmet, men det vil fortsatt være arbeid som krever varme hender og menneskelig omsorg.

– Det er heller snakk om å få hjelp til å skape mer effektive systemer, og for eksempel forbedre avlesningen av røntgenbilder. I andre bransjer kan det være å hindre farlige utslipp eller å effektivisere energibruk.

Når det kommer til samspillet mellom menneske og maskin er Elin Hauge opptatt av at verktøykassa må tilpasses egen virksomhet.

– Det må skje på applikasjonsnivå, for eksempel for å gjøre det forretningssystemet du allerede har enda smartere.

Les også: På lag med maskinene

Nye arbeidsplasser

Når kunstig intelligens kan føre til at arbeidsplasser blir borte, skaper det naturlig nok usikkerhet. Slik har det vært hver gang teknologien har gjort store fremskritt. Men så viser det seg at teknologien også gir nye muligheter i arbeidsmarkedet. Det oppstår nye behov. Det kan bety at det er smart å være åpen for å lære noe helt nytt og kanskje bytte beite, eller gjøre en litt annen jobb enn før.

– Cybersikkerhet og design av nye løsninger er eksempler på områder som vil trenge flere folk. Evnen til kritisk tenkning vil bli etterspurt, kommenterer Hauge.

For noen vil egen jobb ikke endre seg så mye, men det vil være behov for å vite noe om hva du kan kreve av andre.

– Du må forstå nok til å være en god innkjøper eller bestiller av tjenester, og da må du vite noe om mulighetene. Har regnskapsføreren din kontroll på dine og andres data? Bruker barnehagen en app der det deles data om barnet ditt, må foreldrene være trygge på at du har kontroll og behandler personopplysninger på en trygg måte.

Som arbeidsgiver trenger du ikke være den som kan det rent tekniske, men du må ha innsikt nok til å ta gode beslutninger, stille krav, se hva som trengs av kompetanse, gjøre gode ansettelser – og som vi har vært inne på: sette deg inn i de nye EU-direktivene som kommer i 2024.

Oversikt og opphavsrett

Elin Hauge understreker at om den eldste delen av arbeidsstokken trenger påfyll for å være attraktive i arbeidslivet, kan de på grunn av erfaring og større forståelse for helheten, ha en styrke når KI skal tas i bruk.

– En ung person som er født med mobilen i hånden, forstår ikke nødvendigvis tilstrekkelig av det store bildet og betydningen av regulering. Dette er et område med stort potensial, men det må brukes med forstand, understreker hun.

Elin Hauge mener opphavsrett kommer til å bli et svært viktig felt i årene som kommer, og at jurister i større grad enn før må ha spesialkompetanse;

– Den nye lovgivningen vil stille krav til transparens rundt opphavsrett, og det blir mange nye problemstillinger. Streikene vi har sett i Hollywood, og reaksjoner på bruk av tekst i KI-sammenheng her hjemme, illustrerer det. Det vil helt sikkert komme flere streiker.

Behov for nerdene

Hauge mener behovet for de faglig sterke «nerdene» kommer til å bli større. For alle kan ikke være gjennomsnittlig gode til alt, og KI krever spesiell kompetanse.

– Vi kommer til å trenge flere hoder og hender i jobb, og vi må utnytte folks ferdigheter. Nerden som fremstår rar og sær for mange, og som kanskje ikke egner seg til kundebehandling, kan være en svært dyktig IT-medarbeider. Noen av de rareste jeg har møtt i arbeidslivet er også de dyktigste. Vi må tenke nytt.

Elin Hauge tror vi kommer til å kave en del de nærmeste par årene, og anbefaler at virksomheter forbereder seg. De må sette seg godt inn i reguleringene som kommer, og sørger for å få oversikt over hvilke data de faktisk sitter på. Bruk av KI må begrunnes i forretningsstrategien, og ha en sterk forankring i toppledelsen.